Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken liten hund; rase - for jente som drive med freestyle?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hahah, ånei, har jeg virkelig misoppfattet betydningen av reservert så sinnsykt? :shocked::lol: omfg.. :icon_redface: Har alltid tenkt på reservert som "njaaa, skal se det an - okda" og sky slik du beskriver her :lol:

Hehe, det er lett for :) Mange som tar den feilen. En som er sky er redd :) De trenger ikke å være redd selv om de ikke er interessert i å hilse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da må jeg slå et lite slag for Phalenen. Tinka syntes virkelig det var kjempegøy, som du sikkert ser på filmen under: Det er altså en lettlært rase med mye fart og morro. Veldig passende stø

Pumi?

Stadaren sier ca 28 cm, så ingenting om at de ikke skal være høyere enn 29, bare så lenge de ligger rundt 28 cm i høye. De kan nok fint være 30 cm eks å likevel holde seg innenfor standaren. En an

Det er en del pelsstell på de små spanielene også, mest på amerikansk, litt mindre på engelsk, sånn jevnt over.

Jeg ville jo sett på papillon/phalene eller sheltie. De var under vurdering når datterbarnet skulle ha seg hund, men hun ville ikke ha papillon/phalene, og jeg ville ikke ha sheltie, så da ble det puddel :P I den grad man kan angre når man har fått verdens beste krøllebølle i hus, så tenker jeg at jeg kanskje ikke skulle ha foreslått puddel så ofte, for nettopp pelsstellet er en evig diskusjon her i huset. Jeg prøvde å advare datterbarnet om at det var mye, men jeg tror det er mer enn hun så for seg, og resultatet av det er at vi stadig vekk har en forholdsvis ustelt pelshund i hus, og det irriterer meg mer enn hva godt er. Det er en del ressursforsvar (på den tobeinte, ikke den firbeinte) inne i bildet også, så det er tidvis ganske høyt volum på diskusjonene om stellet på denne hunden.

Bikkja er sannsynligvis den beste jeg har hatt i hus, men om man ikke er interessert i pelsstell i utgangspunktet, ville jeg ikke kjøpt en pelsstellhund. Det har vært en stor frustrasjons-greie for min del ihvertfall.

Ustelt hund er ikke aktuelt! Så av den grunn er det lite aktuelt med pelsrase for Prinsessen her :ahappy:

Phalene, sheltie, heeler er vel de som ifølge det jeg leser passer best av de rasene som er nevnt.

Noen som vet noe om Manchester-terrier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchesteren er jo nettopp det - en terrier. Så litt mer stri og med litt mer egne meninger enn de andre som er nevnt. Krever litt mer motivasjon fra eier, og kan ha en del jaktinstinkt. Men morsomme og greie hunder da.

Papillon (/Phalene) og sheltie var vel det som umiddelbart slo meg også. Dsg kan kanskje være et alternativ, er et par freestylere som driver med det (et par svenske mestere, bla.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchesteren er jo nettopp det - en terrier. Så litt mer stri og med litt mer egne meninger enn de andre som er nevnt. Krever litt mer motivasjon fra eier, og kan ha en del jaktinstinkt. Men morsomme og greie hunder da.

Papillon (/Phalene) og sheltie var vel det som umiddelbart slo meg også. Dsg kan kanskje være et alternativ, er et par freestylere som driver med det (et par svenske mestere, bla.).

Har tenkt litt på DSG tidligere, men er nå litt skeptisk fordi rasen har blitt litt for poppis og en del forteller om gemytt som ikke er helt bra og at en del ikke er så dresserbare som de annonseres som. Har en med en dsg i familien, og han er snill og aktiv og grei. Men vet ikke om han er veldig dresservillig akkurat…. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på DSG tidligere, men er nå litt skeptisk fordi rasen har blitt litt for poppis og en del forteller om gemytt som ikke er helt bra og at en del ikke er så dresserbare som de annonseres som. Har en med en dsg i familien, og han er snill og aktiv og grei. Men vet ikke om han er veldig dresservillig akkurat…. :ahappy:

