Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Recommended Posts

Skrevet

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Helt enig.

Samfunnet er nok flink til å sette rammer og regler på dette ja. Om man går langt nok tilbake i historien, så ser man at både kjoler og sminke ikke var forbeholdt kvinner.

Matlaging er jo noe som blir ansett som å være en "damegreie" i mange miljøer enda idag. Visse gutter nesten konkurrerer om å være dårligst til å lage mat, og det er en slags stolthet de forteller at de så vidt får til å steke en grandis. Innrømmer man som mann at man liker å lage mat, så ser folk etter knekken i håndleddet og lurer på om du henger ofte på London... Men så ser man nå på mesterkokkene verden over. Det er ganske mannsdominert. Og det er ikke bare homsene som befinner seg på den arenaen.

Trur det er svært få foreldre som dytter på barna sine leker og kjønnsutrykk som de ikke vil ha. Utrykket "hin" er vel egentlig ment om personer som er såpass mye mann og såpass mye dame at de ikke vil defineres som kun mann eller dame. Benestad er et godt eksempel da. Hin har to kjønnsutrykk (selv om hin starter å bli mer og mer dame som årene går), og jeg har til gode å høre det brukt om barn. Benestad er forresten en person som må oppleves. For et fantastisk og inkluderende menneske. :ahappy: I Sverige har de fått utrykket "hen", og det skal vel egentlig være kjønnsløst?

Jeg trur nok Ask kommer til å få et mer og mer maskulint "utrykk" etter hvert pga reaksjonene. Samfunnet vil nok være med på å forme han. I hvert fall i perioder av livet hans.

Men uansett så kommer han til å bli elsket hjemme, selv om han kommer hjem som enten jente eller homofil. :heart:

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

Kanskje han er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av det, fordi han "bøyer" litt på kjønnsuttrykk, og får sikkert noen rekasjoner? Hadde ingen fortalt han at rosa var jentefarger, at det er jenter som leker med kopper og kar, eller gutter ikke går i kjoler, så ville han kanskje ikke tenkt over det?

Skrevet

Legning er man. Fra det første steg man tar ut fra mammas ladygarden. Det er ikke noe man velger eller blir influert til.

Hva er galt med rosa, Hermes? Guttungen min ruler rosa han. :ahappy:

8754114975_29bceee05b.jpg

Huff, altfor mye farger på han der, Mari. Bare feile farger også. Dette går ikke bra. Blir ikke kar av dette.

Neida, herlig guttunge, og han kler brillene godt!

  • Like 4
Skrevet

I følge QI (Quite Interesting, et engelsk humor-vitenskapelig program-ish), så var opprinnelig rosa en guttefarge og blå en jentefarge:

The people who were traditionally dressed in pink and called girls were boys. Pink was considered the traditional colour for boys and blue for girls in the 19th century. In 1927, there was a report about Princess Astrid of Belgium who had decorated her son's room pink, only for her to give birth to a daughter. Part of the reason why blue may be seen as the traditional colour for girls is because the Virgin Mary is dressed in blue. Right until the mid-15th century, all children were referred to as girls, boys were called "knave girls" and girls were called "gay girls". The word "boy" originally meant "servant".

I følge det samme programmet så var det et forsøk der de ga sjimpanser dukker og lastebiler å leke med, hvor hunnene valgte dukkene og hannene valgte lastebilene:


One experiment done with chimpanzees involved giving them dolls and trucks to play with. The females played with the dolls and the males with the trucks.

