Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypiske bevegelser


Siri
 Share

Recommended Posts

Det slo meg her nå nettopp, da jeg satt og bladde gjennom noen bilder fra en utstilling, og der var det kommentert noe om at SÅNN skal en briard se ut i bevegelse (underforstått i utstillingsringen). Hunden gikk med hodet nedsenket og hadde helt sikkert rasetypiske bevegelser.

Så slår det meg da - hva ER egentlig rasetypiske bevegelser? Vil ikke en hund bevege seg forskjellig ut fra hvilken aktivitet den driver med? Og hvilken type aktivitet er det man faktisk skal illustrere i en utstillingsring?

Kan man si at en type bevegelser er feil i forhold til andre? Som da denne hunden - den beveget seg antakelig slik man liker å se en gjeterhund i arbeid, med blikket fokusert framover og hodet senket slik som når de gjeter. MEN - samme hunden vil antakelig beveg seg annerledes dersom den skal transportere seg selv fra A til B, da "gjeterhundbevegelsene" ikke er energibesparende over lang tid. Jeg ser for meg at hunden under langtransport vil trave med hodet noe mer hevet.

Andre bevegelser vil jo også dukke opp dersom hunden er på vakt - da vil den antakelig gå med hodet mye mer hevet og være mer på alert'en enn om den er på "joggetur"...

Hva er egentlig mest riktig? Min rase er jo både vakt- og gjeterhundtype liksom - er det riktigere at den "gjeter" i ringen enn at den er på alert'en?

Eller er det bare jeg som er langt ute på feil jorde? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser. Dommer jeg var ringsekretær for igår var svært bevisst på dette. Og fikk hundene til å løpe mens han forklarte til publikum hvordan travet til hunden var.

Altså for denne dommeren var det mest ideele da et godt utstrakt trav der hunden utnyttet hele lengden til bena sine og samtidig så avslappet ut der den beinet avgårde. Det var veldig lærerikt å se på kan man si.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja på fuglehunder kan man se at dommer er veldig opptatt av energibesparende bevegelser.

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette preiker de også om på salukier, men jeg kan ikke forstå annet enn at for mye fokus på hvordan en saluki traver ikke har veldig mye for seg. Rasen skal ha en lett gangart, og det er forsåvidt greit, men det er først i galopp de viser sin virkelige styrke, ikke bare over korte avstander, men også lengre avstander.

Litt det samme på fuglehund også ja, for som regel galopperer de jo i søk. Og man vil jo fort se om de holder ut hele dagen eller ikke liksom, de som brukes aktivt i jakt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine raser er det veldig lett, og det kan ikke bedømmes i ringen – galopp.

På den annen side, på jaktprøver er man jo interessert i høyt tempo og at hunden skal dekke store terrenger på kort tid, der ville de nok slått ned på en hund som traver på leting etter fugl.

Jeg tenkte liksom at det var åpenbart at man ikke kunne bedømme hunder som under arbeid skal galoppere, liksom *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standarden sier at en shiba har "lette og spenstige" bevegelser.

Jeg synes ikke noe er vakrere enn en shiba som traver (har truffet en lyktestolpe her og der mens jeg har gått og beundret dyret mitt), den er på en måte litt som en elegant gaselle uten all den hoppingen og sprettingen.. jeg klarer ikke å beskrive det engang! Men jeg ville nok klart å plukke ut en shiba kun på bevegelsen. Det er så VAKKERT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Og det føler jeg at var det dommer igår gikk etter. Han var ganske opptatt av et godt fraspark, og trakk for trippende bakbensbevegelser.

For munsterlander er det litt annerledes:

Jordvinnende, med godt fraspark og lik steglengde foran og
bak. For- og bakben rette og parallelle. Passgang uønsket.
Jordvinnende er ihvertfall for meg en hund som skiller seg litt ut og med sin fremgang i steget. Yaris var for meg en sånn hund, imens Chico gjerne kunne hatt litt mer umf bak steget sitt.
Men igjen, her er det kun trav som omtales regner jeg med, og det har jo lite med jakt sammenheng.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I følge rasestandarden skal en belger ha sånne bevegelser:

Livlige, frie i alle gangarter. God galloppør, men vanligste gangarter er skritt og trav. Bena beveges parallelt med kroppens midtlinje, ved høyere hastighet nærmer de seg hverandre. Middels jordvinnende trav, jevnt og lett med god aksjon bak. Overlinjen forblir rett uten at forbena løftes for høyt. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. Livlige, raske og smidige bevegelser, i stand til plutselige vendinger i stor fart. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje.