Dresserbare vil jeg absolutt si at de er, men kan jo f.eks. ha en del jaktinstinkt, på godt og vondt. Det var en del ymse gemytt for noen år siden, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg nå, uten at jeg er veldig aktiv i rasemiljøet. Men rasen har blitt veldig mye mer populær, og det er klart at det ofte medfører litt ulemper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dsg fortjener en ekstra titt altså :) jeg trener med to stk, og har ei tipse i familien. Veldig treningsvillige alle sammen, lett å motivere, men klart kan det ikke sammenliknes med gjeterhunder. Men er det 4 år til så har dere masse med tid til å kartlegge rasen og finne individer og linjer som passer dere! Ellers trener jeg også med to corgier (husker ikke type med de som kan ha forskjellige farger:p), de er dødskule! Ivrige tipser med mye fart i beina og ivrige på trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått intrykket at det skal være veldig mye bjeffing i de, har lest at de varsler når det kommer folk men det gjør vel de fleste hunder? :) Noen som har erfaring med rasen som vet? :)

Søte ja. Men jeg er generelt skeptisk til spetz…(bjeffing?) .men skal lese om dem. :)

*klipp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått intrykket at det skal være veldig mye bjeffing i de, har lest at de varsler når det kommer folk men det gjør vel de fleste hunder? :) Noen som har erfaring med rasen som vet? :)

Jeg fikk veldig lyst til å treffe den rasen i hvert fall, utfra det jeg leste om den. Også sånn helt uavhengig av Prinsessen min :P:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie var det første som slo meg, ellers ville jeg sjekket ut heeler og papilion/phalene også, selv om de kanskje er litt mindre enn det du vil ha. Cavalier kanskje også? Boston terrier? Dansk svensk gårdshund? Pincher?

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

Om du tror dsg er for tung å dressere så er ikke bt noe ihvertfall. Det er hund med egne meninger, ihvertfall de jeg kjenner til. Ellers har de vel noe allergi og hd, men friskere enn mange andre kortsnuter?

Er vel minst en oppdretter her på forumet som sikkert kan komme med litt input.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du tror dsg er for tung å dressere så er ikke bt noe ihvertfall. Det er hund med egne meninger, ihvertfall de jeg kjenner til. Ellers har de vel noe allergi og hd, men friskere enn mange andre kortsnuter?

Er vel minst en oppdretter her på forumet som sikkert kan komme med litt input.

Jeg TROR ikke så mye. Jeg har ingen erfaring selv med noen av de rasene - så jeg spør. Og gjengir de "inntrykk" jeg har fått via andre, men de trenger jo ikke være riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler også at sheltien kan være et alternativ. Jeg har jo litt erfaring med rasen etter noen måneder med Luna. Vi har faktisk begynt med litt freestyle trening og det virker som om hun liker det veldig godt, ihvertfall mye lettere å motivere der enn i lydighet (dette har dog mye med fører å gjøre altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Boston terrier liker jeg sett utenfra, men vet nada om dem. Hvor lette er de å trene/dressere? Sykdommer på rasen?

De finnes, men ja det er mange som blir syke så cavalier er nok ikke det sikreste kortet mtp frisk lengelevende hund... Hvor forutsigbart det er og finne friske individer om man bare leter etter riktig oppdretter og linjer aner jeg ikke, så det får evt noen andre svare på.

Boston terrier er en relativt frisk rase så vidt jeg vet iallefall. Kjenner ikke fryktelig mange, men de slår meg som relativt lettrente. Ikke noe bruksemne eller noe som kanskje holder så lenge oppover i klassene i lydighet feks, men på gøyale ting og triks og slikt så virker de mer enn kapable. Små klovner :) fysisk så finnes det jo en del forskjeller fra små spinkle til store klumpette og mye i mellom samt veldig inntrykt til litt lengde på snuten. En nabo her har feks en passe kraftig langbeint sak med litt størrelse på og den er bare nydelig, og sikkert midt i blinken til både kosehund og lange turer etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sheltie må jo være det perfekte valget. SPesielt ettersom du har Collie fra før. De rasene fungerer (i alle fall i mitt tilfelle, og de andre jeg har vært borti) utmerket sammen. Samme "språk" og samme aktivitetsnivå. Min erfaring med Sheltien er at den er livlig, morsom (mi har mye mer "humor" enn Collien min har :P ). I tilegg er det en stor hund i lite format. De tåler mye, har stor utholdenhet og elsker å trene å være med der det skjer. Så lenge de får være sammen med deg, er livet stort sett veldig topp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ser flere har nevnt det og jeg tenkte også Sheltie.

