Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå er en av mine hunder i bur, det skjer en uke hver 6 mnd. Ellers er det kun bur på utstilling og i bilen. Jeg er ikke for bur, men jeg ser at det kan være nødvendig i gitte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Vi har et bur i gangen, under trappa, men det har vel hendt 2-3 ganger at Nora har vært der med lukket dør(med en gang det kommer fremmede folk, og hun kaver og stresser. Hun slipper ut når de har kommet seg inn i stua). Hun pleier å legge seg i buret om kvelden, og sover der med åpen dør om nettene :)

Totalforbud vet jeg ikke helt med, men synes det burde være en tidsregel for hvor lenge de kan være i bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er en av mine hunder i bur, det skjer en uke hver 6 mnd. Ellers er det kun bur på utstilling og i bilen. Jeg er ikke for bur, men jeg ser at det kan være nødvendig i gitte situasjoner.

Kan jo utbrodere litt :lol: Når det er løpetid (kun en uke når Tuva står) så bytter hu og Trym på å være i bur hvis begge er inne samtidig. Er det vær til det så har vi to separate hager hvor dem kan være, Trym er også med Christian på jobb, og jeg sover med jentene og han med Trym om natta. Så de er ikke så mye i bur altså :lol: Løsninger finner man hvis man vil :) Jeg har heller aldri hatt valper i bur, om natta sover de med oss og skal de være hjemme aleine har vi flere rom vi kan skille av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en slik lov kan gi signaleffekten at det er feil at et normalr valpelivet består av burligging i halve døgnet - så er det kjempefint.

At ikke en normal "valpepakke" fra annenhver nettbutikk inneholder et bur som den mest naturlige ting i verden..

At man slipper høre om oppdrettere som selger bur sammen med valpene sine, eller folk som stolt proklamerer at de venter valp neste uke samtidig også bekrefter at buret allerede er på plass.

Ja, la da gjerne en slik lov komme hit også!

Men så kan man selvsagt legge inn noen unntak for ekstremtilfeller av hunder. Men vi MÅ da kunne være relativt enige i at hvis man nå vel får en sånn bever-blanding i hus, så kan man jo kjøpe buret HVIS det er behov for det? For de aller fleste vil det jo være en bortkastet (og dyr) sak mange strengt tatt ikke trenger i hjemmet sitt?

Det kan liksom sammenlignes litt med munnkurv, pigghalsbånd eller andre "ekstreme" hjelpemidler, synes jeg. Hvis man jobber med hunden sin, så vil man såklart få input fra andre, og da kommer man jo fram til andre løsninger enn "normalen", ikke sant?

Man starter ikke med munnkurv og kastrering bare fordi at rottweilervalpen din kanskje kan komme til å bli hormonell og slossete - man tyr til sånt hvis og når det er en fornuftig "opptrapping" etter at et problem har vist seg.

Men det som hadde vært veldig interessant å vite er jo hvordan bursalget har vært i Sverige etter denne loven kom (for noen år siden). Har man sett nedgang i salget, tro? Har det hatt noen som helst signaleffekt mot normaliseringen av hunder som burdyr?

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil frem til, er at hunder som oppleves som så umulige at bur er eneste mulighet for å ha de innomhus, høyst sannsynlig ikke vil få særlig mange kull, ergo mindre "spredning" av uønskede egenskaper.

Hvis en hund er så "umulig" at bur er eneste løsningen for å kunne ha den innomhus, så er det vel på sin plass å sette spørsmålstegn om livskvaliteten?

Jeg liker i utgangspunktet tankegangen din om at et forbud mot bur vil gjøre at oppdrettere ikke beholder bikkjer som er håpløse å ha i hus, og dermed ikke avler på dem.

MEN det fungerer desværre ikke slik i praksis. Ikke i Sverige, og vil neppe gjøre det i Norge heller. Svenske oppdrettere som tidligere har hatt en utstrakt burbruk, har bare byttet ut disse med gårder og binger i mål som er innenfor kravene. Det sier akkurat like mye om hvordan bikkja oppfører seg i hus, som er bur gjør. Selvsagt er det hyggeligere for bikkjene å røre litt mer på seg, men nyttevirkningen av forbudet stopper nok der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men da synes jeg du skal forsøke å ha en inntakt hannhund og ei løpsk tispe sammen i en liten leilighet hvor det ikke er noen mulighet å stenge av - eller ingen sikker måte å skille de på - for med mindre du har tenkt å ta ut tre ukers ferie hver gang tispa har løpetid så er det ikke særlig mange andre alternativer for oss som bor alene og må jobbe 100%.

