Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypiske bevegelser


Siri
 Share

Recommended Posts

Det slo meg her nå nettopp, da jeg satt og bladde gjennom noen bilder fra en utstilling, og der var det kommentert noe om at SÅNN skal en briard se ut i bevegelse (underforstått i utstillingsringen). Hunden gikk med hodet nedsenket og hadde helt sikkert rasetypiske bevegelser.

Så slår det meg da - hva ER egentlig rasetypiske bevegelser? Vil ikke en hund bevege seg forskjellig ut fra hvilken aktivitet den driver med? Og hvilken type aktivitet er det man faktisk skal illustrere i en utstillingsring?

Kan man si at en type bevegelser er feil i forhold til andre? Som da denne hunden - den beveget seg antakelig slik man liker å se en gjeterhund i arbeid, med blikket fokusert framover og hodet senket slik som når de gjeter. MEN - samme hunden vil antakelig beveg seg annerledes dersom den skal transportere seg selv fra A til B, da "gjeterhundbevegelsene" ikke er energibesparende over lang tid. Jeg ser for meg at hunden under langtransport vil trave med hodet noe mer hevet.

Andre bevegelser vil jo også dukke opp dersom hunden er på vakt - da vil den antakelig gå med hodet mye mer hevet og være mer på alert'en enn om den er på "joggetur"...

Hva er egentlig mest riktig? Min rase er jo både vakt- og gjeterhundtype liksom - er det riktigere at den "gjeter" i ringen enn at den er på alert'en?

Eller er det bare jeg som er langt ute på feil jorde? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser. Dommer jeg var ringsekretær for igår var svært bevisst på dette. Og fikk hundene til å løpe mens han forklarte til publikum hvordan travet til hunden var.

Altså for denne dommeren var det mest ideele da et godt utstrakt trav der hunden utnyttet hele lengden til bena sine og samtidig så avslappet ut der den beinet avgårde. Det var veldig lærerikt å se på kan man si.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser.

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Litt det samme på fuglehund også ja, for som regel galopperer de jo i søk. Og man vil jo fort se om de holder ut hele dagen eller ikke liksom, de som brukes aktivt i jakt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine raser er det veldig lett, og det kan ikke bedømmes i ringen – galopp.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

Jeg tenkte liksom at det var åpenbart at man ikke kunne bedømme hunder som under arbeid skal galoppere, liksom *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden sier at en shiba har "lette og spenstige" bevegelser.

Jeg synes ikke noe er vakrere enn en shiba som traver (har truffet en lyktestolpe her og der mens jeg har gått og beundret dyret mitt), den er på en måte litt som en elegant gaselle uten all den hoppingen og sprettingen.. jeg klarer ikke å beskrive det engang! Men jeg ville nok klart å plukke ut en shiba kun på bevegelsen. Det er så VAKKERT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Og det føler jeg at var det dommer igår gikk etter. Han var ganske opptatt av et godt fraspark, og trakk for trippende bakbensbevegelser.

For munsterlander er det litt annerledes:

Jordvinnende, med godt fraspark og lik steglengde foran og
bak. For- og bakben rette og parallelle. Passgang uønsket.
Jordvinnende er ihvertfall for meg en hund som skiller seg litt ut og med sin fremgang i steget. Yaris var for meg en sånn hund, imens Chico gjerne kunne hatt litt mer umf bak steget sitt.
Men igjen, her er det kun trav som omtales regner jeg med, og det har jo lite med jakt sammenheng.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

Men her står det ikke noe om det er ønsket at de går med hodet høyt eller lavt eller "rett fram" *ler*. Det var litt det jeg hengte meg opp i når det gjaldt den kommentaren - og jeg har sett det på en del andre raser også - folk vil se dem med hodet lavt, framoverretta og ikke stolt kneisende på alerten, liksom :).

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Jeg husker jeg så ei briardtispe en gang - og jeg tenkte at en puddel hadde vært stolt over slike bevegelser, for hun var pike rak foran og ekstremt vinklet bak, og fikk derfor det typiske bevegelsesmønsteret til en puddel - hvilket ikke var helt ønskelig for en briard :lol:.

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Det gjør jo faktisk det, men hva er "naturlig" høyt kan jo sikkert diskuteres i det blå. Men det står ihvertfall noe om det.

Tror Iver burde lese rasestandarden jeg, sånn som han av og til henger apatisk med hodet sitt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ganske langt avsnitt om det på utvidete rasestansar på min rase:

! GAIT / MOVEMENT To produce the almost limitless stamina demanded of a working sheepdog in wide open spaces the Kelpie must be perfectly sound, both in construction and movement. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, loose shoulders or restricted movement weaving or plaiting is a serious fault. Movement should be free and tireless and the dog must have the ability to turn suddenly at speed When trotting the feet tend to come closer together at ground level as speed increases but when the dog comes to rest it stands four square.

Drive is a very important breed characteristic, as without it the Kelpie would be useless as a working dog. The dictionary’s definition of “drive” includes the following - “push”, “impel vigorously”, “impel by thrust”.

