Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Sosiologi er jo bare svadafag *dukke* :P Har noen studiepoeng sosiologi fra NTNU, men gikk over til bachelor i psykologi her i Tromsø og DET er vitenskap! Der lærer du skikkelige ting som er basert på ordentlig vitenskapelig fakta og du kan være med å finne ny kunnskap (ikke bare synse og føle som jeg har inntrykk av at sosiologer gjør). Kan det bli bedre? :D Man kan gå videre på master og forske videre om man vil, eller man kan jobbe som konsulent, rådgiver etc. Det er et teoretisk tungt fag, men det er UTROLIG interessant. Her i Tromsø er studiet veldig bredt og generelt, så man kan lære mye forskjellig. I Trondheim tror jeg bacheloren og de ulike masterne er VELDIG bra! Ei studievenninne av meg tok mastern på NTNU og jobber på Høgskolen nå, jeg kan sette deg i kontakt med henne, om du vil?

Jeg kjenner deg jo ikke så godt, så jeg vet ikke hva du vil passe til eller egne deg til, men jeg har som andre inntrykk av at du er empatisk, smart, god til å formulere deg og kunnskapssugen. Det er egenskaper man trenger for å studere på universitetet. Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Skrevet

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

  • Like 1
Skrevet

Hey! Jeg er utdannet grafisk designer og stortrives i byggevare! Finn din nærmeste Maxbo!

Neida, bare tull. Jeg vet ikke selv hva jeg vil bli når jeg blir stor jeg. Jeg bare vet at det er uaktuelt å tilbringe 8t , 5 dager i uka med noe jeg ikke liker, så den dagen jeg blir lei byggevare er jeg fucked. Hvordan vet folk hva de vil bli liksom?

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Skrevet

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Lærer :aww:

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Ikke barneskole, men u-skole. Pr i dag kan du ta en årsenhet i et annet fag og et år på PPU og være kvalifisert til å bli faglærer i to fag. Du kan også ta sos-ped og dermed jobbe litt mer på individnivå i forhold til elever med litt vanskelige forhold rundt seg. Tror du hadde passet glimdrende i skolen jeg :aww: Vi kan snakke litt mer om det på tur en gang, lettere å forklare og svare på spm da enn i en tråd :)

  • Like 2
Skrevet

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

Jaaa, jeg vet, og jeg håper jeg ikke hørtes alt for bestemt ut. Sier det med et glimt i øyet og skrev i full fart. Men tjo, kennelblind, jepp! :P

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Pfft.. Har funnet ut at jeg er en enkel sjel, som trives rundt enkle sjeler jeg :P

Jeg fikk også lyst til å foreslå lærer ( typ: videregående), men så kom jeg på at lærerene visstnok har blitt motvillige paragrafryttere og skjemaskrivere, og jeg vet ikke om jeg unner deg det. Med mindre du liker det da.

Jeg vet bare at de jeg kjenner som har vært lærere noen år er frustrerte pga skjemaveldet...

Skrevet

Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Jeg tror enkelte, særlig fra realfag, får grillet inn litt for mye svada om SV- og HF-fag til å kunne tas seriøs når de uttaler seg om disse fagene. Eia er utdannet sosiolog. Selvsagt mener han ikke at det er en "liksomvitenskap", og det var ikke mange fra programmet hans som var sosiologer. Det var vel kun Willy Pedersen, og han er en særs fornuftig kar som driver god samfunnsforskning.

Skrevet

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

Dessverre kvalifiserer ikke kunsthistorie lengre til didaktikk. Det er i hvert fall tatt bort fra PPU i Bergen, jeg vet ikke hvordan det er ellers. Jeg er usikker på om krimonologi i seg selv gir opptatt til samfunnsfagdidaktikk, de har blitt ganske strenge (skal helst ha statsvitenskap eller sosiologi), men skal ikke si noe sikkert.

Skrevet

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Skrevet

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Er ikke sosionom utdanningen jeg snakker om, men sosiologi.

Skrevet

Blir du ikke sosionom av å studere sosiologi... æh :P Da var det bare begrepsconfusion, hva man nå kaller sosiologi-studenter var det jeg mente :P

Skrevet

Ha ha - jeg prøvde testen for morro skyld…..

Og fikk vite at jeg burde bli lege…. :P:lol::D

Greit å vite! :):drool:

jeg ble tekniske Thea :aww: deretter servicefokuserte simen og naturnære nora :lol: føler jeg er alle jeg da :aww:

OT :aww:

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadde egnet deg veldig godt som lærer for ungdom.

  • Like 3
Skrevet

Blir du ikke sosionom av å studere sosiologi... æh :P Da var det bare begrepsconfusion, hva man nå kaller sosiologi-studenter var det jeg mente :P

Det er to veldig forskjellige ting. En som studerer sosiologi blir sosiolog.