Selvsagt - alternativet er jo å ikke ha hund, det er tross alt ikke en menneskerett - så kanskje er det det jeg burde vurdere - skyte bikkjene og rett og slett ikke ha hund - stakkars små...

.

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Hva er egentlig årsaken til at du foreslår det? Tror du nødvendigvis hunden mener det er hyggeligere gjort å sende den vekk fra flokken i "et par uker" versus å få lov å være sammen med flokken? Enn om hunden har separasjonsangst? Enn om hunden ikke trives med å bli sendt bort? Enn om hunden lider mer av det, enn å sitte litt i bur? Enn om hunden er helt avslappet til å sitte i bur? Da skaper man jo i en slik situasjon et større problem med sin prinsippielle holdning MOT bur, og hele poenget faller bort.... Eller sagt på en annen måte: man er slemmere med hunden ved å sende den bort enn å putte den i bur.

EDIT: Redigerte bort "du" og satte inn "man" for å slippe misforståelser om personlig fokus.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig årsaken til at du foreslår det? Tror du nødvendigvis hunden mener det er hyggeligere gjort å sende den vekk fra flokken i "et par uker" versus å få lov å være sammen med flokken? Enn om hunden har separasjonsangst? Enn om hunden ikke trives med å bli sendt bort? Enn om hunden lider mer av det, enn å sitte litt i bur? Enn om hunden er helt avslappet til å sitte i bur? Da skaper jo du i en slik situasjon et større problem med din prinsippielle holdning MOT bur, og hele poenget faller bort.... Eller sagt på en annen måte: du er slemmere med hunden ved å sende den bort enn å putte den i bur.

Alle disse spørsmålene dine, må jo den enkelte hundeeier forholde seg til selv. Mine hunder er glade i flere enn meg og storkoser seg på besøk hos ekser, mine voksne barn og da hun enda kunne, hos mammaen min. Ikke dikt ihop noe om meg igjen. Jeg er lei av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle disse spørsmålene dine, må jo den enkelte hundeeier forholde seg til selv. Mine hunder er glade i flere enn meg og storkoser seg på besøk hos ekser, mine voksne barn og da hun enda kunne, hos mammaen min. Ikke dikt ihop noe om meg igjen. Jeg er lei av det.

Da kan du jo se hvor moro det er å få påstander om hundene dine og din hverdag servert av andre.... :) Forøvrig er dette en teoretisk diskusjon, så vidt jeg har forstått. Jeg spør rent prinsippielt, og spør deg tilbake på din "løsning" på et stipulert problem av Belgerpia.

Og hvis du sier at den enkelte hundeeier må forholde seg til slike spørsmål selv, så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver "Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig". Hvis du mener det er noe hver og en hundeeier vet best hva som passer for sin hund og sitt hundehold (som jeg og mange flere har forsøkt å nevne flere gang ila. denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du jo se hvor moro det er å få påstander om hundene dine og din hverdag servert av andre.... :)

Og hvis du sier at den enkelte hundeeier må forholde seg til slike spørsmål selv, så skjønner jeg ikke hvorfor du skriver "Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig". Hvis du mener det er noe hver og en hundeeier vet best hva som passer for sin hund og sitt hundehold (som jeg og mange flere har forsøkt å nevne flere gang ila. denne tråden).

Du formulerer dine innlegg til meg som personangrep. Jeg forholder meg til hva jeg syns om burbruk. Der er forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Hadde jeg kastet min forrige hund over til naboen for en tre ukers tid, så hadde hun blitt så stresset og plaget av det at buret hadde vært himmelsk i forhold.

Jeg synes det er betenkelig at så mange har så mange flotte løsninger på hundeholdet til andre, uten en gang å ha den minste kjennskap til de individene det dreier seg om.

