Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypiske bevegelser


Siri
 Share

Recommended Posts

Det slo meg her nå nettopp, da jeg satt og bladde gjennom noen bilder fra en utstilling, og der var det kommentert noe om at SÅNN skal en briard se ut i bevegelse (underforstått i utstillingsringen). Hunden gikk med hodet nedsenket og hadde helt sikkert rasetypiske bevegelser.

Så slår det meg da - hva ER egentlig rasetypiske bevegelser? Vil ikke en hund bevege seg forskjellig ut fra hvilken aktivitet den driver med? Og hvilken type aktivitet er det man faktisk skal illustrere i en utstillingsring?

Kan man si at en type bevegelser er feil i forhold til andre? Som da denne hunden - den beveget seg antakelig slik man liker å se en gjeterhund i arbeid, med blikket fokusert framover og hodet senket slik som når de gjeter. MEN - samme hunden vil antakelig beveg seg annerledes dersom den skal transportere seg selv fra A til B, da "gjeterhundbevegelsene" ikke er energibesparende over lang tid. Jeg ser for meg at hunden under langtransport vil trave med hodet noe mer hevet.

Andre bevegelser vil jo også dukke opp dersom hunden er på vakt - da vil den antakelig gå med hodet mye mer hevet og være mer på alert'en enn om den er på "joggetur"...

Hva er egentlig mest riktig? Min rase er jo både vakt- og gjeterhundtype liksom - er det riktigere at den "gjeter" i ringen enn at den er på alert'en?

Eller er det bare jeg som er langt ute på feil jorde? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser. Dommer jeg var ringsekretær for igår var svært bevisst på dette. Og fikk hundene til å løpe mens han forklarte til publikum hvordan travet til hunden var.

Altså for denne dommeren var det mest ideele da et godt utstrakt trav der hunden utnyttet hele lengden til bena sine og samtidig så avslappet ut der den beinet avgårde. Det var veldig lærerikt å se på kan man si.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser.

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Litt det samme på fuglehund også ja, for som regel galopperer de jo i søk. Og man vil jo fort se om de holder ut hele dagen eller ikke liksom, de som brukes aktivt i jakt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine raser er det veldig lett, og det kan ikke bedømmes i ringen – galopp.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

Jeg tenkte liksom at det var åpenbart at man ikke kunne bedømme hunder som under arbeid skal galoppere, liksom *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden sier at en shiba har "lette og spenstige" bevegelser.

Jeg synes ikke noe er vakrere enn en shiba som traver (har truffet en lyktestolpe her og der mens jeg har gått og beundret dyret mitt), den er på en måte litt som en elegant gaselle uten all den hoppingen og sprettingen.. jeg klarer ikke å beskrive det engang! Men jeg ville nok klart å plukke ut en shiba kun på bevegelsen. Det er så VAKKERT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Og det føler jeg at var det dommer igår gikk etter. Han var ganske opptatt av et godt fraspark, og trakk for trippende bakbensbevegelser.

For munsterlander er det litt annerledes:

Jordvinnende, med godt fraspark og lik steglengde foran og
bak. For- og bakben rette og parallelle. Passgang uønsket.
Jordvinnende er ihvertfall for meg en hund som skiller seg litt ut og med sin fremgang i steget. Yaris var for meg en sånn hund, imens Chico gjerne kunne hatt litt mer umf bak steget sitt.
Men igjen, her er det kun trav som omtales regner jeg med, og det har jo lite med jakt sammenheng.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

Men her står det ikke noe om det er ønsket at de går med hodet høyt eller lavt eller "rett fram" *ler*. Det var litt det jeg hengte meg opp i når det gjaldt den kommentaren - og jeg har sett det på en del andre raser også - folk vil se dem med hodet lavt, framoverretta og ikke stolt kneisende på alerten, liksom :).

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Jeg husker jeg så ei briardtispe en gang - og jeg tenkte at en puddel hadde vært stolt over slike bevegelser, for hun var pike rak foran og ekstremt vinklet bak, og fikk derfor det typiske bevegelsesmønsteret til en puddel - hvilket ikke var helt ønskelig for en briard :lol:.

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Det gjør jo faktisk det, men hva er "naturlig" høyt kan jo sikkert diskuteres i det blå. Men det står ihvertfall noe om det.

Tror Iver burde lese rasestandarden jeg, sånn som han av og til henger apatisk med hodet sitt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ganske langt avsnitt om det på utvidete rasestansar på min rase:

! GAIT / MOVEMENT To produce the almost limitless stamina demanded of a working sheepdog in wide open spaces the Kelpie must be perfectly sound, both in construction and movement. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, loose shoulders or restricted movement weaving or plaiting is a serious fault. Movement should be free and tireless and the dog must have the ability to turn suddenly at speed When trotting the feet tend to come closer together at ground level as speed increases but when the dog comes to rest it stands four square.

Drive is a very important breed characteristic, as without it the Kelpie would be useless as a working dog. The dictionary’s definition of “drive” includes the following - “push”, “impel vigorously”, “impel by thrust”.