I praksis så er det et problem med dårlige fronter, så hundene får et litt sånn symaskin-type bevegelsemønster.

Men her står det ikke noe om det er ønsket at de går med hodet høyt eller lavt eller "rett fram" *ler*. Det var litt det jeg hengte meg opp i når det gjaldt den kommentaren - og jeg har sett det på en del andre raser også - folk vil se dem med hodet lavt, framoverretta og ikke stolt kneisende på alerten, liksom :).

I følge rasestandarden skal puddelen ha Lette og fjærende, aldri lange og flytende bevegelser, og det er vel sånn ca det de har, stort sett. Der er det også ganske vanlig med steile fronter, btw.. Men de tar det igjen i bakparten da :P

Jeg husker jeg så ei briardtispe en gang - og jeg tenkte at en puddel hadde vært stolt over slike bevegelser, for hun var pike rak foran og ekstremt vinklet bak, og fikk derfor det typiske bevegelsesmønsteret til en puddel - hvilket ikke var helt ønskelig for en briard :lol:.

Litt spennende å se hva det står i rasestandard ja, på engelsk setter er det følgende:

Frie, elegante og effektive med godt fraspark, gir inntrykk av fart
og utholdenhet. Sett bakfra ligger hofte, kne og haseledd på linje.
Hodet bæres naturlig høyt.

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der beskrives jo også hvordan hodet bæres ja... :)

Det gjør jo faktisk det, men hva er "naturlig" høyt kan jo sikkert diskuteres i det blå. Men det står ihvertfall noe om det.

Tror Iver burde lese rasestandarden jeg, sånn som han av og til henger apatisk med hodet sitt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ganske langt avsnitt om det på utvidete rasestansar på min rase:

! GAIT / MOVEMENT To produce the almost limitless stamina demanded of a working sheepdog in wide open spaces the Kelpie must be perfectly sound, both in construction and movement. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, loose shoulders or restricted movement weaving or plaiting is a serious fault. Movement should be free and tireless and the dog must have the ability to turn suddenly at speed When trotting the feet tend to come closer together at ground level as speed increases but when the dog comes to rest it stands four square.

Drive is a very important breed characteristic, as without it the Kelpie would be useless as a working dog. The dictionary’s definition of “drive” includes the following - “push”, “impel vigorously”, “impel by thrust”.

A high stepping dog or a very fast stepping dog does not have drive. The dogs that move with little, fast steps, not covering much ground at each step, but expending a lot of energy for little result, is flashy and eye catching, but lacks drive (i.e. is not a good mover); neither is the dog that is unwilling to move because he lacks true breed character. The Kelpie should have good reach - he should propel himself forward with long powerful, effortless strides, the source of power and strength being his great, well-muscled hindquarters. The dog should flex his hocks and use his pasterns so that the pads can be seen clearly from behind when he is moving away. It should be a free “fluid” action, never stilted or rolling, but giving the impression that the dog is moving with purpose, ease and strength.

If a dog is to move as a Kelpie should, it must be structurally correct, with the required angulation of shoulder and length of upper arm, good legs and feet, a good turn of stifle, powerful hindquarters and the correct length from withers to pelvis. Added to these ingredients for good action, there must be the will to move. A dog so constructed and motivated should move with the required drive. If these characteristics are missing you will see sloppy, stilted, rolling or hackney action.

In order to assess drive you must see the dog moving sideways on a loose lead. No dog can move correctly if it is strung up on a tight lead with front feet scarcely touching the ground. In the show ring the Kelpie should be gaited at the pace, which best suits the movement of the individual dog. In order to demonstrate his ground-covering abilities he will need to move at a moderate speed, neither too fast (it is not a race around the ring), nor too slowly (he cannot cover ground well at a crawl). He should move purposefully, as if he is really going somewhere. While minor deviations in front and back action may be forgiven in an otherwise good dog, lack of the correct drive can only be viewed as a major fault in a working breed. The Kelpie needs drive to keep going hour after hour when he is working. Without drive the Kelpie cannot work effectively.

It is essential that the Kelpie be perfectly sound, both in construction and movement. The gait is smooth, free and tireless, with the ability to turn suddenly at speed, and as well be capable of the crouching, stealthy movement demanded by its work. Front feet should be cleanly thrust forward without toeing in. Any tendency to cow hocks, bow hocks, stiltiness, elbows out, loose shoulders or restricted movement, weaving or plaiting, are serious faults. Standing at rest, however, the legs seen from the front and rear should be “four square”.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner: Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena. Korte skritt og padlende bevegelser er feilaktig.