Veit ikke om det er tilfelle, men det ville vært et interessant forsøk å se resultatene på, sjimpanser har neppe noe større sosialt press på leketøyvalget, vil jeg tro. Dukkene er forståelig, hunner er nok mer opptatt av babyer enn hanner, men lastebil-delen er ikke forståelig, så sant det ikke var tomt for andre leker og hunnene hadde okkupert alle dukkene :P

Fortsatt i følge det samme programmet (jepp, jeg er stor fan) så sa Germaine Greer "There are only two things that women don't do as well as men and that's design dresses and cook." Hvilket kanskje er riktig, det er vel overvekt av mannlige designere og kokker :P

Skrevet

Som flere andre, går min kjære sønn går en del i lilla og rødt (er det "jentefarger"?). Han har en flerfarget lue, hovedsakelig rosa, den er veldig kul! Og ikke minst, jeg ble veldig glad da jeg ble fortalt at han syns det var kult å ha på kjole i barnehagen. SELVFØLGELIG skal han få lov til å gå med kjole om han vil det, dog kommer jeg ikke til å poste bilder av det på facebook, men jeg poster generelt veldig lite bilder av han på facebook. :)

Det må nevnes at han er 18 mnd og velger ikke så mye selv ennå, men jeg er ikke hysterisk mtp farger i alle fall. :P

Skrevet

Småtten min fikk tidlig med seg forskjellen på hunkjønn og hankjønn: Hunkjønn skravler mer!
Forleden klarte han informere sin bestemor om følgende da jeg skravlet hund med en med samme intersse: Mamma skravler med en som skravler mer enn tante!

  • Like 1
Skrevet

Småtten min fikk tidlig med seg forskjellen på hunkjønn og hankjønn: Hunkjønn skravler mer!

Forleden klarte han informere sin bestemor om følgende da jeg skravlet hund med en med samme intersse: Mamma skravler med en som skravler mer enn tante!

Største forskjellen på FTM og MTF. FTM skravler mye mer. :lol:

Skrevet

Største forskjellen på FTM og MTF. FTM skravler mye mer. :lol:

Bestemora spurte småtten om hvem hundedame jeg hadde skravla med denne gang da. Men han kunne informere om at det var en vektermann med to schäfere som var mye fienre enn Django, men som da skravla like mye (om ikke mer) enn tanta.

Bestemora hadde et klart svar på det hele: Hundefolk er ikke som andre!

  • Like 4
Skrevet

Bestemora spurte småtten om hvem hundedame jeg hadde skravla med denne gang da. Men han kunne informere om at det var en vektermann med to schäfere som var mye fienre enn Django, men som da skravla like mye (om ikke mer) enn tanta.

Bestemora hadde et klart svar på det hele: Hundefolk er ikke som andre!

:lol:

  • Like 1
Skrevet
I følge det samme programmet så var det et forsøk der de ga sjimpanser dukker og lastebiler å leke med, hvor hunnene valgte dukkene og hannene valgte lastebilene:

Veit ikke om det er tilfelle, men det ville vært et interessant forsøk å se resultatene på, sjimpanser har neppe noe større sosialt press på leketøyvalget, vil jeg tro. Dukkene er forståelig, hunner er nok mer opptatt av babyer enn hanner, men lastebil-delen er ikke forståelig, så sant det ikke var tomt for andre leker og hunnene hadde okkupert alle dukkene :P

Jeg så et program der de testet på babyer (så må at de enten lå, eller såvidt kunne sitte), som hadde levd uten kjønnspåvirkning sitt liv. Nesten alle jentene strakte seg etter de myke lekene (dukker, bamser, osv), mens nesten alle guttene strakte seg etter de harde lekene (biler, klosser, osv). Veldig interessant.

Husker ikke så mye annet, men de nevnte noe ang testosteronnivå og forskjeller på det.

Skrevet

Kanskje han er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av det, fordi han "bøyer" litt på kjønnsuttrykk, og får sikkert noen rekasjoner? Hadde ingen fortalt han at rosa var jentefarger, at det er jenter som leker med kopper og kar, eller gutter ikke går i kjoler, så ville han kanskje ikke tenkt over det?

Det er det jeg mistenker. Jeg prøver å huske om jeg kan ha sagt noe, men kommer bare på at faktisk ikke ville kjøpe rosa jentesykkel til han. Det er planen at han skal beholde den sykkelen i 2-3 år til, og jeg vet at plutselig kan rosa bli æsjefarge neste år, men jeg tror ikke jeg sa at det var jentesykkel.