A high stepping dog or a very fast stepping dog does not have drive. The dogs that move with little, fast steps, not covering much ground at each step, but expending a lot of energy for little result, is flashy and eye catching, but lacks drive (i.e. is not a good mover); neither is the dog that is unwilling to move because he lacks true breed character. The Kelpie should have good reach - he should propel himself forward with long powerful, effortless strides, the source of power and strength being his great, well-muscled hindquarters. The dog should flex his hocks and use his pasterns so that the pads can be seen clearly from behind when he is moving away. It should be a free “fluid” action, never stilted or rolling, but giving the impression that the dog is moving with purpose, ease and strength.

If a dog is to move as a Kelpie should, it must be structurally correct, with the required angulation of shoulder and length of upper arm, good legs and feet, a good turn of stifle, powerful hindquarters and the correct length from withers to pelvis. Added to these ingredients for good action, there must be the will to move. A dog so constructed and motivated should move with the required drive. If these characteristics are missing you will see sloppy, stilted, rolling or hackney action.

In order to assess drive you must see the dog moving sideways on a loose lead. No dog can move correctly if it is strung up on a tight lead with front feet scarcely touching the ground. In the show ring the Kelpie should be gaited at the pace, which best suits the movement of the individual dog. In order to demonstrate his ground-covering abilities he will need to move at a moderate speed, neither too fast (it is not a race around the ring), nor too slowly (he cannot cover ground well at a crawl). He should move purposefully, as if he is really going somewhere. While minor deviations in front and back action may be forgiven in an otherwise good dog, lack of the correct drive can only be viewed as a major fault in a working breed. The Kelpie needs drive to keep going hour after hour when he is working. Without drive the Kelpie cannot work effectively.

It is essential that the Kelpie be perfectly sound, both in construction and movement. The gait is smooth, free and tireless, with the ability to turn suddenly at speed, and as well be capable of the crouching, stealthy movement demanded by its work. Front feet should be cleanly thrust forward without toeing in. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, elbows out, loose shoulders or restricted movement, weaving or plaiting, are serious faults. Standing at rest, however, the legs seen from the front and rear should be “four square”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena. Korte skritt og padlende bevegelser er feilaktig.

Så det står egentlig ikke så mye, ingenting om overlinjen eller hodet.

Dalmatineren var jo brukt mye til "coach dog" før, altså at de løp ved siden av hestevognene og passet på, så utholdenhet og effektivitet var jo viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta standarden jeg også.

Saluki: "Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende."

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Whippet: "Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift. Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser."

Igjen, ikke mye å si på dette, men redd det kan overdrives, for eksempel at bakbena skal føres langt innunder kroppen for god fremdrift—man kan spørre seg hvorfor det er viktig for en whippet å ha god fremdrift i trav.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Det er faktisk gjennomgående på mange raser, spesiellt i gruppe 1. Man skal ha de til å strekke seg så ekstremt og "flashy" at de faktisk bruker for mye energi på å sparke bena bakover/overreaching. Bakfoten ender nesten på høyde med hoften i strekken.

Spesiellt på Aussier syns jeg at jeg ser dette ofte, og folk har t.o.m logoer der hunden faktisk viser feil bevegelse og overreach :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema!

På dvergpinscher FCI standard skal de ha parallelle jordvinnende bevegelser. Overlinjen skal være tilnærmet rett i bevegelse.

Alt for mange dvergpinschere har trippende bevegelser bak, kulerygger og symaskin i fronten.. :hmm: Heldigvis har vi også de som virkelig kan bevege seg :)

Amerikanske dvergpinschere derimot skal ha Hackney bevegelser (høye forben og hode bakoverlent) Det er IKKE ønskelig i FCI. Mange unge hunder har bevegelser som tenderer mot hackney, men det setter seg ofte når hunden er ferdig utviklet.

Fant ingen gode bevegelsesbilder i farta, men her en en snutt av Ani og Missy fra Danmark. Disse to hundene beveger seg godt, men som de fleste dvergpinschere kunne i alle fall Ani vært en anelse mer bredbent bak. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hunds bevegelsesmønster er jo avhengig av bygning, og selv om det vil være litt forskjell på en gjeter i arbeid og en gjeter utenfor arbeid så vil jeg jo anta at den typiske bygningen på den aktuelle rasen skaper et vist bevegelsesmønster som da vil være typisk for rasen. Og jeg antar at det som bedømmes iforhold til utstilling er "vanlig gange" Altså ikke gjeting, jakt eller vakt, men rett og slett naturlig bevegelsesmønster. Forøvrig så bør jo en god dommer klare og se, vertfall litt, hvordan en hund beveger seg, uavhengig av om den går med hodet lavt eller høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Kan være enig med deg der. Jeg burde avsluttet innlegget mitt med "... men om dette fungerer etter hensikten, kan vel kanskje betviles". Det er ofte vondt å se på bakparten til disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Hehe, ja. Jeg elsker schäferhund som rase - de er noe av det vakreste, mest lojale og fantastiske jeg vet om innenfor hundeverden. Derfor synes jeg det er trist hvordan utviklingen er - og ikke minst ufattelig pinlig med det sirkuset schäferutstillinger er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er vel oversatt fra den canadiske standarden:

"At work, the dog has a speeding, rushing action, with the head carried out almost level with the back and heavily-feathered tail in constant motion."

Kanskje "hastig" hadde vært en vel så dekkende oversettelse for både "speeding" og "rushing"? Jeg ser i hvert fall for meg en ivrig, rask, aktiv hund!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...