Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunderaser og størrelseskategorier


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg synes min rase (japansk spisshund) er vanskelig å plassere i en størrelseskategori, da de liksom faller mellom alle stoler.

En japaner skal være 30-38 cm i mankehøyde for hanner, tisper er litt mindre. Vekten kan variere fra 6-12 kg, siden det er såpass stort sprik hos dem i høyde. Min er i øvre skiktet, jeg tror han er rundt 38 cm, og veier nesten 11 kg.

Når man ser en japaner, selv de minste, så er de helt klart større enn miniatyrhunder som f.eks pomeraian og papillon. Det blir derfor feil å kalle dem en miniatyr. Men de er også tydelig mindre enn mellomstore hunder som f.eks border collie, som vel har en mankehøyde på 40+.

Jeg har sett dem kategorisert som små hunder, små til mellomstore hunder og mellomstore.

Hva mener dere? Har noen av dere også hunder som faller mellom to størrelseskategorier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes også det der er vanskelig.. Tenker at med så mange forskjellige hunder så må det nesten bli miniatyr - liten - mellomstor - stor - gigant?? :ahappy: Er det noen "fasit" på dette her? Sånn for øvrig så er min valp 2.6 kg og snart 14 uker, og jeg tenker jo at en puff/yorkie egentlig er miniatyr, men etter at hun hilste på 10 uker gamle chihuahua valper her om dagen så er hun hoppet opp til liten-kategorien.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er bc mellomstor og stor helt avhengig av type. Dette finner vi jo også hos alaskan husky (selv om det ikke er en ren rase). Noen er store og noen er mellom.

Da jeg hadde golden var det flere som kategoriserte det som en mellomhund selv om jeg hadde en stor tispe. Det litt morsomme er at det aldri har vært noe tvil om at malamute er stor, selv om disse to rasene ofte er omtrent like store.

For meg er både golden og malamute store raser. Unntak på individnivå dukker selvfølgelig opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg også er et vanskelig tema... En bearded collie (25 kg, 50-60 cm) er jo eg. bare "middelstor", men vet om mange som synes de er store fordet (alt etter hva man sammenligner med, såklart).

Boston terrier (8 kg, ca 30 cm) er absolutt en liten hund, men ikke miniatyr, synes jeg..

Så jeg ville delt inn hunder i miniatyr, liten, middelsstor, stor og gigant. Omtrent som Royal Canin gjør? På sånne størrelsesfôr vet jeg i alle fall pleier å si at "stor" er hunder over 25 kg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter standarden er dobermann medium:

The Dobermann is a medium sized, powerful and muscularly built dog.

Size

Males 68-72 cm (26,77- 28,35 inches)
Females 63-68 cm (24,80- 26,77 inches)
For both sex a medium size is desirable

Weight
Males 40-45 Kg (85-95 lbs.)
Female 32-34 Kg (65-75 lbs.)

så jeg vet ikke, jeg... Størrelse er relativt..? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyr: Chihuahua, Russisk toy osv.

Liten: Japansk Spisshund, Shetland Sheepdog, Dansk-svensk-gårdshund osv.

Medium: Border Collie, Toller, Springer Spaniel.

Stor: Dobermann, Rottweiler, Riesenschnauzer. osv

Gigant: Grand Danios, Irsk Ulvehund, St.Bernard osv.

I mitt hode i hvertfall. :P

JS er aldri for meg noe annet enn liten hund. Og BC vil aldri være noe annet enn medium hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyr: Chihuahua, Russisk toy osv.

Liten: Japansk Spisshund, Shetland Sheepdog, Dansk-svensk-gårdshund osv.

Medium: Border Collie, Toller, Springer Spaniel.

Stor: Dobermann, Rottweiler, Riesenschnauzer. osv

Gigant: Grand Danios, Irsk Ulvehund, St.Bernard osv.

I mitt hode i hvertfall. :P

JS er aldri for meg noe annet enn liten hund. Og BC vil aldri være noe annet enn medium hund.

Hvis jeg skal bruke denne skalaen til å plassere staffen faller den i mellom liten og medium. Jeg klassifiserer staffen som en medium hund (og bc som stor).

På veterinærproduktene på jobben er det meste over 20 kg stor/ekstra stor/gigant.

Her er skalaen på Advocate feks:

Opp til 4 kg = liten

4-10 kg = medium

10-25 kg = stor

over 25 kg = ekstra stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal bruke denne skalaen til å plassere staffen faller den i mellom liten og medium. Jeg klassifiserer staffen som en medium hund (og bc som stor).

På veterinærproduktene på jobben er det meste over 20 kg stor/ekstra stor/gigant.

Her er skalaen på Advocate feks:

Opp til 4 kg = liten

4-10 kg = medium

10-25 kg = stor

over 25 kg = ekstra stor

Ser på staff som medium hund jeg. :)

Og ser ikke en hund på 10 kg (f.eks en litt stor Japansk Spisshund) som en stor hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode deler jeg dem inn etter hvilken størrelsesklasse de hadde havnet i innen agility:p Med unntak av de veldig store rasene, de kaller jeg for gigant.

Det samme gjør jeg, derfor er BC stor. :P

Det som skiller for meg er høyden.

Liten mindre enn 35 cm

Mellom 35-42,9 cm

Stor større enn 43 cm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...