Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det slo meg her nå nettopp, da jeg satt og bladde gjennom noen bilder fra en utstilling, og der var det kommentert noe om at SÅNN skal en briard se ut i bevegelse (underforstått i utstillingsringen). Hunden gikk med hodet nedsenket og hadde helt sikkert rasetypiske bevegelser.

Så slår det meg da - hva ER egentlig rasetypiske bevegelser? Vil ikke en hund bevege seg forskjellig ut fra hvilken aktivitet den driver med? Og hvilken type aktivitet er det man faktisk skal illustrere i en utstillingsring?

Kan man si at en type bevegelser er feil i forhold til andre? Som da denne hunden - den beveget seg antakelig slik man liker å se en gjeterhund i arbeid, med blikket fokusert framover og hodet senket slik som når de gjeter. MEN - samme hunden vil antakelig beveg seg annerledes dersom den skal transportere seg selv fra A til B, da "gjeterhundbevegelsene" ikke er energibesparende over lang tid. Jeg ser for meg at hunden under langtransport vil trave med hodet noe mer hevet.

Andre bevegelser vil jo også dukke opp dersom hunden er på vakt - da vil den antakelig gå med hodet mye mer hevet og være mer på alert'en enn om den er på "joggetur"...

Hva er egentlig mest riktig? Min rase er jo både vakt- og gjeterhundtype liksom - er det riktigere at den "gjeter" i ringen enn at den er på alert'en?

Eller er det bare jeg som er langt ute på feil jorde? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser. Dommer jeg var ringsekretær for igår var svært bevisst på dette. Og fikk hundene til å løpe mens han forklarte til publikum hvordan travet til hunden var.

Altså for denne dommeren var det mest ideele da et godt utstrakt trav der hunden utnyttet hele lengden til bena sine og samtidig så avslappet ut der den beinet avgårde. Det var veldig lærerikt å se på kan man si.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

  • Like 2
Skrevet

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser.

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Skrevet

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Litt det samme på fuglehund også ja, for som regel galopperer de jo i søk. Og man vil jo fort se om de holder ut hele dagen eller ikke liksom, de som brukes aktivt i jakt altså.

Skrevet

På mine raser er det veldig lett, og det kan ikke bedømmes i ringen – galopp.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

Jeg tenkte liksom at det var åpenbart at man ikke kunne bedømme hunder som under arbeid skal galoppere, liksom *ler*.

Skrevet (endret)

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Endret av 2ne
Skrevet

Standarden sier at en shiba har "lette og spenstige" bevegelser.

Jeg synes ikke noe er vakrere enn en shiba som traver (har truffet en lyktestolpe her og der mens jeg har gått og beundret dyret mitt), den er på en måte litt som en elegant gaselle uten all den hoppingen og sprettingen.. jeg klarer ikke å beskrive det engang! Men jeg ville nok klart å plukke ut en shiba kun på bevegelsen. Det er så VAKKERT!

Skrevet

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Og det føler jeg at var det dommer igår gikk etter. Han var ganske opptatt av et godt fraspark, og trakk for trippende bakbensbevegelser.

For munsterlander er det litt annerledes:

Jordvinnende, med godt fraspark og lik steglengde foran og
bak. For- og bakben rette og parallelle. Passgang uønsket.
Jordvinnende er ihvertfall for meg en hund som skiller seg litt ut og med sin fremgang i steget. Yaris var for meg en sånn hund, imens Chico gjerne kunne hatt litt mer umf bak steget sitt.
Men igjen, her er det kun trav som omtales regner jeg med, og det har jo lite med jakt sammenheng.
Skrevet

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

Men her står det ikke noe om det er ønsket at de går med hodet høyt eller lavt eller "rett fram" *ler*. Det var litt det jeg hengte meg opp i når det gjaldt den kommentaren - og jeg har sett det på en del andre raser også - folk vil se dem med hodet lavt, framoverretta og ikke stolt kneisende på alerten, liksom :).

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Jeg husker jeg så ei briardtispe en gang - og jeg tenkte at en puddel hadde vært stolt over slike bevegelser, for hun var pike rak foran og ekstremt vinklet bak, og fikk derfor det typiske bevegelsesmønsteret til en puddel - hvilket ikke var helt ønskelig for en briard :lol:.

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Skrevet

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Det gjør jo faktisk det, men hva er "naturlig" høyt kan jo sikkert diskuteres i det blå. Men det står ihvertfall noe om det.

Tror Iver burde lese rasestandarden jeg, sånn som han av og til henger apatisk med hodet sitt :P

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har ganske langt avsnitt om det på utvidete rasestansar på min rase:

! GAIT / MOVEMENT To produce the almost limitless stamina demanded of a working sheepdog in wide open spaces the Kelpie must be perfectly sound, both in construction and movement. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, loose shoulders or restricted movement weaving or plaiting is a serious fault. Movement should be free and tireless and the dog must have the ability to turn suddenly at speed When trotting the feet tend to come closer together at ground level as speed increases but when the dog comes to rest it stands four square.

Drive is a very important breed characteristic, as without it the Kelpie would be useless as a working dog. The dictionary’s definition of “drive” includes the following - “push”, “impel vigorously”, “impel by thrust”.

A high stepping dog or a very fast stepping dog does not have drive. The dogs that move with little, fast steps, not covering much ground at each step, but expending a lot of energy for little result, is flashy and eye catching, but lacks drive (i.e. is not a good mover); neither is the dog that is unwilling to move because he lacks true breed character. The Kelpie should have good reach - he should propel himself forward with long powerful, effortless strides, the source of power and strength being his great, well-muscled hindquarters. The dog should flex his hocks and use his pasterns so that the pads can be seen clearly from behind when he is moving away. It should be a free “fluid” action, never stilted or rolling, but giving the impression that the dog is moving with purpose, ease and strength.

