Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket yrke passer til meg?


Mari
 Share

Recommended Posts

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Sosiologi er jo bare svadafag *dukke* :P Har noen studiepoeng sosiologi fra NTNU, men gikk over til bachelor i psykologi her i Tromsø og DET er vitenskap! Der lærer du skikkelige ting som er basert på ordentlig vitenskapelig fakta og du kan være med å finne ny kunnskap (ikke bare synse og føle som jeg har inntrykk av at sosiologer gjør). Kan det bli bedre? :D Man kan gå videre på master og forske videre om man vil, eller man kan jobbe som konsulent, rådgiver etc. Det er et teoretisk tungt fag, men det er UTROLIG interessant. Her i Tromsø er studiet veldig bredt og generelt, så man kan lære mye forskjellig. I Trondheim tror jeg bacheloren og de ulike masterne er VELDIG bra! Ei studievenninne av meg tok mastern på NTNU og jobber på Høgskolen nå, jeg kan sette deg i kontakt med henne, om du vil?

Jeg kjenner deg jo ikke så godt, så jeg vet ikke hva du vil passe til eller egne deg til, men jeg har som andre inntrykk av at du er empatisk, smart, god til å formulere deg og kunnskapssugen. Det er egenskaper man trenger for å studere på universitetet. Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey! Jeg er utdannet grafisk designer og stortrives i byggevare! Finn din nærmeste Maxbo!

Neida, bare tull. Jeg vet ikke selv hva jeg vil bli når jeg blir stor jeg. Jeg bare vet at det er uaktuelt å tilbringe 8t , 5 dager i uka med noe jeg ikke liker, så den dagen jeg blir lei byggevare er jeg fucked. Hvordan vet folk hva de vil bli liksom?

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Lærer :aww:

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Ikke barneskole, men u-skole. Pr i dag kan du ta en årsenhet i et annet fag og et år på PPU og være kvalifisert til å bli faglærer i to fag. Du kan også ta sos-ped og dermed jobbe litt mer på individnivå i forhold til elever med litt vanskelige forhold rundt seg. Tror du hadde passet glimdrende i skolen jeg :aww: Vi kan snakke litt mer om det på tur en gang, lettere å forklare og svare på spm da enn i en tråd :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

Jaaa, jeg vet, og jeg håper jeg ikke hørtes alt for bestemt ut. Sier det med et glimt i øyet og skrev i full fart. Men tjo, kennelblind, jepp! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Pfft.. Har funnet ut at jeg er en enkel sjel, som trives rundt enkle sjeler jeg :P

Jeg fikk også lyst til å foreslå lærer ( typ: videregående), men så kom jeg på at lærerene visstnok har blitt motvillige paragrafryttere og skjemaskrivere, og jeg vet ikke om jeg unner deg det. Med mindre du liker det da.

Jeg vet bare at de jeg kjenner som har vært lærere noen år er frustrerte pga skjemaveldet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Jeg tror enkelte, særlig fra realfag, får grillet inn litt for mye svada om SV- og HF-fag til å kunne tas seriøs når de uttaler seg om disse fagene. Eia er utdannet sosiolog. Selvsagt mener han ikke at det er en "liksomvitenskap", og det var ikke mange fra programmet hans som var sosiologer. Det var vel kun Willy Pedersen, og han er en særs fornuftig kar som driver god samfunnsforskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

Dessverre kvalifiserer ikke kunsthistorie lengre til didaktikk. Det er i hvert fall tatt bort fra PPU i Bergen, jeg vet ikke hvordan det er ellers. Jeg er usikker på om krimonologi i seg selv gir opptatt til samfunnsfagdidaktikk, de har blitt ganske strenge (skal helst ha statsvitenskap eller sosiologi), men skal ikke si noe sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Er ikke sosionom utdanningen jeg snakker om, men sosiologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadde egnet deg veldig godt som lærer for ungdom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... :D

Men Mari; hva interesserer du deg for? Hva engasjerer deg? Hvordan vil du at arbeidslivet ditt skal se ut? Vil di jobbe regelmessig eller er du fleksibel? Hvor viktig er fritid for deg? Hvor opptatt er du av å skille yrkesliv og privatliv? Vil du jobbe selvstendig eller i team? Er du praktiker eller teoretiker, pedagog eller forsker som type? Foreslår at du griper dette an på samme måte som når du skal vurdere hunderase: hvem er du, hva har du å tilby og hvordan skal jobben tilpasses livet ditt? Når du har noen mer konkrete kriterier er det lettere å pense inn på yrkesveier.

