Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg ekstremt dårlig til å søke på forumet, så om det allerede er en tråd om dette vil jeg gjerne ha link! :)

Er litt i startfasen i planlegningen av valpekjøp. Den ene rasen jeg ser på er ganske liten i Norge. Det ser ut til at det er litt vanlig at oppdretterne bruker hannhunder de selv eier på tispene sine.

Det jeg synes er litt underlig er at det må være sjeldent man selv har hannhunden som utfyller tispen best. Ser jo oppdrettere som leter i årevis etter hannhunder de vil bruke i avl.

Må også legge til at dette er oppdrettere jeg har fått eg godt inntrykk av og at de virker ut som om de er svært seriøse og klar over hva de vil tilføye rasen.

Er det feil av meg når jeg synes dette er litt rart?

Skrevet

Det er jo ingenting galt med og bruke egen hannhund om den passer til tispa, men om de bruker den bare fordi den er lett tilgjengelig så hadde jeg blitt litt skeptisk.

Skrevet

Tja, Willy er et resultat av at oppdretter brukte egen hannhund på egen tispe (og hadde selv oppdrettet begge hundene) - det ble vel ikke så ille resultat :D.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke unormalt at oppdrettere bruker hannhunder de har på de tispene de har. Men, det kan jo være at avlsdyrene faktisk utfyller hverandre. Pr i dag har jeg en av hver i hus og vil si disse utfyller hverandre slik at jeg i grunnen ikke ville hatt de største kvalene med å parre dem.

Om oppdretterene du har snakket med er klar over hva de vil tilføye rasen og mener de gjør dette med de individer de har, så ser jeg ikke det rare i det. Er det der i mot fordi det er billig og at hannen er lett tilgjengelig, og det er eneste grunn, så er det litt sånn jaja, nå får vi valper dere, for min del.

En bakdel om rasen er liten i Norge er jo at man fort ender opp med at de samme hannhunder brukes på alt av tisper da. Ser jo på rasen jeg har, hvor mange som har de samme linjene. Vel er rasen liten, men enkelte hannhunder er veldig mye brukt, og man har flaks om man ikke finner dem på tavla til bikkja si omtrent. Men, det blir desverre fort slik når man ser seg blind på utstillingsresultater.

Skrevet

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund...

Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-)

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjøpte en to år gammel tispe med tanke på at hun og min ene hannhund utfylte hverandre godt.

Sålenge oppdretter har ett bra svar om du spør hvorfor h*n nettopp har tenkt denne kombinasjonen er så bra, ser jeg ikke noe feil med det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har egen hannhund jeg har tenkt å bruke på egen tispe en eller annen gang i fremtiden. Men jeg har også en tispe han aldri vil brukes på, og en tispe han neppe vil brukes på siden jeg nå har bestemt meg for å bruke en annen hann på hennes neste, og muligens siste, kull.

Ellers er det en norsk hann, en svensk og en finsk som vil bli brukt før jeg bruker min egen. Og en spansk som er planlagt brukt en gang i fremtiden.

Så selv om jeg har egen hann, og trolig bruker ham på egen tispe noen (minst 1) ganger i løpet av hans liv. Så velger jeg jo ikke å bruke denne hannen fordi han er lett tilgjenglig men nettopp fordi han faktisk utfyller tiltenkte tispe veldig godt på alle punkter. Samtidig som han er en hanne som innehar noen veldig bra kvaliteter jevnt over (eksteriør, bruk, helse, gemytt).

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis negativt nei, så det i seg selv hadde ikke fått meg til å styre unna. Det spørs helt hva slags tanker oppdretter har bak kombinasjonen, rett og slett :)

Man har vært borti at oppdrettere kjører sin tispe og hannhund i 3-4 kombinasjoner (altså, de samme hundene som begge er i oppdretters eie), og da skurrer det kraftig for meg :P

  • Like 1
Skrevet

Sier som andre her, det kommer an på målet. En oppdretter jeg kjenner har blant annet dratt til utlandet for å kjøpe en flott og godt premiert herremann. Planen var vel egentlig å kun parre tispa si med ham, men da hun fikk tilbud om å kjøpe så slo hun til. Det har kun kommet positivt ut av det, hun har virkelig lært ham å kjenne. Hun ser tydeligere hvilken av sine tisper han utfyller og hvilke som definitivt ikke passer.