If a dog is to move as a Kelpie should, it must be structurally correct, with the required angulation of shoulder and length of upper arm, good legs and feet, a good turn of stifle, powerful hindquarters and the correct length from withers to pelvis. Added to these ingredients for good action, there must be the will to move. A dog so constructed and motivated should move with the required drive. If these characteristics are missing you will see sloppy, stilted, rolling or hackney action.

In order to assess drive you must see the dog moving sideways on a loose lead. No dog can move correctly if it is strung up on a tight lead with front feet scarcely touching the ground. In the show ring the Kelpie should be gaited at the pace, which best suits the movement of the individual dog. In order to demonstrate his ground-covering abilities he will need to move at a moderate speed, neither too fast (it is not a race around the ring), nor too slowly (he cannot cover ground well at a crawl). He should move purposefully, as if he is really going somewhere. While minor deviations in front and back action may be forgiven in an otherwise good dog, lack of the correct drive can only be viewed as a major fault in a working breed. The Kelpie needs drive to keep going hour after hour when he is working. Without drive the Kelpie cannot work effectively.

It is essential that the Kelpie be perfectly sound, both in construction and movement. The gait is smooth, free and tireless, with the ability to turn suddenly at speed, and as well be capable of the crouching, stealthy movement demanded by its work. Front feet should be cleanly thrust forward without toeing in. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, elbows out, loose shoulders or restricted movement, weaving or plaiting, are serious faults. Standing at rest, however, the legs seen from the front and rear should be “four square”.

Skrevet

Dalmatiner: Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena. Korte skritt og padlende bevegelser er feilaktig.

Så det står egentlig ikke så mye, ingenting om overlinjen eller hodet.

Dalmatineren var jo brukt mye til "coach dog" før, altså at de løp ved siden av hestevognene og passet på, så utholdenhet og effektivitet var jo viktig.

Skrevet

Kan jo ta standarden jeg også.

Saluki: "Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende."

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Whippet: "Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift. Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser."

Igjen, ikke mye å si på dette, men redd det kan overdrives, for eksempel at bakbena skal føres langt innunder kroppen for god fremdrift—man kan spørre seg hvorfor det er viktig for en whippet å ha god fremdrift i trav.
Guest Jonna
Skrevet

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Det er faktisk gjennomgående på mange raser, spesiellt i gruppe 1. Man skal ha de til å strekke seg så ekstremt og "flashy" at de faktisk bruker for mye energi på å sparke bena bakover/overreaching. Bakfoten ender nesten på høyde med hoften i strekken.

Spesiellt på Aussier syns jeg at jeg ser dette ofte, og folk har t.o.m logoer der hunden faktisk viser feil bevegelse og overreach :P

Skrevet

Spennende tema!

På dvergpinscher FCI standard skal de ha parallelle jordvinnende bevegelser. Overlinjen skal være tilnærmet rett i bevegelse.

Alt for mange dvergpinschere har trippende bevegelser bak, kulerygger og symaskin i fronten.. :hmm: Heldigvis har vi også de som virkelig kan bevege seg :)

Amerikanske dvergpinschere derimot skal ha Hackney bevegelser (høye forben og hode bakoverlent) Det er IKKE ønskelig i FCI. Mange unge hunder har bevegelser som tenderer mot hackney, men det setter seg ofte når hunden er ferdig utviklet.

Fant ingen gode bevegelsesbilder i farta, men her en en snutt av Ani og Missy fra Danmark. Disse to hundene beveger seg godt, men som de fleste dvergpinschere kunne i alle fall Ani vært en anelse mer bredbent bak. :huh:

  • Like 1
Skrevet

En hunds bevegelsesmønster er jo avhengig av bygning, og selv om det vil være litt forskjell på en gjeter i arbeid og en gjeter utenfor arbeid så vil jeg jo anta at den typiske bygningen på den aktuelle rasen skaper et vist bevegelsesmønster som da vil være typisk for rasen. Og jeg antar at det som bedømmes iforhold til utstilling er "vanlig gange" Altså ikke gjeting, jakt eller vakt, men rett og slett naturlig bevegelsesmønster. Forøvrig så bør jo en god dommer klare og se, vertfall litt, hvordan en hund beveger seg, uavhengig av om den går med hodet lavt eller høyt.

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Skrevet

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Kan være enig med deg der. Jeg burde avsluttet innlegget mitt med "... men om dette fungerer etter hensikten, kan vel kanskje betviles". Det er ofte vondt å se på bakparten til disse hundene.

Skrevet

Utklipp fra tollerens standard:

"Under arbeid har den en hurtig og rusende arbeidsform med hodet bæres nesten rett ut i nivå med ryggen".

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Skrevet

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Skrevet

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Hehe, ja. Jeg elsker schäferhund som rase - de er noe av det vakreste, mest lojale og fantastiske jeg vet om innenfor hundeverden. Derfor synes jeg det er trist hvordan utviklingen er - og ikke minst ufattelig pinlig med det sirkuset schäferutstillinger er.

Skrevet

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er vel oversatt fra den canadiske standarden:

"At work, the dog has a speeding, rushing action, with the head carried out almost level with the back and heavily-feathered tail in constant motion."

Kanskje "hastig" hadde vært en vel så dekkende oversettelse for både "speeding" og "rushing"? Jeg ser i hvert fall for meg en ivrig, rask, aktiv hund!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...