Og når du sier "et par år" på skole..? Så er det bokstavelig talt et par år, eller er du åpen for et helt masterløp?

Ps: samfunnsviterne får stadig større innpass i yrkeslivet - BRA! Men det er usannsynlig mange av dere, fordelt på ulike grener, så det krever gode selgerevner for å håve inn de gode jobbene...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i skolen eller i fengsel etter endt utdannelse. Enkelte steder går man første året sammen med de som skal bli sosionomer og barnevernspedagoger. Man har også felles fagforbund med dem :D Utannelsen er veldig spennende med både pedagogikk, psykologi, medisin og samfunnsfag integrert. De fleste vernepleierhøgskoler har en atferdsanalytisk vinkling.

Barne- og ungdomsarbeider blir man etter en utdannelse på vidergående nivå. Deres yrkestittel blir ofte miljøarbeider. Selv om de ofte jobber innen det samme som en vernepleier, er det gjerne forskjeller innen ansvar og ikke minst lønn.

De fleste avdelingslederne i boliger for mennesker med utviklingshemming er vernepleiere.

Jeg tok spesialpedagogikk etter ti år som vernepleier og er nå lærer i grunnskolen i en spesialklasse for barn med autisme. Veldig morsomt og hektisk. Det er fint å jobbe i skolen med tanke på feriene og det å alltid jobbe målretta og aktivt, men det er en svært hektisk hverdag :)

Vernepleierutdannelsen er den eneste av alle mine studeringsforsøk jeg virkelig likte og gjennomførte med bra resultat fordi det var så spennende. Spespedden gikk også bra, men det var egentlig mest for å gjøre noe fornuftig mens jeg var hjemme med Ia. Den utdannelsen fikk jeg ikke bruk for før jeg søkte lærerjobb :)

Nå har jeg tittelen adjunkt med opprykk og en god inntekt. Miljøarbeiderne hos oss tjener veldig dårlig. Helt skammelig og jeg snakker aldri om hvor mye jeg tjener på jobb :icon_redface:

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Jeg likte heller ikke barn før jeg fikk mine egne. Egentlig likte jeg vel bare mine også, sånn på privaten :lol: Men etter noen år som mamma, kan man jo forholde seg til barn. Tror den profesjonelle tilnærmingen også hjelper på eventuell usikkerhet i forhold til "klientgruppen".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Jau. Vi trenger vel ikke å ta diskusjonen i denne tråden, men jeg syns generelt folk fra realfag, psykologi, og medisin kunne tatt seg en bolle, og hvis de vil uttale seg om sosiologi og andre samfunnsfag, sette seg litt inn i hva det går ut på. Fagkritikken, fra Eia, Bjørn Vassnes og andre, kan delvis være berettiget, men altfor mange misforstår hva kritikken går ut på, det er ikke en kritikk av samfunnsfagene som sådan, men enkelte retninger innenfor disse fagene. Eia kritiserer sosiologien som sosiolog, og det er der han er interessant, fordi den type kritikk er produktiv og viktig. Hjernevask syns jeg var mislykket, fordi det ble lagt for mye vekt på splid mellom samfunnsfagene og naturvitenskapene. Ikke at det er en uinteressant diskusjon, men forskjellen "de to kulturene" har en tendens til å bli overdrevet, og da blir diskusjonen lite givende.

Så er det et spørsmål om vi utdanner for mange samfunnsvitere her til lands. Det kan nok stemme, men det er vel heller et problem med utdanningssystemet, og ikke med fagene. Det har blitt slik at bachelor knapt er verdt noe, fordi det er noe "alle" har. Man må helst ha master, men når flere og flere har master vil flere og flere ikke få arbeid som er direkte relatert til det de er utdannet i. Fortsetter det får vi amerikanske tilstander, med masse PhD-utdannede folk utenfor arbeidslivet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på lærer. Å være lærer på VGS f.eks. må da være ganske forskjellig sammenlignet med å være lærer på barneskolen? Så selv om du i utgangspunktet ikke liker barn, kanskje du kan synes at det er kjekt å jobbe med ungdommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...