Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da blir det mest sansynlig tur til Thailand på meg og familien til jul ;)

Det blir da første gang jeg reiser ifra den lille søte pelsdotten min for mer en en helg, for jeg skal være borte it hele 3 uker.

Flere familier som er venner av oss har sagt at de kan passe han, noe som jeg er veldig glad for siden jeg er opptatt av at han har det bra og er hos noen han kjenner, men samtidig ikke blir helt "uavhengig" hvis det gir noe mening.

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Gjerne fortell hvordan du opplevde det å reise, og hvordan det var nor du kom hjem til valpen/hunden igjen :)

Håper på svar..

Skrevet

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.
Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

  • Like 1
Skrevet

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg satte bort Chilli i nesten tre uker til SiriE her inne. Og SiriE fikk lov til å trene (hun deltok til og med på sonenmesterskapet med Chilli) og generelt gjøre hva hun måtte ønske, da jeg stolte på henne og vet vi tenker relativt likt når det kommer til trening og hundehold. Og det gikk kjempefint. Hun var helt seg selv når vi møttes igjen, og alt var som normalt. Og nøler ikke med å gjøre det igjen :)

Nå har jeg et ganske avslappet forhold til å reise fra hunden, da jeg syns det er veldig behagelig med skikkelig hundefri ferie :) og føler jeg trenger det også.

  • Like 1
Skrevet

Nå studerer jeg i utlandet mens hundene bor hjemme hos familie i Norge, så det blir ikke helt det samme. Gjensynsgleden er i alle fall STOR, og det er jo koselig. :ahappy: Har også sendt fra meg hunder på kennel noen ganger, og det har gått helt fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Min setter-berte bor hos oppdretter så lenge jeg er indisponert pga sykehus- innleggelser og operasjoner. De tok imot henne i påska oc skal ha henne til nærmere jul. Hun hadde ikke glemt meg da jeg traff henne etter to mnd -ble ekstatisk av glede og lå pal m hodet sitt i fanget mitt de to timene jeg var på besøk.

Skrevet

Jeg skal la valpen min være hjemme hos min mor i to uker i sommer. Skal på lang fjelltur så bare eldste bikkja som kan være med. Jeg tror det kommer til å gå fint men er litt bekymra for vekta hennes. Liker ikke tanken på at hun kommer til å vokse mye i løpet av den tiden heller..

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke noe problem med å reise på turer uten hunden min. Jeg synes faktisk det er litt godt med hundefri innimellom. Sist jeg var borte fra han var det bare 3 dager, men det var verdt det, for jeg hadde det veldig fint der jeg var. Så jeg er ikke noe hønemor når det gjelder å sette bort hunden. Han var også på kennel en ukes tid, hvor han storkoste seg og jeg hentet hjem en veldig sliten hund den gangen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.

Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

Da er jeg kanskje litt like deg der ;)

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

Haha, ja han er født i august så da har han jo bodd hos oss i et år når vi reiser :P Han pleier å bli veldig glad når han ser oss, om vi har vært borte lenge eller ikke. Det er vel kanskje sunt med en pause fra hverandre iblandt..

Skrevet

Jeg er ikke noe særlig glad i å reise fra bikkjene. Jeg ville ha med kompis på ferie tur til hjemlandet til samboeren min i fjor sommer. Siden vi skulle være på besøk der i to uker. Men jeg ble kraftig nedstemt. De første dagene synes jeg var forferdelige og dro med meg mobilen over alt i tilefelle noe skulle skje med han. Men så ble det helt ok, og jeg koste meg veldig. Rart å ikke ha noen som vi MÅ hjem til og sånn.. Gjensynsgleden var stor :)

Vi drar nok uten i år også... Hjelp.

  • Like 1
Skrevet

Vi passet en setter for noen venner, der skulle reise langt vekke..... Vi ble enige om, hvilke regler der gjaldt for hunden, noenlunde oppleg mht rutiner vedrørende mat med videre. Vi koste oss, hunden ble fort en del av familien, men rørende var det å se gjensynsgleden med eieren..

Da de var på vei ut døren med bur, skåler og annet stash, snudde han og løp til meg, danset lidt, logret og fulgte da med sin familie.... :wub: Som om, han bare nett skulle si takk...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...