A high stepping dog or a very fast stepping dog does not have drive. The dogs that move with little, fast steps, not covering much ground at each step, but expending a lot of energy for little result, is flashy and eye catching, but lacks drive (i.e. is not a good mover); neither is the dog that is unwilling to move because he lacks true breed character. The Kelpie should have good reach - he should propel himself forward with long powerful, effortless strides, the source of power and strength being his great, well-muscled hindquarters. The dog should flex his hocks and use his pasterns so that the pads can be seen clearly from behind when he is moving away. It should be a free “fluid” action, never stilted or rolling, but giving the impression that the dog is moving with purpose, ease and strength.

If a dog is to move as a Kelpie should, it must be structurally correct, with the required angulation of shoulder and length of upper arm, good legs and feet, a good turn of stifle, powerful hindquarters and the correct length from withers to pelvis. Added to these ingredients for good action, there must be the will to move. A dog so constructed and motivated should move with the required drive. If these characteristics are missing you will see sloppy, stilted, rolling or hackney action.

In order to assess drive you must see the dog moving sideways on a loose lead. No dog can move correctly if it is strung up on a tight lead with front feet scarcely touching the ground. In the show ring the Kelpie should be gaited at the pace, which best suits the movement of the individual dog. In order to demonstrate his ground-covering abilities he will need to move at a moderate speed, neither too fast (it is not a race around the ring), nor too slowly (he cannot cover ground well at a crawl). He should move purposefully, as if he is really going somewhere. While minor deviations in front and back action may be forgiven in an otherwise good dog, lack of the correct drive can only be viewed as a major fault in a working breed. The Kelpie needs drive to keep going hour after hour when he is working. Without drive the Kelpie cannot work effectively.

It is essential that the Kelpie be perfectly sound, both in construction and movement. The gait is smooth, free and tireless, with the ability to turn suddenly at speed, and as well be capable of the crouching, stealthy movement demanded by its work. Front feet should be cleanly thrust forward without toeing in. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, elbows out, loose shoulders or restricted movement, weaving or plaiting, are serious faults. Standing at rest, however, the legs seen from the front and rear should be “four square”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena. Korte skritt og padlende bevegelser er feilaktig.

Så det står egentlig ikke så mye, ingenting om overlinjen eller hodet.

Dalmatineren var jo brukt mye til "coach dog" før, altså at de løp ved siden av hestevognene og passet på, så utholdenhet og effektivitet var jo viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta standarden jeg også.

Saluki: "Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende."

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Whippet: "Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift. Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser."

Igjen, ikke mye å si på dette, men redd det kan overdrives, for eksempel at bakbena skal føres langt innunder kroppen for god fremdrift—man kan spørre seg hvorfor det er viktig for en whippet å ha god fremdrift i trav.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Det er faktisk gjennomgående på mange raser, spesiellt i gruppe 1. Man skal ha de til å strekke seg så ekstremt og "flashy" at de faktisk bruker for mye energi på å sparke bena bakover/overreaching. Bakfoten ender nesten på høyde med hoften i strekken.

Spesiellt på Aussier syns jeg at jeg ser dette ofte, og folk har t.o.m logoer der hunden faktisk viser feil bevegelse og overreach :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema!

På dvergpinscher FCI standard skal de ha parallelle jordvinnende bevegelser. Overlinjen skal være tilnærmet rett i bevegelse.

Alt for mange dvergpinschere har trippende bevegelser bak, kulerygger og symaskin i fronten.. :hmm: Heldigvis har vi også de som virkelig kan bevege seg :)

Amerikanske dvergpinschere derimot skal ha Hackney bevegelser (høye forben og hode bakoverlent) Det er IKKE ønskelig i FCI. Mange unge hunder har bevegelser som tenderer mot hackney, men det setter seg ofte når hunden er ferdig utviklet.

Fant ingen gode bevegelsesbilder i farta, men her en en snutt av Ani og Missy fra Danmark. Disse to hundene beveger seg godt, men som de fleste dvergpinschere kunne i alle fall Ani vært en anelse mer bredbent bak. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hunds bevegelsesmønster er jo avhengig av bygning, og selv om det vil være litt forskjell på en gjeter i arbeid og en gjeter utenfor arbeid så vil jeg jo anta at den typiske bygningen på den aktuelle rasen skaper et vist bevegelsesmønster som da vil være typisk for rasen. Og jeg antar at det som bedømmes iforhold til utstilling er "vanlig gange" Altså ikke gjeting, jakt eller vakt, men rett og slett naturlig bevegelsesmønster. Forøvrig så bør jo en god dommer klare og se, vertfall litt, hvordan en hund beveger seg, uavhengig av om den går med hodet lavt eller høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Kan være enig med deg der. Jeg burde avsluttet innlegget mitt med "... men om dette fungerer etter hensikten, kan vel kanskje betviles". Det er ofte vondt å se på bakparten til disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Hehe, ja. Jeg elsker schäferhund som rase - de er noe av det vakreste, mest lojale og fantastiske jeg vet om innenfor hundeverden. Derfor synes jeg det er trist hvordan utviklingen er - og ikke minst ufattelig pinlig med det sirkuset schäferutstillinger er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er vel oversatt fra den canadiske standarden:

"At work, the dog has a speeding, rushing action, with the head carried out almost level with the back and heavily-feathered tail in constant motion."

Kanskje "hastig" hadde vært en vel så dekkende oversettelse for både "speeding" og "rushing"? Jeg ser i hvert fall for meg en ivrig, rask, aktiv hund!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...