Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min vakre skogkatt, Maane, reiste til oppdretter på guttebesøk i vår, for hun ville låne henne i oppdrettet sitt. Hannkatten var en flott sølvspottet skogkatt, men Maane likte han ikke og bare freste. Hun kom hjem igjen og siden hun fortsatt var i løp holdt vi henne inne. Maane liker å være ute, og viste tydelige tegn på at hun ville ut. En dag oppdaget jeg at hun var ute, og ikke hadde hun tenkt til å komme inn heller. Hun ble borte i to dager før hun kom tilbake.

Vi tenkte hun hadde funnet seg en kjekkas i nabolaget, men håpet at hun ikke var drektig. For et par uker siden begynte hun å få mage, og i går kveld skjønte jeg at noe var på gang. Hydra lå hos henne hele dagen (det bruker de å gjøre, men det er lenge siden sist, og de lå hele dagen uten å flytte seg), og løftet jeg opp Hydra ville hun bare tilbake til kassa og Maane. Hun pustet litt raskt i går kveld, men siden det ikke skjedde noe mer la jeg meg ca klokken ett. Klokka seks måtte jeg på do, og da møtte Maane meg i trappa. Hun virket så normal man kan være før fødsel, så jeg la meg igjen. Da jeg sto opp klokka ti møtte hun meg igjen i trappa, og nå kunne jeg se at hun hadde veer. Mellom halv elleve og elleve kom første kattunge, og halv tolv var alle ute :) Det ble fire stk, men en døde raskt. Det ser ut til at det er to jenter og en gutt, og jentene er ganske sikkert sølvskilpadder. De kommer til å bli lekre når de blir store! Min favorittfarge på katt :) Gutten er også sølv :)

Kattungene var ikke ønsket, men veldig velkomne :)

Det er bare å tinge på kattene nå, de er leveringsklare om 12 uker ;) Om de blir halvparten så gode og snille som Maane blir de helt fantastiske :)

Maane og Hydra i går (Maane er tanta til Hydra)

DSC_7348_zpsa22792eb.jpg

Første som ble født, ei jente:)

DSC_7358_zpsd90004ad.jpg

Hydra hjelper til og vasker den som er født mens neste er på vei ut

DSC_7362_zpsde374755.jpg

Jente og gutt

DSC_7365_zps4d34225a.jpg

DSC_7370_zpse4007db8.jpg

Isak får se

DSC_7373_zps4e229b58.jpg

Nummer tre, ei jente

78367854-e78e-41e2-a283-b2f01bbbc71f_zps

DSC_7374_zpsc70b0b34.jpg

DSC_7382_zps4134f61e.jpg

  • Like 3
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min vakre skogkatt, Maane, reiste til oppdretter på guttebesøk i vår, for hun ville låne henne i oppdrettet sitt. Hannkatten var en flott sølvspottet skogkatt, men Maane likte han ikke og bare freste.

Den hvite la seg inntil Bris her en dag Og slik skulle den mørke sove

Håper det Maane koser seg med barna og bryr seg ingenting om at Isak stikker hodet ned i esken og lukter og slikker. Men med en gang hun hører en av de andre kattene blir hun på vakt. Hun ser opp til

Posted Images

Skrevet

Ååh skjønne små! Jeg digger Maane. hun er den flotteste norske skogkatten jeg har sett :wub::wub:

Takk! Hun er veldig vakker ja, til og med folk som ikke liker katter liker henne :D

Her er det noen flere bilder fra fødselen og etterpå :)

Isak får hilse på :)

IMG_4837_zps87adac7b.jpg

IMG_4838_zpsc8586758.jpg

IMG_4849_zpsc65ad251.jpg

IMG_4851_zps3934ab01.jpg

Skrevet

Her er jentene, de skal helst ha fra samme pupp ;) Gutten er liten og har ikke lagt på seg det første døgnet, så jeg passer på å hjelpe han med å finne pupp og støtte han opp om han ikke rekker helt opp. Han veier bare 56 gram :/

Gutten

DSC_7413_zpseb54c279.jpg

DSC_7416_zps8e67fd62.jpg

Jenta, som ble født først :) Hun her kommer til å bli så fiiiin! :)

Bris lukter på

DSC_7423_zps465f2974.jpg

Her er noen bilder av forskjellige sølvskilpadder (som jenta ovenfor) for de som ikke vet hvordan de ser ut :)

081.jpg

Amethyst9veker3.jpg

266.jpg

  • Like 1
Skrevet

Håper det :D Maane koser seg med barna og bryr seg ingenting om at Isak stikker hodet ned i esken og lukter og slikker. Men med en gang hun hører en av de andre kattene blir hun på vakt. Hun ser opp til hundene, de er heltene hennes :P Jeg tror det begynte da jeg støvsuget for første gang etter jeg fikk henne. Før det var hun redd Isak, og da jeg støvsuget gjemte hun seg bak han i gangen hvor han lå og sov, og etter det har hun elsket han :P

Kattungene er leveringsklare i september, dette må jo bare bli sonenkatter! :D

  • Like 2
Skrevet

Gutten har gått ned to gram siden fødsel, men er allikevel blitt sprekere og til og med begynt å krangle litt om puppen med de andre. Han er ikke så flink til å finne puppen, og om han mister den så er det vanskelig å få han til å spise igjen. Har kjøpt melkeerstatning nå, så får håpe han legger på seg.

Her er største jenta, hun er dobbelt så stor som gutten. Hun sovnet i hånda mi for jeg måtte ta henne ut av kassa siden hun stjal puppen hans hele tiden. Hun er sær, det er bare en pupp som er bra nok for henne, og ligger det noen andre der så krangler hun den til seg :P

DSC_7436_zps486b3a3b.jpg

Her kan dere se hvor liten han er i forhold til henne :/

DSC_7441_zps1bdc5e3b.jpg

  • Like 1
Skrevet

Vi mista gutten i dag :( Å, det er så trist :(

Har flaskefôra han i går, natt og dag tidlig. Rett før jeg reiste opp i sentrum til en avtale begynte han å skrike, akkurat som smertehyl. Det var helt forferdelig å høre på. Han var kald og stiv da jeg kom hjem :(

Hvil i fred lille venn

DSC_7413_zpseb54c279.jpg

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...