Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest minnerike øyeblikk


HHC
 Share

Recommended Posts

Med Ani så har jeg mange gode minner fra utstillingsringen, men det aller største var nok de 14 dagene i slutten av august begynnelsen av september 2011. Ani hadde akkurat blitt 2 år, og vi skulle reise til Nederland på Europavinnerutstillingen. Det var nesten så jeg vurderte å bli hjemme å stille på Drammen Travbane for å forsøke oss på championatene istedet.. men avgårde dro vi. Og så viste det seg at Ani trakk det lengste strået og ble EW-11 forran sin erkerival den meget flotte russiske hannen Semper Ante High Hope for dommer Natalia Nekrosienne. Super happy reiste jeg hjemover for å svinge, satte meg i bilen og reiste til NKK Rogaland, jeg var helt alene fra Østlandet og kjente ingen, litt stusselig og regnet hadde bøttet ned, så gressmatta føltes som et svømmebasseng. Allikevel klarte Ani å plaske seg vei i vannet og bli beste hannhund med CERT og CACIB og dermed norsk, dansk, svensk og nordisk champion for dommer Gøran Bodegård. Jeg var helt i ørska, men det var ikke slutt enda. Han sopet med seg BIRet og senere BIG3 for Terje Lindstrøm. Dagen etter var det liten utstilling i regi av Schnauzer Bouvierklubben Ani klinket til med nok ett BIR, og hold dere fast.. BEST IN SHOW for dommer Marit Sunde!!! Helgen deretter hadde jeg meldt på dobbeltutstillingen i Moss, fordi vi jo egentlig var på jakt etter CERT.. Jeg vurderte litt å ikke reise, men så var det jo så hyggelig reisefølge så jeg ble med allikevel.. Suksessen fortsatte og Ani ble BIR og BIG2 for dommer Zorica Salievic på lørdag.. Og så ble det søndag... Ani ble igjen BIR og BIG 1 for Dagmar Klein, supernervepirrende i BIS finale, men Ani viste seg som han aldri hadde gjort. Alle ble sendt ut i oppsamlingsringen igjen og en og en ble ropt inn. de 3 første ble plassert og vi stod der sammen med flere flotte hunder, deriblandt en lekker Akita, jeg hadde løftet opp Ani og var på vei til buret da De ropte opp Dvergpinscher som BEST IN SHOW!!! Denne gangen for Fransico Cochetti.

EW-11 NO DK SE NORD CH, BIG3, BIG2, BIG1 og 2 x BIS på to uker.. :hyper::hyper::hyper:

367792_orig.jpg6917613_orig.jpg389421.jpg?3197811242_orig.jpg9409985_orig.jpg

Beklager store bilder... :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

2. Norsk Vinner 2012 NKK Lillestrømm

705081_10152257384925464_140219911_o.jpg

3. BIS på kooikerspesialen søndag som var 08.06.13, og tispen som ble BIM på NKK Lillestrøm over her, ble også BIM på spesialen.

945123_10152939518535602_1552395229_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det helt klart største var når Santos ble Best in show på akita og american akita klubb sine utstillinger på Lillehammer ifjor.

Vi hadde gått igjennom hele 2011 med bedritne resultater, og var egentlig dritt lei utstilling og vurderte å slutte.

Tenkte vi skulle prøve Santos litt da før vi ga oss helt, en hund vi faktisk ble prakka på. :P

Men etter 7 valpeshow, hadde han 6xBIR, flere big plasseringer og da disse TO best in show plasseringene på samme dag.

Jeg fløy hele veien hjem og inn på legevakten pga forbrenning, haha. :D

526765_10151757746550468_2015658794_n.jp

Men jeg har også en 2.beste tispe plassering på Sasha.

Hun var 11mnd, det var påmeldt 16tisper, og lille frøkna mi ble 2. beste tispe forran både nucher og alt, hehe. :D Som dengang ganske ny i gamet var det veldig stort. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på voldsomt mange utstillinger, men forrige helg ble Dalmatineren min Norsk Champion i Sandefjord. Det festlige er at jeg ikke fikk det med meg før jeg var ute av ringen :D Jeg visste jo ikke at certet gikk til han fordi den andre hunden var internasjonal champion.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som jeg må nevne:

1. Min og Birk sin første utstilling. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Regnet med at det ikke kom til å gå så supert, så hadde jo ikke satt meg inn i konkurranseklassesystemet :P Det ente med at jeg og Birk ble dyttet inn og ut av ringen etterhvert som vi vant ting og tang, og resultatet ble da BIR og cert på vår første utstilling :D Når vi kom til gruppefinalen var jeg så utslitt at en erfaren utstiller viste han da, vi ble ikke plassert der.

