Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Sosiologi er jo bare svadafag *dukke* :P Har noen studiepoeng sosiologi fra NTNU, men gikk over til bachelor i psykologi her i Tromsø og DET er vitenskap! Der lærer du skikkelige ting som er basert på ordentlig vitenskapelig fakta og du kan være med å finne ny kunnskap (ikke bare synse og føle som jeg har inntrykk av at sosiologer gjør). Kan det bli bedre? :D Man kan gå videre på master og forske videre om man vil, eller man kan jobbe som konsulent, rådgiver etc. Det er et teoretisk tungt fag, men det er UTROLIG interessant. Her i Tromsø er studiet veldig bredt og generelt, så man kan lære mye forskjellig. I Trondheim tror jeg bacheloren og de ulike masterne er VELDIG bra! Ei studievenninne av meg tok mastern på NTNU og jobber på Høgskolen nå, jeg kan sette deg i kontakt med henne, om du vil?

Jeg kjenner deg jo ikke så godt, så jeg vet ikke hva du vil passe til eller egne deg til, men jeg har som andre inntrykk av at du er empatisk, smart, god til å formulere deg og kunnskapssugen. Det er egenskaper man trenger for å studere på universitetet. Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Skrevet

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

  • Like 1
Skrevet

Hey! Jeg er utdannet grafisk designer og stortrives i byggevare! Finn din nærmeste Maxbo!

Neida, bare tull. Jeg vet ikke selv hva jeg vil bli når jeg blir stor jeg. Jeg bare vet at det er uaktuelt å tilbringe 8t , 5 dager i uka med noe jeg ikke liker, så den dagen jeg blir lei byggevare er jeg fucked. Hvordan vet folk hva de vil bli liksom?

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Skrevet

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Lærer :aww:

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Ikke barneskole, men u-skole. Pr i dag kan du ta en årsenhet i et annet fag og et år på PPU og være kvalifisert til å bli faglærer i to fag. Du kan også ta sos-ped og dermed jobbe litt mer på individnivå i forhold til elever med litt vanskelige forhold rundt seg. Tror du hadde passet glimdrende i skolen jeg :aww: Vi kan snakke litt mer om det på tur en gang, lettere å forklare og svare på spm da enn i en tråd :)

  • Like 2
Skrevet

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

Jaaa, jeg vet, og jeg håper jeg ikke hørtes alt for bestemt ut. Sier det med et glimt i øyet og skrev i full fart. Men tjo, kennelblind, jepp! :P

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Pfft.. Har funnet ut at jeg er en enkel sjel, som trives rundt enkle sjeler jeg :P

Jeg fikk også lyst til å foreslå lærer ( typ: videregående), men så kom jeg på at lærerene visstnok har blitt motvillige paragrafryttere og skjemaskrivere, og jeg vet ikke om jeg unner deg det. Med mindre du liker det da.

Jeg vet bare at de jeg kjenner som har vært lærere noen år er frustrerte pga skjemaveldet...

Skrevet

Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Jeg tror enkelte, særlig fra realfag, får grillet inn litt for mye svada om SV- og HF-fag til å kunne tas seriøs når de uttaler seg om disse fagene. Eia er utdannet sosiolog. Selvsagt mener han ikke at det er en "liksomvitenskap", og det var ikke mange fra programmet hans som var sosiologer. Det var vel kun Willy Pedersen, og han er en særs fornuftig kar som driver god samfunnsforskning.

Skrevet

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

Dessverre kvalifiserer ikke kunsthistorie lengre til didaktikk. Det er i hvert fall tatt bort fra PPU i Bergen, jeg vet ikke hvordan det er ellers. Jeg er usikker på om krimonologi i seg selv gir opptatt til samfunnsfagdidaktikk, de har blitt ganske strenge (skal helst ha statsvitenskap eller sosiologi), men skal ikke si noe sikkert.

Skrevet

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Skrevet

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Er ikke sosionom utdanningen jeg snakker om, men sosiologi.

Skrevet

Blir du ikke sosionom av å studere sosiologi... æh :P Da var det bare begrepsconfusion, hva man nå kaller sosiologi-studenter var det jeg mente :P

Skrevet

Ha ha - jeg prøvde testen for morro skyld…..

Og fikk vite at jeg burde bli lege…. :P:lol::D

Greit å vite! :):drool:

jeg ble tekniske Thea :aww: deretter servicefokuserte simen og naturnære nora :lol: føler jeg er alle jeg da :aww:

OT :aww:

Skrevet

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadde egnet deg veldig godt som lærer for ungdom.

  • Like 3
Skrevet

Blir du ikke sosionom av å studere sosiologi... æh :P Da var det bare begrepsconfusion, hva man nå kaller sosiologi-studenter var det jeg mente :P

Det er to veldig forskjellige ting. En som studerer sosiologi blir sosiolog.