Så det står egentlig ikke så mye, ingenting om overlinjen eller hodet.

Dalmatineren var jo brukt mye til "coach dog" før, altså at de løp ved siden av hestevognene og passet på, så utholdenhet og effektivitet var jo viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta standarden jeg også.

Saluki: "Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende."

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Whippet: "Frie. Bakbena føres langt innunder kroppen for god fremdrift. Forbena strekkes godt fremover og lavt over bakken. Ikke styltete, høyttravende, korte eller trippende bevegelser."

Igjen, ikke mye å si på dette, men redd det kan overdrives, for eksempel at bakbena skal føres langt innunder kroppen for god fremdrift—man kan spørre seg hvorfor det er viktig for en whippet å ha god fremdrift i trav.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ikke noe å si på det, bortsett fra at jeg er redd "god steglengde" kan overdrives.

Det er faktisk gjennomgående på mange raser, spesiellt i gruppe 1. Man skal ha de til å strekke seg så ekstremt og "flashy" at de faktisk bruker for mye energi på å sparke bena bakover/overreaching. Bakfoten ender nesten på høyde med hoften i strekken.

Spesiellt på Aussier syns jeg at jeg ser dette ofte, og folk har t.o.m logoer der hunden faktisk viser feil bevegelse og overreach :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tema!

På dvergpinscher FCI standard skal de ha parallelle jordvinnende bevegelser. Overlinjen skal være tilnærmet rett i bevegelse.

Alt for mange dvergpinschere har trippende bevegelser bak, kulerygger og symaskin i fronten.. :hmm: Heldigvis har vi også de som virkelig kan bevege seg :)

Amerikanske dvergpinschere derimot skal ha Hackney bevegelser (høye forben og hode bakoverlent) Det er IKKE ønskelig i FCI. Mange unge hunder har bevegelser som tenderer mot hackney, men det setter seg ofte når hunden er ferdig utviklet.

Fant ingen gode bevegelsesbilder i farta, men her en en snutt av Ani og Missy fra Danmark. Disse to hundene beveger seg godt, men som de fleste dvergpinschere kunne i alle fall Ani vært en anelse mer bredbent bak. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hunds bevegelsesmønster er jo avhengig av bygning, og selv om det vil være litt forskjell på en gjeter i arbeid og en gjeter utenfor arbeid så vil jeg jo anta at den typiske bygningen på den aktuelle rasen skaper et vist bevegelsesmønster som da vil være typisk for rasen. Og jeg antar at det som bedømmes iforhold til utstilling er "vanlig gange" Altså ikke gjeting, jakt eller vakt, men rett og slett naturlig bevegelsesmønster. Forøvrig så bør jo en god dommer klare og se, vertfall litt, hvordan en hund beveger seg, uavhengig av om den går med hodet lavt eller høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hundene traver jo nesten ikke? Hvis jeg skulle beskrive bevegelsene til disse hundene, hadde det blitt "forvirret kryping". De er jo åpenbart stressa ut av en annen verden - og er det rart?

Kan være enig med deg der. Jeg burde avsluttet innlegget mitt med "... men om dette fungerer etter hensikten, kan vel kanskje betviles". Det er ofte vondt å se på bakparten til disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er stort fokus på dette innenfor schäferringen også. På den årlige nordiske utstillingen kunne åpen klasse trave i bortimot en time, har jeg hørt. Ved langvarig trav ville svakheter vise, og man kan luke ut de med dårlige/svake bevegelser, var tanken.

Her er en video fra en schäferutstilling - her er ringen mye større enn på NKKs og andre utstillinger med flere raser og man går med lang line for at hunden skal få god plass til å trave. (Men dobbelhandlingen utenfor ringen er pinlig å høre på).

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var jo nesten monty python-aktig. Parodi på seg selv...

Hehe, ja. Jeg elsker schäferhund som rase - de er noe av det vakreste, mest lojale og fantastiske jeg vet om innenfor hundeverden. Derfor synes jeg det er trist hvordan utviklingen er - og ikke minst ufattelig pinlig med det sirkuset schäferutstillinger er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Jeg vet ikke om det hjelper, men det er vel oversatt fra den canadiske standarden:

"At work, the dog has a speeding, rushing action, with the head carried out almost level with the back and heavily-feathered tail in constant motion."

Kanskje "hastig" hadde vært en vel så dekkende oversettelse for både "speeding" og "rushing"? Jeg ser i hvert fall for meg en ivrig, rask, aktiv hund!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...