Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd eller sele i sporet - erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått en del spor (nbf - menneskespor) med Cairnen min og har alltid brukt sele fordi jeg tenkte at belastningen på kroppen skulle bli jevn. Er en skikkelig halvnome sele.

Men har i det siste begynt å trene med et NRH lag - for Airedalen min skal trenes mot å bli redningshund. Og der går samtlige spor med halsbånd - et bredt et selvsagt. Politiet gjør jo det samme..

Mye enklere da. Man slipper styret med sele osv..

Jeg merker og at det er lettere å få nesa ned enn med selen, spesielt når lina kommer ut etter høyre forben. Og det kan virke som om hundene blir ivrigere i sporet - både Cairnen og Airedalen faktisk.

Hva er erfaringene til dere derute? Er det noen bakdeler med å gå spor i halsbånd? Vil det påvirke gå pent i bånd innlæringa? Airedalen min er ganske ung..

Skrevet

Merkelig jeg har selv vært aktiv i NRH og da brukte vi bestandig seler i spor. Bringkobbel i runderingen. Jeg brukte seler i sporet og hunden min som er veldig glad i spor ble spinn vill når selene kom på for hun forbindet det med noe positivt. Jeg har aldri hørt eller sett noen som har gått spor med halsbånd

  • Like 1
Skrevet

Har heller aldri sett noen bruke halsbånd .. unntatt på akkurat polithunder og da synes jeg der ser slitsomt ut for hunden altså - med mindre den sporer i slakk line.

Skrevet

Brukte selv sele i mange år, men har nå det sise året gått over til kun halsbånd. Trent med NRH selv og i den DIO´en jeg trente gikk det i begge deler, både halsbånd og sele :)

Skrevet

Mine hunder har kun brukt sele, noe som jeg synes har fungert greit. Men på en hund har det tatt litt tid å finne den "riktige" selen.

Nå vet jeg ikke altså, men ser jo for meg at spesielt på hunder som vil fort fremover, vil få mer belastning på nakke ved bruk av halsbånd. :)

Skrevet

Har man en hund som henger frem i sporet så høres det ufattelig slitsomt ut uansett, om man bruker sele eller halsbånd. Men belastningen og komforten for hunden er i hvert fall betydelig bedre med sele. Lærer man hunden å gå spor "som folk" så spiller det ingen rolle om man bruker halsbånd eller sele. Jeg starter innlæringa med böttcher-sele (enkel sele med festepunkt under magen på hunden), og går over til halsbånd etter hvert, når den ønskede sporadferden er godt etablert.

Guest Gråtass
Skrevet

Sporer med halsbånd både i innlæring og når det har blitt en etablert adferd. Men går ipo-spor så hunden lærer å gå rolig i sporet med slakk line, det funker i alt terreng også. Bruker vanlig stumt halsbånd.

  • 2 months later...
Skrevet

Jeg sverger til sele når vi går spor (blodspor). Føler selv at hunden har bedre driv i spore da og ikke føler seg så "fengslet" som me halsbånd. For vår del kan det jo kanskje driv viljen ha noe og gjøre med at viss det jobbes har vi alltid brukt sele så det er jo noe dyret er vandt til

  • 4 weeks later...
Skrevet

Kan jo legge til en ting til og det er at hunder som går veldig dypt i sporet ofte sliter med å finne seler som faktisk gir frie luftveier hvis hunden trekker litt. Eldste min gikk med sele men jeg slet etter hvert med en sykt høyt tempo og drag i linen. Dette fikk jeg ikke bort med selen og jeg fant heller aldri en selen som ga han nok luft følte jeg. Ikke mange steg tilbake, hev på halsbånd, gikk IPO spor og brukte mye gjenstander og godbiter. Hunden er mye mye bedre og har fortsatt et litt for stort drag i linen av og til men den gode kontakten jeg har men han gjennom halsbåndet gjør at jeg enkelt får han til å roe ned uten å påføre han ubehag eller frustrasjon. :) Begynte også med IPO spor og halsbånd på yngste jenta fra starten av og hun fikk en helt annet spormønster og sporadferd med denne innlæringen. Gkk rolig, behagelig og veldig nøye samtidig som det var lett å lære henne til å øke tempoet betraktelig når jeg har behov for det.