Skrevet

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... :D

Men Mari; hva interesserer du deg for? Hva engasjerer deg? Hvordan vil du at arbeidslivet ditt skal se ut? Vil di jobbe regelmessig eller er du fleksibel? Hvor viktig er fritid for deg? Hvor opptatt er du av å skille yrkesliv og privatliv? Vil du jobbe selvstendig eller i team? Er du praktiker eller teoretiker, pedagog eller forsker som type? Foreslår at du griper dette an på samme måte som når du skal vurdere hunderase: hvem er du, hva har du å tilby og hvordan skal jobben tilpasses livet ditt? Når du har noen mer konkrete kriterier er det lettere å pense inn på yrkesveier.

Og når du sier "et par år" på skole..? Så er det bokstavelig talt et par år, eller er du åpen for et helt masterløp?

Ps: samfunnsviterne får stadig større innpass i yrkeslivet - BRA! Men det er usannsynlig mange av dere, fordelt på ulike grener, så det krever gode selgerevner for å håve inn de gode jobbene...

  • Like 3
Skrevet

Det er to veldig forskjellige ting. En som studerer sosiologi blir sosiolog.

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Skrevet

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i skolen eller i fengsel etter endt utdannelse. Enkelte steder går man første året sammen med de som skal bli sosionomer og barnevernspedagoger. Man har også felles fagforbund med dem :D Utannelsen er veldig spennende med både pedagogikk, psykologi, medisin og samfunnsfag integrert. De fleste vernepleierhøgskoler har en atferdsanalytisk vinkling.

Barne- og ungdomsarbeider blir man etter en utdannelse på vidergående nivå. Deres yrkestittel blir ofte miljøarbeider. Selv om de ofte jobber innen det samme som en vernepleier, er det gjerne forskjeller innen ansvar og ikke minst lønn.

De fleste avdelingslederne i boliger for mennesker med utviklingshemming er vernepleiere.

Jeg tok spesialpedagogikk etter ti år som vernepleier og er nå lærer i grunnskolen i en spesialklasse for barn med autisme. Veldig morsomt og hektisk. Det er fint å jobbe i skolen med tanke på feriene og det å alltid jobbe målretta og aktivt, men det er en svært hektisk hverdag :)

Vernepleierutdannelsen er den eneste av alle mine studeringsforsøk jeg virkelig likte og gjennomførte med bra resultat fordi det var så spennende. Spespedden gikk også bra, men det var egentlig mest for å gjøre noe fornuftig mens jeg var hjemme med Ia. Den utdannelsen fikk jeg ikke bruk for før jeg søkte lærerjobb :)

Nå har jeg tittelen adjunkt med opprykk og en god inntekt. Miljøarbeiderne hos oss tjener veldig dårlig. Helt skammelig og jeg snakker aldri om hvor mye jeg tjener på jobb :icon_redface:

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Jeg likte heller ikke barn før jeg fikk mine egne. Egentlig likte jeg vel bare mine også, sånn på privaten :lol: Men etter noen år som mamma, kan man jo forholde seg til barn. Tror den profesjonelle tilnærmingen også hjelper på eventuell usikkerhet i forhold til "klientgruppen".

  • Like 3
Skrevet

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Jau. Vi trenger vel ikke å ta diskusjonen i denne tråden, men jeg syns generelt folk fra realfag, psykologi, og medisin kunne tatt seg en bolle, og hvis de vil uttale seg om sosiologi og andre samfunnsfag, sette seg litt inn i hva det går ut på. Fagkritikken, fra Eia, Bjørn Vassnes og andre, kan delvis være berettiget, men altfor mange misforstår hva kritikken går ut på, det er ikke en kritikk av samfunnsfagene som sådan, men enkelte retninger innenfor disse fagene. Eia kritiserer sosiologien som sosiolog, og det er der han er interessant, fordi den type kritikk er produktiv og viktig. Hjernevask syns jeg var mislykket, fordi det ble lagt for mye vekt på splid mellom samfunnsfagene og naturvitenskapene. Ikke at det er en uinteressant diskusjon, men forskjellen "de to kulturene" har en tendens til å bli overdrevet, og da blir diskusjonen lite givende.

Så er det et spørsmål om vi utdanner for mange samfunnsvitere her til lands. Det kan nok stemme, men det er vel heller et problem med utdanningssystemet, og ikke med fagene. Det har blitt slik at bachelor knapt er verdt noe, fordi det er noe "alle" har. Man må helst ha master, men når flere og flere har master vil flere og flere ikke få arbeid som er direkte relatert til det de er utdannet i. Fortsetter det får vi amerikanske tilstander, med masse PhD-utdannede folk utenfor arbeidslivet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også på lærer. Å være lærer på VGS f.eks. må da være ganske forskjellig sammenlignet med å være lærer på barneskolen? Så selv om du i utgangspunktet ikke liker barn, kanskje du kan synes at det er kjekt å jobbe med ungdommer?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...