Her har man løsninger som fungerer enkelt og greit, ved å bruke bur i noen timer og hundene er konfortable med det, så blir man feid i bakken av at man nærmest er tjukk i huet og dyremishandler. Bikkja hadde hatt det bedre som død og et avlsforbud må til. Satt på spissen.

Fantastisk!

Finnes det virkelig ingen mellomting for enkelte? Det må være slitsomt å leve et liv hvor alt er enten eller, uten noen form for nyanser:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du formulerer dine innlegg til meg som personangrep. Jeg forholder meg til hva jeg syns om burbruk. Der er forskjellen.

Men i alle dager... hvordan er det et personangrep å stille spørsmål til det du skreiv? :) At jeg brukte "du" er jo kun fordi det var din påstand, ikke fordi jeg mente du faktisk gjør dette i virkelighetens verden. Jeg kan redigere hele posten og sette inn "Hvis en sier" i stedet for "Hvis du sier". Point still stands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen som har gjort bur hverdagslig i denne tråden nei :)

Nei, og denne tråden er jo den eneste om burbruk på sonen, så vi veit jo bare det som er skrevet her.

Fordi svensker bruker bur i omtrent like stor ustrekning som nordmenn? Forskjellen er bare at svenskene har en lov som sier at de ikke har lov til å bruke bur - men jeg tviler sterkt på om det er sånn at alle svensker følger den loven. Jeg tror ekstremt mange gambler på at de aldri blir tatt.

Det er mye mulig, men da gjør de noe ulovlig.

Holy sh!t, 2ne! Drøyt.

Yeah, I know. Det viser jo bare hvor vanlig burbruk har blitt.

Jeg har forøvrig lest gjennom denne loven nå, og jeg kan ikke si at jeg ser noe jeg syns er ekstremt jeg. Men jeg tillater meg å spekulere i hvorfor det er et behov for å lage en lov som gir hunder et minstemål å være på, og hvorfor engasjerte dyrevenner (håper jeg ihvertfall) syns at hunder har mindre rett til å bevege seg enn burhøns har.

Eller, jeg spekulerer egentlig ikke i det. Bare se på denne tråden, hvor denne loven kalles ekstrem. Jeg derimot, syns den tegner opp et minimum av hva salgs stell en hund bør få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, det er jo bare synd at du nødvendigvis "tar i" og er krass mot de som bruker bur ansvarlig - mens de som du mener "har gjort bur hverdagslig" unnslipper og driter i det du sier. Da kommer man ingensteds :)

Hvem skal få bestemme hva som er ansvarlig burbruk? Den enkelte hundeeier? Alle mener de bruker bur ansvarlig, og slik dagens burtilstander har blitt, så kan vi vel enes i at det ikke har vært den beste ideen å la det være opp til den enkelte?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spesifiserte regler om minstemål på bur/bås/stall og krav til minimum luftig/max innetid hos så og si alle husdyrene våre, så at det kommer spesifiserte regler på hund er på høy tid. Dog synes jeg loven er for streng når den sier at bur ikke er lov i det hele tatt i hjemmet (der i mot er det helt greit at hunder stappes i et bur i 12 timer på utstilling annenhver helg...). Hadde det f.eks stått max 3 timer i døgnet (bare for å ta et tall) OG definert minstemål på bur ift lengde og mankehøyde, så er jeg med. Krav til dagslys er fornuftig, og er et krav som finnes for de fleste husdyr, men at de må kunne stå å glane ut av vinduet (slik den svenske loven krever?) er ikke alltid til hundens beste.

Jeg ser problemet ift destruktive hunder og forstår så absolutt at bur i noen timer om dagen kan være en grei midlertidig løsning (så lenge man vet at de ikke sitter i buret med angst). Jeg ser ikke problemet med å ha valper i bur om nettene - de skal jo sove uansett, så om de har stor nok plass til å velge om de vil ligge varmt eller kaldt, gå litt, drikke osv så synes jeg det er greit for en periode. Noen valper kan nemlig være utrolig kreative om natta! Merk: for meg er stort bur og kompostgrinder det samme.