Skrevet

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... :D

Men Mari; hva interesserer du deg for? Hva engasjerer deg? Hvordan vil du at arbeidslivet ditt skal se ut? Vil di jobbe regelmessig eller er du fleksibel? Hvor viktig er fritid for deg? Hvor opptatt er du av å skille yrkesliv og privatliv? Vil du jobbe selvstendig eller i team? Er du praktiker eller teoretiker, pedagog eller forsker som type? Foreslår at du griper dette an på samme måte som når du skal vurdere hunderase: hvem er du, hva har du å tilby og hvordan skal jobben tilpasses livet ditt? Når du har noen mer konkrete kriterier er det lettere å pense inn på yrkesveier.

Og når du sier "et par år" på skole..? Så er det bokstavelig talt et par år, eller er du åpen for et helt masterløp?

Ps: samfunnsviterne får stadig større innpass i yrkeslivet - BRA! Men det er usannsynlig mange av dere, fordelt på ulike grener, så det krever gode selgerevner for å håve inn de gode jobbene...

  • Like 3
Skrevet

Det er to veldig forskjellige ting. En som studerer sosiologi blir sosiolog.

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Skrevet

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i skolen eller i fengsel etter endt utdannelse. Enkelte steder går man første året sammen med de som skal bli sosionomer og barnevernspedagoger. Man har også felles fagforbund med dem :D Utannelsen er veldig spennende med både pedagogikk, psykologi, medisin og samfunnsfag integrert. De fleste vernepleierhøgskoler har en atferdsanalytisk vinkling.

Barne- og ungdomsarbeider blir man etter en utdannelse på vidergående nivå. Deres yrkestittel blir ofte miljøarbeider. Selv om de ofte jobber innen det samme som en vernepleier, er det gjerne forskjeller innen ansvar og ikke minst lønn.

De fleste avdelingslederne i boliger for mennesker med utviklingshemming er vernepleiere.

Jeg tok spesialpedagogikk etter ti år som vernepleier og er nå lærer i grunnskolen i en spesialklasse for barn med autisme. Veldig morsomt og hektisk. Det er fint å jobbe i skolen med tanke på feriene og det å alltid jobbe målretta og aktivt, men det er en svært hektisk hverdag :)

Vernepleierutdannelsen er den eneste av alle mine studeringsforsøk jeg virkelig likte og gjennomførte med bra resultat fordi det var så spennende. Spespedden gikk også bra, men det var egentlig mest for å gjøre noe fornuftig mens jeg var hjemme med Ia. Den utdannelsen fikk jeg ikke bruk for før jeg søkte lærerjobb :)

Nå har jeg tittelen adjunkt med opprykk og en god inntekt. Miljøarbeiderne hos oss tjener veldig dårlig. Helt skammelig og jeg snakker aldri om hvor mye jeg tjener på jobb :icon_redface:

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Jeg likte heller ikke barn før jeg fikk mine egne. Egentlig likte jeg vel bare mine også, sånn på privaten :lol: Men etter noen år som mamma, kan man jo forholde seg til barn. Tror den profesjonelle tilnærmingen også hjelper på eventuell usikkerhet i forhold til "klientgruppen".

  • Like 3
Skrevet

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Jau. Vi trenger vel ikke å ta diskusjonen i denne tråden, men jeg syns generelt folk fra realfag, psykologi, og medisin kunne tatt seg en bolle, og hvis de vil uttale seg om sosiologi og andre samfunnsfag, sette seg litt inn i hva det går ut på. Fagkritikken, fra Eia, Bjørn Vassnes og andre, kan delvis være berettiget, men altfor mange misforstår hva kritikken går ut på, det er ikke en kritikk av samfunnsfagene som sådan, men enkelte retninger innenfor disse fagene. Eia kritiserer sosiologien som sosiolog, og det er der han er interessant, fordi den type kritikk er produktiv og viktig. Hjernevask syns jeg var mislykket, fordi det ble lagt for mye vekt på splid mellom samfunnsfagene og naturvitenskapene. Ikke at det er en uinteressant diskusjon, men forskjellen "de to kulturene" har en tendens til å bli overdrevet, og da blir diskusjonen lite givende.

Så er det et spørsmål om vi utdanner for mange samfunnsvitere her til lands. Det kan nok stemme, men det er vel heller et problem med utdanningssystemet, og ikke med fagene. Det har blitt slik at bachelor knapt er verdt noe, fordi det er noe "alle" har. Man må helst ha master, men når flere og flere har master vil flere og flere ikke få arbeid som er direkte relatert til det de er utdannet i. Fortsetter det får vi amerikanske tilstander, med masse PhD-utdannede folk utenfor arbeidslivet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også på lærer. Å være lærer på VGS f.eks. må da være ganske forskjellig sammenlignet med å være lærer på barneskolen? Så selv om du i utgangspunktet ikke liker barn, kanskje du kan synes at det er kjekt å jobbe med ungdommer?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...