  • Like 1
  • 10 months later...
Skrevet

Vet om flere som sporer i halsbånd, også i høyeste klasse i bruks. Tror dette handler mer om smak og hva som fungerer best på hunden enn hva en bør og ikke bør gjøre fordi de andre gjør sånn og slik.

Jeg sporer i sele, men det er fordi det passer min hund best. Han har en vanvittig trøkk framover.

Skrevet

Jeg har sele på min når han går spor! Jeg utsetter han aldri for slitasje på halsen for der er han svært følsom. Min går aldri med slak line i spor da.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hunder er veldig forskjellig og går forskjellig spor. Også tror jeg det er litt monkey see monkey do opplegg også. Mange gjør det de ser andre gjør. Så noen miljøer bruker alle sele uten å tenke noe mer over det, og andre miljøer bruker alle halsbånd uten å tenke mer over det. Jeg foretrekker sele med feste under til min.

Skrevet

Foretrekker sele og har brukt det i både redningen og nbf-spor. Har variert mellom halvnome og helnome og synes det er individuelt hva som passer til hver enkelt hund. For meg er det viktig at de har god bevegelsesfrihet og ikke noe som strammer eller klemmer rundt halsområdet.

Skrevet

Må bruke sele ellers så kveles hunden (sa noen litt ivrig? :P ) De jeg har gått spor sammen fra NRH har alltid brukt sele men det er vel forskjellige preferanser blant folk der som ellers :)

Skrevet

Vet ikke hvorfor noen tror en kveler hunden når en sporer i halsbånd. For de som bruker det har et bredt halsbånd og legger fortsatt sporlina under brystet/det ene beinet til huden, slik at " presset" blir nedover ( på lik line som oss som fester sporlina under ). De aller fleste bruker nok sele, men jeg ser ikke noe galt i å bruke halsbånd om det er det som fungerer best.

Skrevet

Jeg bruker i hovedsak sele i sportreningen. Får jeg en oppgave i teigsøk, feks. oppsøk fra gjenstand så bruker jeg halsbånd. Jeg har en hund så må gå spor uansett (forhåpentligvis snart godkjent redningshund) og ønsker ikke at hun skal være avhengig av sele :)

Skrevet

Bruker sele primært, men er så innarbeidet at halsbånd er ikke noe problem. Jeg vil ha litt drag i linen og går for det meste i skau der linene kan feste seg, jeg kam snuble o.l. Så jeg tenker at det er snillere mot hunden fysisk å gå i sele.

Jeg har brukt forsjellige seler alt etter hva hunden trives med, jeg har en som går dypt og har dermed en sele som er festet under buken og dem andre går naturlig litt høyere med nesen og trives og fungerer best i nome.

Skrevet

Har skrevet før her i tråden, men siden sist har jeg testet om bikkja sporer med halsbånd - og det gjør han. Da "spør" han riktignok med jevne mellomrom om det er dette vi vil, men sporet gås. Jeg synes det er pyton med halsbåndet for jeg synes det hindrer hunden. Han går alltid med drag i lina, og jeg synes det draget er en viktig del av å "lese" hunden under sporingen, man merker øyeblikkelig om sporet er blitt "sterkere" eller "svakere" bare ved å kjenne de små endringene i draget, små endringer som man ikke kan se på hunden. Med halsbånd så føles det som at man virkelig hindrer hunden, han får jo ikke frie hodebevegelser med en line hengende der, og det føles veldig ukomfortabelt med langline på halsbåndet.

Videre er det ikke å komme fra at sporselen møtes med enorm lykke, da vet han hva som er i vente!

  • Like 1
Skrevet

Jeg trenger også i NRH og her bruker folk forskjellig, noen bruker sele og noen bruker halsbånd. Jeg bruker sele, selv om jeg har testet at hun også kan spore i halsbånd. Jeg bruker bare en helt enkel billig y-sele og fester båndet under.

Jeg tenker på de fysiske belastningene det kanskje vil gi å spore i halsbånd og så synes jeg det å ta på sporselen er med på å gi oss gode rutiner før sporet startes. For meg brukes halsbåndet kun til "transport" og jeg vil ikke at hun skal dra i det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...