Personlig bruker jeg bur til mine valper de første ukene (2-3 uker kanskje) når jeg skal ærend som en tur på butikken og når jeg sitter ved siden av buret til valpen og skal studere, så da blir det neppe mer enn 1 times tid. Det er egentlig alt, men så har jeg også hatt veldig rolige og greie valper. Det kan godt hende at jeg ikke hadde trengt bur i det hele tatt, men jeg synes det er en lettere løsning å omøblere hele leiligheten for å kunne dra på butikken. Ja, jeg sa det - lettere! Hundene mine har alltid synes det er helt ok å legge seg i buret og slappe av og jeg også synes det, så da har jeg dratt på butikken med god samvittighet. Selv etter å ha studert dyrevelferd i 4 år synes jeg det er helt greit.

Jeg er ikke positiv til å innføre lover som en symbolsk handling. Det er bedre å ha et lovverk som er såpass balansert at de fleste kan tenke at "ja, det burde vel gå greit".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel gjerne slik at dette kun rammer de som tidligere har brukt bur ansvarlig.

De som putter bikkja i bur i tide og utide og ikke bryr seg, gidder neppe å bry seg om hva slags regler som gjelder hundehold.

Tja, kanskje noen, jeg hadde glatt fortsatt og "bruke" bur de få timene jeg har brukt bur på mine tidligere hunder om jeg skulle få det behovet på en evt ny hund.

Men altså, hvorfor ødelegger hunder hjemme? Jeg kommer på to grunner usikker/sep. angst eller kjeder seg. Viss den har sep angst kan den ikke være hjemme alene uansett så da er jo burdiskusjon egentlig ikke et tema uansett, for en hund med angst skal vertfall ikke puttes i et bur og forlates til seg selv, uansett.

Nr 2, kjeder seg, det er et løsbart problem. Ikke alltid så enkelt, jeg vet for jeg har vært med på tygge mutte, men det gikk, og 2-3 mnd med slit ga uttelling i en hund som ikke har ødelagt noe som helst og er bare rolig hjemme alene resten av livet. Det var et lite helvette mens det sto på, men det er verdt 2-3 mnd med arbeid om hunden kan slippe bur.

Jeg fikk jo problem med unghund malamute, for det første kjedet hun seg lett, selv om hun fikk mye trening, men det er et typisk malamute unghund problem, for det andre ble hun bråkete etter at jeg hadde passet hunden til ei venninde i 3 uker og hun dro hjem, da ville hun ikke være alene lengre. Løsning hos oss, pga bråket måtte hun bli med i bil også måtte jeg dele opp pausen min slik at jeg fikk lufta henne flere ganger iløpet av arbeidsdagen., hun satt og ula fra jeg dro til jeg kom hjem igjen 9 timer seinere og det er lite populært i et leilighetskompleks. Ulinga ble bedre, men vi måtte starte hjemmetreninga på nytt da egentlig.

Ang rasering hjemme så var jeg oppe før sola i 2-3 mnd og fikk syklet etc med bikkja før jobb i tillegg til den vanlige trimturen vår, for og forsøke og minimere alle sjangser for at hunden kjeder seg for og få brutt en utrolig dårlig vane, i tillegg så fikk hun litt og holde på med. Sørget for og alltid ha tyggeben tilgjengelig, ga frokosten på flaske slik at hun hadde litt og jobbe med etter at jeg dro og det ble bedre. Gradvis trappet jeg ned på morgentrimmen, etter at hun hadde vært stabil en god stund, og hun har ikke ødelagt en ting siden, bare stjeler mat jeg ikke husker på og rydde vekk, men det er ikke helt det samme. Og jeg går ikke tur på morgenen sånn egentlig, de får bare ut og tisse også inn og sove igjen, ingen problem og trappe gradvis ned til det.Og hun har spist opp en stor del av veggen min liksom.. Rammemadrassen min måtte kastes, helt oppspist, byttet fra soverom til stua, sofa oppspist, byttet fra stua til vinterhage, vegg oppspist, byttet fra vinterhage til løs i bil, nakkestøtte oppspist... Men det ga seg rimelig kjapt når jeg bare trødde til og sleit henne helt ut rett før jeg skulle bort samt sørget for underholdning og tilgjengelige tyggeben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes spesifiserte regler om minstemål på bur/bås/stall og krav til minimum luftig/max innetid hos så og si alle husdyrene våre, så at det kommer spesifiserte regler på hund er på høy tid. Dog synes jeg loven er for streng når den sier at bur ikke er lov i det hele tatt i hjemmet (der i mot er det helt greit at hunder stappes i et bur i 12 timer på utstilling annenhver helg). Hadde det f.eks stått max 3 timer i døgnet (bare for å ta et tall) OG definert minstemål på bur ift lengde og mankehøyde, så er jeg med. Litt OT, men krav til dagslys er et fornuftig krav som finnes for de fleste husdyr, men at de må kunne stå å glane ut av vinduet (slik den Svenske loven krever) er ikke alltid til hundens beste.

