Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en hund på 11 måneder som har sluttet å høre på meg.

Når vi går tur med bånd så drar hun meg eller så må jeg dra hun, hun skal lukte på på ALT. en vanlig 10 min tur tar ca halvtime. Når vi drar på tur uten bånd er hun en engel. Noen folk knurrer hun til samtidig som hun logrer med halen og bjeffer. når jeg roper på hun i hagen så springer hun til den andre enden og venter på at jeg skal komme, og når jeg kommer stikker hun igjen. Når jeg trener hun på utstilling så er hun enten kjempeflink holder kontakten hele tiden osv ellers nekter hun omtrent å gå eller så begynner hun å løpe og drar meg, og når jeg skal stille henne opp da så legger hun seg ned.

Kan noen hjelpe meg :gaah:

Skrevet

Det høres ut som man kan si velkommen til pubertetslus ja. Det blir nok mange sånne perioder fremover :P

Det varierer veldig hvor mye en gjør ut av det, men de fleste hunder går litt i bølgedaler fra ca 7-8-9 mnd til de bikker 2 år, hormonene får litt vel mye å si :P

Det som fungerte best for mitt hormontroll var å bare ikke gi opp, fortsette å prøve å gjøre jobben verdt noe for ham sånn at samarbeidet oss i mellom fortsatt skulle være trivelig, og dager som ingenting virket gikk vi bare en tur i skogen med trekksele på. Bare å holde ut!

Skrevet

trodde ikke det me knurring hadde noe med puperteten å gjøre. og av og til prøver hun å dominere store hunder. HUn har prøvd seg på 2 schæfre (men kjenner begge to veldig godt), en berna senne og grand danois. og ingen andre hunder setter henne på plass, det er veldig flaut. noen av de store hundene er redde for hun, da er det gale :teehe:

Skrevet

Tja, de kan endre atferd endel under pubertet. Har hun hatt løpetid? Evt er i nærheten av å få? I tida før, under og etter løpetid kan tisper være rimelig merkelige, bitchye eller lause, hehe.

Med dominere, mener du ri? Husk at dette også kan komme som overslagshandling av stress eller som hormonellt grunnet løpetid, og uansett ikke noe du bør la henne gjøre. Det er ufint mot andre hunder :)

Skrevet

Hvis hunden ikke kommer, når den er i en inngjerdet hage, hvorfor går du til den? Det hadde ikke jeg giddet.. Da hadde jeg heller gått ifra hunden..

Ellers vil jeg anbefale et kurs jeg :)

  • Like 1
Skrevet

vi har ikke inngjeret hage, har bare busker (små treer), så vi lar henne ikke gå nærme buskene. i min gate kommer det omtrent ALDRI bilder. det er når vi skal inn hun begynner sånn. jeg prøver å lokke henne med en leke, en godbit eller lignende men virker ikke.

med dominant så mene jeg at hun prøver å legge dem ned på bakken og småbite (nesten sånn som hundemor gjør med valper) og det gjør hun ganske ofte på større hunder, og da begynner hun og knurre og bjeffer. hun har aldri bitt noen, men det er veldig flaut. hunder på rundt samme størrelse går fint. jeg må hele tiden spør om deres hund er flink med unghunder. Men jeg klarer ikke å stole på henne. jeg er livredd for at hun skal plutselig begynne å bite.

hun ble ferdig med løpetiden for 2 uker siden (med hele løpetiden)

Skrevet

trodde ikke det me knurring hadde noe med puperteten å gjøre. og av og til prøver hun å dominere store hunder. HUn har prøvd seg på 2 schæfre (men kjenner begge to veldig godt), en berna senne og grand danois. og ingen andre hunder setter henne på plass, det er veldig flaut. noen av de store hundene er redde for hun, da er det gale :teehe:

Da bør du gå inn å irettesette henne. Jeg er ikke for at "hunder skal ordne opp selv": Min grande sier heller ikke ifra til drittbikkjer, hun har lært at hun skal gå vekk eller vente til jeg kommer å hjelper henne (små idiothunder altså). Dette fordi jeg vet hvor stygt det kan bli om en stor hund går på en liten en. Vet ikke om andre tenker slik da :P

Dvergpinscher her er uspiselig til tider, men ingen andre hunder gidder å bry seg om henne, ser vel bare på henne som en irriterende liten flue? :P

Ellers må du bare være konsekvent, puberteten går over og da blir de stort sett rolige og ikke minst får hørsel igjen!

Skrevet

vi har ikke inngjeret hage, har bare busker (små treer), så vi lar henne ikke gå nærme buskene. i min gate kommer det omtrent ALDRI bilder. det er når vi skal inn hun begynner sånn. jeg prøver å lokke henne med en leke, en godbit eller lignende men virker ikke.

Et lite tips angående innkalling er å trene det ofte og helt uavhengig om at hunden skal inn eller dere skal gå. Dette pga viss man bare kaller en hund inn når en virkelig skal gå hjem, gå inn eller noe annet kjedelig forbinder jo hunden dette med noe kjedelig og forstår med en gang hva som skal skje. Viss man derimot kaller henne ofte inn bare for å leke litt, gi hunden en godbit eller kos vil de fleste ha mer suksess med innkallet. Personlig synes jeg også at viss man setter seg på huk i starten har hunden større sannsynlighet for å komme, men det kan jo være tilfeldig at det bare var sånn med min hund.

Forøvrig er det det samme med å ta hunden i bånd. Ikke kun ta hunden i bånd når man skal hjem. Kombiner det med innkallet viss du har problem med det også. Dette fungerte i alle fall veldig bra for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...