En annen hanne hun har er faktisk bror til hennes stamtispe, og dermed ubrukelig på både henne og hennes avkom. Men det er jo en god grunn til at hun valgte å bruke den tispa som sin stamtispe, så hun føler jo selvfølgelig at han har noe å tilføre hennes avl.

Med andre ord, grunnene kan være så mang. Det viktigste er jo at oppdretter har fornuftig mål og mening med å bruke egne hunder i en parring. Det blir på lik linje som at oppdretter bør ha god grunn til å bruke egen tispe, og hannhund fra utsiden også.

Skrevet

Spør oppdretter du.
Og kjenner du eller vet om andre som har rasen og kjenner til linjer, så kan du jo spørre dem om deres mening også.

Skrevet

Ingenting gale i det så lenge det gjøres av rette grunnene og sånn er det vell med alt :) Jeg har ei tispe hjemme som ble kjøpt med tanke på at hun skulle brukes i avl men hadde ingen plan, håp eller noen tanker om å bruke min hannhund på denne tispen. Nå viser det seg per dags dato at det faktisk kunne vært en ganske greit kombinasjon men siden vi har så utrolig mange gode individer i rasen så tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg har faktisk flere som har sakt at jeg må si ifrå hvis jeg gjør kombinasjonen for da skal de ha en valp men da blir det et kull og jeg ikke tror jeg kan selge til hvem som helst for begge hundene er topp brukshunder med en driv som ikke er for hvem som helst så nei jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Så hvis det er en god plan bak kombinasjonen så er det ingenting gale med det :)

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det her kommer etter min mening helt an på hva slags kunnskap oppdretteren har.

Jeg skjønner skepsisen din, for helt ærlig - det er MANGE som først kjøper en hund og så drømmer de om valper og så kjøper de en hannhund og kjører på - uten egentlig å vite så mye om hva de driver med. Jeg vil kalle spørsmålet ditt "sunn skepsis".

Imidlertid - om dette er en person som har drevet oppdrett i flere år, og har lykkes - altså vist at de har en viss oversikt over hva de driver med så ville jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Nå vet vi ikke her om hannen er fra eget oppdrett eller innkjøpt, men er den innkjøpt så er den da mest sannsynlig kjøpt for å matche tispen (om de vet hva de driver med) - om det er en hannhund fra eget oppdrett så betyr det jo at de antagelig har kommet en bit på vei og har koll på hva de driver med. Det er jo (eller bør være) en drøm for en oppdretter å kunne pare to egenoppdrettede hunder og få ett kanonresultat.

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Samme her. Vi vurderer valp fra et kull hvor begge foreldrehundene eies av oppdretteren. Vi tror dette kan bli flotte valper med denne kombinasjonen.

Ingen av hundene er fra eget oppdrett, men de matcher hverandre bra.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg vet om noen som av og til kjøper seg en hannhund som de tenker å bruke i avl. Men før de kommer så langt så dukker det alltid opp en annen hann som de heller vil bruke! Det synes jeg tyder på seriøsitet.

Men selvfølgelig kan det være riktig å bruke egen hanne også, hvis det er den beste hannen de vet om.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Enig med de fleste her :)

Jeg har begynt i andre enden jeg da. Jeg har en hannhund som jeg vet at jeg vil ha som stamhund i mitt oppdrett om jeg noen gang kommer så langt. Nå har jeg sånn smått begynt å ha følere ute for å finne den perfekte tispevalp jeg kan kjøpe for å matche hans kvaliteter og stamtavle :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...