DSG opplever jeg som fullt trenbar, men kanskje litt for mye for en 9 åring. De trenger litt fastere hånd de jeg har møtt på min vei som instruktør. Men hun har jo en famillie rundt som kan hjelpe :) Men mye hund, som vil MEGET mye av de jeg har hatt på kurs iallefall. Jeg har syntes de var dritkule små hunder etter "min" smak og det jeg liker av galskap :P

Norsk Buhund tispe? Men da er du på lyd igjen, og litt mer jaktlyst enn Sheltiene. Kanskje litt større enn hun/dere vil ha? Men samtidig en hund som kan trekke på ski/bære kløv o.l.

Ellers de gruppe 9 rasene som alt er nevnt: puddel, phalene, Papillon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår også et slag for sheltie her :) Høres ut som at den hadde passet perfekt!

Papillon er også et godt valg, men de skal ikke overstige 5 kg, og da må man jo vurdere hvorvidt en papillon på alt fra 1,5-5 kg er "stor nok". Jeg personlig tror sheltien er hakket mer robust og dermed ennå bedre egnet til en som ikke er voksen. Flere av de papillons jeg kjenner etterhvert er veldig snille, gode hunder. MEN de er litt "pysete". For å forklare det: min f.eks. hyler fort om noen får litt av tåen hennes i klem eller om jeg grer så det lugger bittelitt. :P Alle er nok ikke sånn, men det kan jo være en sånn forsvaremekanisme nettopp pga størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det cavalierer som ikke får hjertesvikt (eller syringomyeli) innen 5-års alder?? Har hatt en ung hund med hjertesvikt en gang og vil ikke ha reprise om det kan unngås...

Uten hjertesvikt, ja - der følges avlsanbefalingene relativt greit. Litt ekstra nøye på langtlevende linjer og kjøpe etter voksne foreldre, gjerne eldre hanhunder og tispe på minst 4 år, så er man forholdsvistrygg på hjertebiten. Syringomyelia - not so much. Dvs det er en drøss med friske cavalierer som ikke har, eller ikke påvirkes av syringomyelia, men det tas for lite hensyn til, det mriscannes ikke nok, det er ikke kartlagt nok til at man engang kan snakke om "syringomyeliafrie linjer". Desverre.

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Signerer denne! Elsker rasen og kunne godt tenke meg å ha en slik. Mange med portis har löwchen som "mawskothund". MEN en löwchen er gjerne litt mer "stri" enn f.eks. en sheltie slik jeg opplever dem. De har litt terrieraktig gemytt til tider synes jeg. Eller - de er ofte steintøffe og uredde. Men skikkelig morsomme, klovnete hunder med masse fart, energi og læringsvilje. Og klart - det er pelsstell med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser flere har nevnt det og jeg tenkte også Sheltie.

DSG opplever jeg som fullt trenbar, men kanskje litt for mye for en 9 åring. De trenger litt fastere hånd de jeg har møtt på min vei som instruktør. Men hun har jo en famillie rundt som kan hjelpe :) Men mye hund, som vil MEGET mye av de jeg har hatt på kurs iallefall. Jeg har syntes de var dritkule små hunder etter "min" smak og det jeg liker av galskap :P

Norsk Buhund tispe? Men da er du på lyd igjen, og litt mer jaktlyst enn Sheltiene. Kanskje litt større enn hun/dere vil ha? Men samtidig en hund som kan trekke på ski/bære kløv o.l.

Ellers de gruppe 9 rasene som alt er nevnt: puddel, phalene, Papillon.

DSG har jeg slått helt fra meg.

Buhund blir litt mer lyd og størrelse enn det vi ser etter. Vi har jo store hunder i huset, så denne gangen er størrelsen en viktig del av valget.

Hva med lundehund? Så slår du et slag for en utrydningstruet rase også.

De jeg har møtt har vært veldig trivelige individer, med futt og fart og humor.

Nei - det rapporteres om altfor mye sykdom nå, og de jeg har truffet har ikke "gått hjem" hos meg. Skal jeg ha en norsk rase blir det i så fall buhund. En gang i verden.