Har du regna på antall timer? 48 arbeidsuker i året, 5 arbeidsdager i uka, 8 timer pr arbeidsdag er 1920 timer pr år. 12 timer annenhver lørdag og søndag er 624 timer pr år.

Hvor i denne loven står det at de må kunne tå og glane ut av vinduet, btw? Det som står, er at det skal være vinduer i rommet for å slippe inn dagslys. Det er i hundegården det skal være en opphøyet liggeplass til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje noen, jeg hadde glatt fortsatt og "bruke" bur de få timene jeg har brukt bur på mine tidligere hunder om jeg skulle få det behovet på en evt ny hund.

Men altså, hvorfor ødelegger hunder hjemme? Jeg kommer på to grunner usikker/sep. angst eller kjeder seg. Viss den har sep angst kan den ikke være hjemme alene uansett så da er jo burdiskusjon egentlig ikke et tema uansett, for en hund med angst skal vertfall ikke puttes i et bur og forlates til seg selv, uansett.

Nr 2, kjeder seg, det er et løsbart problem. Ikke alltid så enkelt, jeg vet for jeg har vært med på tygge mutte, men det gikk, og 2-3 mnd med slit ga uttelling i en hund som ikke har ødelagt noe som helst og er bare rolig hjemme alene resten av livet. Det var et lite helvette mens det sto på, men det er verdt 2-3 mnd med arbeid om hunden kan slippe bur.

Jeg fikk jo problem med unghund malamute, for det første kjedet hun seg lett, selv om hun fikk mye trening, men det er et typisk malamute unghund problem, for det andre ble hun bråkete etter at jeg hadde passet hunden til ei venninde i 3 uker og hun dro hjem, da ville hun ikke være alene lengre. Løsning hos oss, pga bråket måtte hun bli med i bil også måtte jeg dele opp pausen min slik at jeg fikk lufta henne flere ganger iløpet av arbeidsdagen., hun satt og ula fra jeg dro til jeg kom hjem igjen 9 timer seinere og det er lite populært i et leilighetskompleks. Ulinga ble bedre, men vi måtte starte hjemmetreninga på nytt da egentlig.

Ang rasering hjemme så var jeg oppe før sola i 2-3 mnd og fikk syklet etc med bikkja før jobb i tillegg til den vanlige trimturen vår, for og forsøke og minimere alle sjangser for at hunden kjeder seg for og få brutt en utrolig dårlig vane, i tillegg så fikk hun litt og holde på med. Sørget for og alltid ha tyggeben tilgjengelig, ga frokosten på flaske slik at hun hadde litt og jobbe med etter at jeg dro og det ble bedre. Gradvis trappet jeg ned på morgentrimmen, etter at hun hadde vært stabil en god stund, og hun har ikke ødelagt en ting siden, bare stjeler mat jeg ikke husker på og rydde vekk, men det er ikke helt det samme. Og jeg går ikke tur på morgenen sånn egentlig, de får bare ut og tisse også inn og sove igjen, ingen problem og trappe gradvis ned til det.Og hun har spist opp en stor del av veggen min liksom.. Rammemadrassen min måtte kastes, helt oppspist, byttet fra soverom til stua, sofa oppspist, byttet fra stua til vinterhage, vegg oppspist, byttet fra vinterhage til løs i bil, nakkestøtte oppspist... Men det ga seg rimelig kjapt når jeg bare trødde til og sleit henne helt ut rett før jeg skulle bort samt sørget for underholdning og tilgjengelige tyggeben.