Han finnes jo faktisk ikke feminin i væremåte. det er ingen som ville trodd at han var jente , selv når han hadde lengre hår og selv når han går i kjole og skjørt.

Han kan være like busete som andre gutter , men han elsker faktisk rosa ( og grønt ) og han liker matlaging, dukker og tegning mer enn lastebiler.

Bortsett fra det med tegningene er han stikk motsatt av moren, som faktisk gikk til det skrittet å koke en sikkert dyr og fin barbiedukke i raseri over at hun ikke fikk He-man figur :lol:

Jeg tror faktisk ikke jeg har lekt med dukker før jeg fikk A, sånn bortsett fra actionfigurer.

Min mor ga til slutt opp, klipte meg kort ( jeg hadde konstant kvae i håret ) og ga klar beskjed til familie at gavene til meg fant man hos bokhandel og i gutteavdelingen.

Nå kan jeg fint pynte meg når jeg går ut ( hvis jeg gidder) og bortsett fra at jeg jobber i byggevare og fortsatt conecter bedre med hannkjønn ( eller jenter som er som meg ) , er det fint lite igjen av den lille "gutten" .

Jeg tror derfor ikke det er noen større sannsynlighet for at A blir homofil enn andre gutter ( en av mine homofile venner var manisk opptatt av biler og lastebiler som liten, han har fortsatt bilgalskap) , jeg tror bare han har en kjempefordel med det sosiale siden det er det han "øver" seg på i større grad enn mange andre smågutter ( og jenter).

Blir han allikevel skreiv så spiller det ingen trille for meg, selvfølgelig, men jeg synes altså det er altfor tidlig å se etter "symptomer" på sånt. Han er seg selv han.

Guest Christine
Skrevet

Jeg så et program der de testet på babyer (så må at de enten lå, eller såvidt kunne sitte), som hadde levd uten kjønnspåvirkning sitt liv. Nesten alle jentene strakte seg etter de myke lekene (dukker, bamser, osv), mens nesten alle guttene strakte seg etter de harde lekene (biler, klosser, osv). Veldig interessant.

Husker ikke så mye annet, men de nevnte noe ang testosteronnivå og forskjeller på det.

Ei jeg veit av har fra starten av kjøpt både gravemaskiner/biler og dukker til sønnen sin. Dukker har aldri vært interessante, han valgte selv bilene og såkalte gutteleker uten påvirkning.

Jeg er interessert i jakt, fiske og biler, og liker actionfylte ting. Da jeg startet på videregående trodde folk jeg var lesbe de første ukene. For ingen jenter kan ha disse interessene uten å være lesbe nemlig :P

Skrevet

Min liker både gravemaskiner og rosa bling han. Han er neppe så spesiell, tipper han er normen egentlig.

Man kan gå inn i en hvilken som helst lekebutikk (eller, det finnes faktisk unntak) og det blir fort åpenbart at det ligger en del føringer og forventinger med tanke på interesser når det kommer til kjønnene.

Jeg har aldri ment at det ikke finnes likheter innad i kjønnene, i hvilken grad de er kulturelle/sosiale kontra biologiske er nærmest irrelevant i min mening. Men jeg mener absolutt at det er like store forskjeller innad i kjønnene som mellom dem. Og om man åpner for denne tanken så blir det for meg absurd å skulle begrense eller styre et barn på grunnlag av kjønn.

Skrevet

Jeg synes det er utrolig viktig å la barna få velge selv, og støtte opp under hva de velger :)

Poden her har alltid vært motorinteressert (det første ordet hans var traktor :lol:), men liker også å pynte seg. Før var det gjerne litt sminke og neglelakk, nå er det gjerne hårsveisen som får gjennomgå. Kjoler har han aldri vært interessert i, men hadde ikke sett på det som noe rart hvis han ville ha hatt en kjole heller :)

Skrevet

Hannhunden min har ROSA langline, RØDE seler og ROSA smykke i halsbåndet (Sånn med telefonnr. i).