2. Nkk-utstillinga i Drammen 2013. En litt uvirkelig dag. Sterk konkurranse (ikke mange hunder, men noen av de peneste shibaene jeg vet om), og jeg regnet ikke med noe superpremiering på Lexi akkurat. Men hun klinket jo til hun :D Når jeg sto der med CK'en og hadde vunnet åpen klasse var jeg mer enn fornøyd, og når Kiyomi her inne sa "nå går dere inn og slår championstispa" lo jeg bare av henne :lol: Noen minutter senere sto jeg plutselig med BIM-sløyfa i hånda og vårt første Cacib, vi slo jo faktisk championtispa. En helt merkelig følelse!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

Å. Det skjedde en venninne av meg og, bare før bedømmingen. Hun var på NKK I tromsø og gikk lydighet den ene dagen, og skulle stille ut den andre. Så henger hun på røykehjørnet den første dagen, og så spør ei av de andre damene der hvaslags hund hun har.. Det skjer jo ofte egentlig, for hun har en langhåret hollender. Dagen etterpå står hun som dommer i ringen og skal dømme han... Det ble bri, cert og cacib i god konkurranse med seg selv det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jo flere minnerike minner, vanskelig å velge det MEST minnerike, så jeg nevner noen ulike.

1) Da Denali ble N UCH, min første CH (tidligere hunder har vært for store for standarden)

2) Frekes BIS på første valpeshow med STRÅLENDE kritikk og mange veldig entusiastiske kommentarer fra dommeren. Det var veldig moro :)

3) Freke som ble BIG1 på første utstilling i JK, 9 mnd gammel.

4) Det var også temmelig minnerikt det mageplasket jeg gjorde i gjørmehullet på en stor int i Sverige i fjor, også det med Freke. Som endte opp med flat rød, mye latter rundt ringen og i ringen (blant annet fra megselv) og kommentarer om supert temperament på bikkja ;)

5) WDS 2012 hvor Freke ble 3. beste Jr hann. Hele turen var jo en opplevelse i segselv.

6) Fjellbris som klarte å vise bevegelsene sine ganske bra og fikk kommentarer på god muskelkodisjon på sin 2. utstilling (har slitt litt med bundet trav på henne i utstillingslina). Resultatene var ikke så viktig, men hun fikk CK og R.CERT så de var jo supre de også :)

så må jeg jo nesten bare nevne Rim, riktignok aldri stilt av meg. Men hun er "min" valp (altså fra mitt oppdrett) og det er bare så supermoro at hun gjør det så bra i ringen! :D gjorde det helt fantastisk som valp og fortsetter å gjøre det helt vannvittig bra som junior.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er så mange!

Men kanskje mest når vi skulle stille for dommer Arne Foss som kan være en nokså hard dommer.

Enya var bare valpen enda, og kom i tillegg fra vårt aller første kull - Jeg visste også at langt bak på linja lå en av Arne`s egne hunder, så jeg hadde ganske nøyaktig 10 000 sommerfugler i magen! Da Enya kom på bordet la hun en labb på hånda hans, og han smelta helt mens han sto å kyssa henne i ansiktet og fortalte meg hvor vakker hun var og hun kom til å vinne stort og mye :wub::D

Vi endte opp med BIR valp, og senere BIG 2. DET var en kanondag, det! :D :D

240004_10151027354306968_407336957_o.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er min utstillingskarriere bare en helg lang, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så bra! Og jeg garanterer at denne helga går inn i kategorien minnerike øyeblikk :P

CK x2, Cert x2, BIM, BIR og BIG2 på Tavis to første utstillingsdager :D

1004020_10200459217947178_122856941_n.jp

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har ikke bilder fra mine beste minner - og det er jo ett par stykker.

1. Når min første groenendael ble BIS2 på spesialutstillingen i Moss i 1994. Aldri før eller siden har det vært så mange belgere påmeldt til spesialutstilling, og Bonita ble BIR og BIS2 (at hun året etter også ble BIR på hovedutstillingen var jo bare bonus)

2. Når Noah's pappa - Akeron of Sundown Dancers ble BIS på Skedsmohallen. Da gråt jeg. (han ble BIS2 dagen etter)

3. ...og når samme pappa'n ble BIS veteran på NKK Stavanger med juniorhandler hengende i snøret. Da hadde jeg gåsehud.

....og jeg har flere altså, det var f.eks. ganske spesielt når 9 måneder gamle Imagecopy Dancing Engine vant gruppa på Hellerud ene dagen og ble BIG2 andre dagen. Det er noe spesielt med de man har oppdrettet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke stilt så mye men:

  • Amigo sin første utstilling hvor han ble BIR husker jeg veldig godt. (at vi rotet oss bort i BIS trenger vi ikke nevne)
    post-1164-0-52789200-1372756366.jpg
  • Da Dirk ble 4.BIG på NKK Hamar oktober 2012
    Det å være med i BIG var utrolig morsomt og minnerik opplevelse.
    post-1164-0-38221800-1372756426.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...