Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Aninochi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Jeg er selv i valpesituasjon nå, henta en liten labradorkrabat på onsdag, og jeg tenkte primært da at han skulle sove på rommet mitt frem til han er, hva som kan anses, å være husren. Så, med soveromsdøren lukket, ligger han ved senga mi på et teppe. Dette, vil jeg si, går veldig bra. Akkurat nå har han ditcha teppet og ligger strak ut på gulvet foran senga og sover :wub:

Jeg har egentlig aldri sett på bur om natta som noe alternativ. Så lenge det fungerer såpass godt som det gjør nå, så har valpen sitt eget lille hjørne på rommet med teppe og leker, og sover fint der uten noen problemer.

Fordel med min løsning: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut! Ulempe med dette: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut :lol:

Som det går igjen her, så er det kanskje greiest å se på hvordan karakter hunden din har og dømme videre derfra hva som er aktuelt; om det er et teppe på gulvet, hundeseng, bur, din seng, eller hva enn. Hovedpoenget er jo at både du og hunden får en god natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt Ot: men str på valpen har ingenting å si. Jeg har hatt 2 nyfødte Mops valper liggende på brystkassen i sengen fordi moren fikk så stort kull at det ble "for mye" for henne med Alle seks på en gang etter keisersnitt de første tre dagene.

Nærhet er løsningen! Om det er hundeseng ved sengen eller i sengen så lærer hunden raskt at "nå sover vi, og nå skal vi ut på do" er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Har gubbe jeg, og her sover barnet og bikkjene i den senga de vil, og det er gjerne vår seng :lol:

Til spørsmålet: vi liker å ha valpene i senga på starten. For to år siden hadde vi to valper samtidig, og det gikk utmerket :) Ny valp i huset nå, og hun ligger så klart i senga hun også (eller i natt lå hun på gulvet med en av de voksne hundene, hun får velge selv). Fordelene er jo at man merket hvis de blir litt urolige, og må ut og tisse. Og man får en god nærhet til de små. Kommer ikke på noe negativt ved å ha ha dem i senga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det.

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;) Men det er jo a whole 'nother matter. Valpen min var svært krevende ifht aktivisering og vilje, bikkja mi er enda svært krevende. Hvis jeg skal gå tur i fjæra føler jeg meg mer avslappet uten hund, enn med hund - uten at jeg skal gå inn på detaljene for hvorfor og hvordan og hva som er gjort og ikke gjort. Poenget er at disse hundene er noen særegne skruer, og man vet strengt tatt ikke hva man får før de kommer til live og kommer inn døra :)

Hvis jeg f.eks skal følge det ida skriver her;

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Så hadde jeg jo hatt en rimelig feil forutsetning og forventning ifht hva jeg fikk inn døra :) Synes det er like dumt å anbefale å ha en valp i senga på forhånd, som å bestemme at en valp skal i bur på forhånd. Umulig å si. Vente til man har møtt valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kang har et viktig poeng med at det er individuelt hva som fungerer. Det er viktig å være klar over når man får seg valp, at det ikke er sikkert den "virker" sånn som man har fått anbefalt. Det er flere veier til Rom. Likevel tror jeg det er greit med noen generelle anbefalninger, som bla å ha dem i senga fordi det er bedre for trygghet og tilknytning og gjør overgangen fra mor og kullsøsken til alenetilværelsen myk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;)

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Vente til man har møtt valpen.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valpen min 15. mai, og hadde sett frem til noen slitsomme uker med turer ut om natta og tørke opp masse inne.

Han har lagt i sengen min, og det har fungert som en drøm.... to uhell (som begge var fordi jeg burde reist meg to min før jeg gjorde det) og en tur ut om natten de to siste nettene.

Første natten sov vi begge to frem til seks!

Alt i alt, tror jeg at jeg har vært veldig heldig... jeg hadde forventet mye mer jobb enn jeg har hatt til nå, iallefall... :)

Tror nok som de fleste sier, at poenget er å se an individet. Noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden. Min valp er av den sorten. Den samme var min forrige, men han var for stor til å ha i sengen, så han lå på gulvet nedenfor. Dit skal valpen nå også flytte om ikke så lenge, er i allefall tanken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

Åååh, ok. Jeg tenkte jeg fikk deg til å tro at jeg mente at du ikke burde ha barn eller noe sånt og ble litt wtf. :D

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Ok, jeg kunne ikke vite at det var forenklinger. Det så veldig reellt ut og absolutt ikke utypisk valpetid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Det er som om jeg skulle sagt det selv! (Og det er jo litt av et komplement Ida! :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

hvorfor må valpen være i bur på dagtid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sover i et stort bur ved siden av sengen vår. Går å legger seg der selv om kvelden. Hadde døren lukket de første nettene, men nå er det alltid åpent. Sover der hele natten. Går til soveromsdøren dersom hun en sjelden gang trenger å gå ut å lufte seg iløpet av natten.

Var åpen for å ha hun i sengen, men siden hun selv har valgt å sove i buret så er det greit. Lettere dersom noen skal passe henne, så tar hun bare buret med seg og sover dermed på et kjent sted selv om hun er hjemmefra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig funnet den "perfekte" løsning for oss etterhvert som småtten her skal lære seg å både tilbringe litt tid og sove alene :)
Vi har en gang tilknyttet kjøkkenet, og man kan se stuen fra kjøkkenet. Jeg setter buret i døråpningen inne på kjøkkenet, med åpningen inn i gangen. Slik har han hele gangen til fri disposisjon, og kan gå inn i buret for å få oversikt over stuen og kjøkkenet. Samtidig har han begrenset område å oppholde seg på :)

Pr i dag ligger han i sengen med meg, men nå skal han i løpet av noen dager ned på gulvet. Derfra er det bare å åpne døren, så har han tilgang til gangen, slik at nå gjennom sommeren blir det tilvenning av å være alene med lengre og lengre intervaller etterhvert.

Buret ble kjøpt inn til min forrige unghund, en Border Collie, og er stort. Valpen nå er en Chinese Crested,og er forholdsvis liten selv som voksen, så i utgangspunktet ville nok buret vært mer enn stort nok i seg selv. Men på denne måten slipper jeg unna å lukke ham inne, ettersom han foretrekker å ligge i buret der han har full oversikt over stua/kjøkkenet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund alt fra i senga, til i bur i stua (vegg i vegg med soverom), til i bur på kjøkkenet og i gangen og nå sover begge to løs på kjøkkengulvet på hver sin matte/seng. Kunne ikke hatt whippeten "frittgående" utenom senga, da hun var litt for kreativ i sine første måneder hos meg, men har heldigvis blitt litt mer interiørvennlig nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Det finnes en mellomting mellom å ha et helt hus tilgjengelig og å bli stengt inne i et bur. Du kan f eks kjøpe elementer man bruker som kompostbinge til en hundrelapp for fire stk på f eks biltema. Et par sånne pakker og valpen har mer plass å bevege seg på uten at den kan tygge på ting. Tisse og bæsje gjør den uansett, men da er det greit at den har såpass med plass at den slipper å trampe eller ligge i det. Billigere er de også, enn et stort bur. Ii tillegg rydder man bort ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...