De som ikke greier å se at han er en hannhund må få seg nye briller.

Skrevet

Man kan gå inn i en hvilken som helst lekebutikk (eller, det finnes faktisk unntak) og det blir fort åpenbart at det ligger en del føringer og forventinger med tanke på interesser når det kommer til kjønnene.

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Skrevet

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Matlaging-ting, dukkeutstyr etc er i den rosa avdelingen med masse bilder av småjenter på , bilet, verktøy etc er i den blå med bilder av smågutter på.

Signalene er så enkle at barna skjønner det selv. Biler = blått = gutter. Mixmasteren Ask fikk av meg = rosa = jenter med forkle og hestehale.

Skrevet

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Du finner knapt leker som ikke er markedsført til enten gutter eller jenter. :)
Skrevet

Synes dere jenter har flere valgmuligheter enn gutter når det gjelder valg av farger og klær? At gutter har et snevrer utvalg. Nå ser jeg jo på nevøene mine, spesielt på han som er moteinteressert, at det er blitt mer androgynt og at han fint kan gå i rosa og lilla, men fortsatt bukse og skjorte. Ikke kjole eller skjørt. Mens jenter kan bruke begge deler og velge fritt av farger.

Lurer på hvorfor det er så utrolig viktig for samfunnet å dele opp i kjønn. Greit at vi har flere kjønn og at det er ulikheter, men skulle tro vi er mer tjent med å fokusere på individet og hva den enkelte liker enn fremfor å plassere oss i båser av kjønn.

Skrevet

Synes dere jenter har flere valgmuligheter enn gutter når det gjelder valg av farger og klær? At gutter har et snevrer utvalg. Nå ser jeg jo på nevøene mine, spesielt på han som er moteinteressert, at det er blitt mer androgynt og at han fint kan gå i rosa og lilla, men fortsatt bukse og skjorte. Ikke kjole eller skjørt. Mens jenter kan bruke begge deler og velge fritt av farger.

Lurer på hvorfor det er så utrolig viktig for samfunnet å dele opp i kjønn. Greit at vi har flere kjønn og at det er ulikheter, men skulle tro vi er mer tjent med å fokusere på individet og hva den enkelte liker enn fremfor å plassere oss i båser av kjønn.

Vil ikke si det er noen store begrensninger for oss gutter, selv om jenter kanskje har et og annet plagg ekstra og gjerne litt mer "accessories". Farger er ingen hindring. Jeg kler meg i lilla (rosa kler jeg meg ikke i av den enkle grunn at jeg misliker fargen, det har ingenting med kjønnsroller å gjøre), og de fleste andre farger, men jeg kler meg helst i farger som passer meg (gult, grønt, jordfarger). Hadde det vært mote kunne vi fint brukt hatter, sjal, osv. Jeg kjenner flere gutter som har mer sko i skapet enn en gjennomsnittlig jente.

Skrevet

Vil ikke si det er noen store begrensninger for oss gutter, selv om jenter kanskje har et og annet plagg ekstra og gjerne litt mer "accessories". Farger er ingen hindring. Jeg kler meg i lilla (rosa kler jeg meg ikke i av den enkle grunn at jeg misliker fargen, det har ingenting med kjønnsroller å gjøre), og de fleste andre farger, men jeg kler meg helst i farger som passer meg (gult, grønt, jordfarger). Hadde det vært mote kunne vi fint brukt hatter, sjal, osv. Jeg kjenner flere gutter som har mer sko i skapet enn en gjennomsnittlig jente.

For menn har jeg inntrykk av at det er enklere å kle seg i rosa, mens det for guttunger er mer problematisk og at man der får negative tilbakemeldinger. At det som barn er viktig å være gutt eller jente, mens som voksen kan man fint ha litt ulike egenskaper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...