Jeg slår også et slag for sheltie her :) Høres ut som at den hadde passet perfekt!

Papillon er også et godt valg, men de skal ikke overstige 5 kg, og da må man jo vurdere hvorvidt en papillon på alt fra 1,5-5 kg er "stor nok". Jeg personlig tror sheltien er hakket mer robust og dermed ennå bedre egnet til en som ikke er voksen. Flere av de papillons jeg kjenner etterhvert er veldig snille, gode hunder. MEN de er litt "pysete". For å forklare det: min f.eks. hyler fort om noen får litt av tåen hennes i klem eller om jeg grer så det lugger bittelitt. :P Alle er nok ikke sånn, men det kan jo være en sånn forsvaremekanisme nettopp pga størrelsen.

Ja størrelsen er en sak…og den må ikke blir for liten. Ikke minst fordi vi er en ganske "røff" familie motorisk, så en hund må tåle litt.

Uten hjertesvikt, ja - der følges avlsanbefalingene relativt greit. Litt ekstra nøye på langtlevende linjer og kjøpe etter voksne foreldre, gjerne eldre hanhunder og tispe på minst 4 år, så er man forholdsvistrygg på hjertebiten. Syringomyelia - not so much. Dvs det er en drøss med friske cavalierer som ikke har, eller ikke påvirkes av syringomyelia, men det tas for lite hensyn til, det mriscannes ikke nok, det er ikke kartlagt nok til at man engang kan snakke om "syringomyeliafrie linjer". Desverre.

Pelsstell var uaktuelt? Jeg har nemlig virkelig fått øya opp for løwchen etter å ha møtt noen regelmessig. Herlige små sjarmtroll som virker relativt enkle å trene med. :wub:

Har aldri møtt løwchen noen gang :icon_redface: Så vet nada om dem.

Men pelsstel må være av begrenset art. Litt napping og børsting fikser jeg lett på en liten hund, men klipping og føning osv er ikke aktuelt. Ikke minst fordi hunden skal brukes av datterbarn og ikke av meg selv primært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet noe om Manchester-terrier?

Venninna mi har en. Dritkul bikkje som trikser som fyyyyyyy. Er så lett og spensig at den klarer alt mulig, hoppe på rygg, gjennom armer etc. Høyt aktivitetsnivå uten at den blir ubehagelig som en BC / større hund, mao en god av/påknapp. Krever en del arbeid ifht passering av andre hunder og å få den til en bra hund ila unghundstiden - men ikke noe veldig mye mer enn en vanlig hund slik jeg ser det. Man må bare vite hvilke felter det er snakk om. Utrolig knyttet til eiern sin, men elsker fremmede. Har en del jakt i seg så må trenes nøye på innkalling for å kunne være båndfri. Mynde-tempo når den først løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri møtt løwchen noen gang :icon_redface: Så vet nada om dem.

Men pelsstel må være av begrenset art. Litt napping og børsting fikser jeg lett på en liten hund, men klipping og føning osv er ikke aktuelt. Ikke minst fordi hunden skal brukes av datterbarn og ikke av meg selv primært.

Har ikke satt meg noe særlig inn i pelsstellet, men børsting blir det jo, samt barbering av bakparten om den skal holdes rasetypisk. De jeg har vært borti bor sammen med dobberman og har ingen problemer med å være med på samme turer og sånt. Jeg ser for meg at pelsen kan være slitsom i mildvær på vinterstid med tanke på snøballer, men eiern sier det ikke er noe problem, bruker showshine i pelsen så er det visst greit.

Kan jo være en rase å titte på hvertfall? Blide små sprettballer, noe lyd i noen, men veldig menneskekjære og søte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om lundehund nevnes, så bør vel shibaen nevnes også? :P Ei i Sverige har konkurrert freestyle og heelwork to music med sin, men har vel kommet like langt med sin yngre Heeler, både fordi det gjerne er lettere med hund nr 2 og fordi den nok er lettere å trene med. :) Om dere vil ha en morsom utfordring, kjøp shiba! :D

Jeg syns Cairn Terriere er råkule og fryktelig søte, men de er jo terriere.. Schipperkene er det vel en del lyd i? Jeg tenkte sheltie med en gang i alle fall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...