Det kan ikke alltid løses så lett ;)

Jeg har en grande som ikke kan få tur før hun skal være alene, er hun sliten før jeg går raserer hun mye. Har hun ikke fått tur er hun rolig, noe som resulterer i lite tur i arbeidsuker da jeg jobber på kvelden og ikke orker å mosjonere 01 på natta. De dagene jeg har fri å hun ikke skal være alene får hun mye mosjon for å "veie opp".

Som BP bruker jeg også bur på valpene, de får ikke lære at det hår ann å ødelegge. Grande som makulerte hele leiligheten ble dyrt.. Beaglemannrn var grei, fikk være løs, men er nå pubertal og er i bur når han er alene og sover i senga på natta. Målet er ingen bur innen ett år :) dårlig samvittighet gidder jeg ikke å ha, han mistrives ikke der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg som bor i kjeller med et vindu med gardin forran bryter jo mot mye da? :-P

Hvorfor det? Jeg bor også i kjellerleilighet, har gardiner foran vinduene, det kommer fortsatt inn dagslys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I en sånn situasjon ville jeg nok sørget for hundepass til hannen i noen uker. Hannhund på kjøkkenet mens jeg var på jobb har jeg hatt noen uker i året i flere år. Når jeg tenker tilbake på det, syns jeg det var ganske dumt å utsette både tispa og hannen for den påkjenningen å være så tett på hverandre gjennom løpetiden.

Nei, for mange av oss ER det ikke bare et oppdragelsesspørsmål om tispa og hannen klarer å holde seg "i skinnet". Det er heller ikke alle som har mulighet til å slenge hannen i kennelen eller hundegården mens det står på som værst. Endring av livssituasjonen og endring av hvilke hunder man har, endrer også ofte syn på rett og galt. Rart det der.

Fremdeles ville jeg heller satt bort hannen i et par uker, enn å bruke bur.

Å sette bort hannen er ikke ett tema - og han stresser ikke heller ved løpetid - MEN han ville benyttet anledningen til å hoppe på om han fikk fritt leide - derfor er frøkna i bur de tre ukene løpetiden varer. Funker helt greit og siden buret er stort nok til å romme en seks syv av hennes type har jeg ikke all verdens dårlig samvittighet heller.

Men jeg kan jo si en ting, og det er at jeg for fremtiden kommer til å ville forsøke å unngå å ha både tispe og hanne i huset samtidig - for det er mer pes - men vi klarer oss sånn det er i dag.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for min burbruk - det brukes i begrensede perioder og ellers er de frittgående og får sine behov dekket i form av både størrelse på oppholdsrom, vinduer osv. på dagtid - ellers er de jo alltid med meg.

Jeg er imidlertid helt enig i at burbruk ofte er overdrevent og folk som stappar hundene i bur 18 timer i døgnet hele hundens liv har missforstått noe. Jeg imøteser en strengere holdning i forhold til bur jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er flott at det kommer en skikkelig burdiskusjon her i Norge. Selv har jeg en valp på fire måneder som sover i et bur på kontoret mitt akkurat nå. Når hun våkner skal hun få slippe ut.

Som fersk hundeeier ser jeg at bur anbefales over alt. Av dyrlegen/hundetrenere som har valpekurs (riktignok den varianten at det er lurt å venne hunden til å kunne være i et bur/binge), av oppdrettere og av "alle" som har hund. Og de nybakte hundeeierne sluker dette rått, gjerne uten å tenke på hva som egentlig ble sagt/anbefalt.

Og siden jeg er litt opptatt av dette nå, så ser jeg at mange misbruker dette grovt. Hunden er i bur om natta og hele arbeidsdager. Og ikke minst blir man betraktet som er raring som ikke synes det er greit at hunden skal sove i lukket bur om natta og når man er på jobb. Det er rett og slett en bekymringsfull utvikling synes jeg...

Hjemme sover min valp i en kompostbinge med to kurver, diverse tepper, vann og tyggeting (noe jeg jo ville ha fått lov til også etter svensk regelverk).

Hvis hun ikke er i bingen finner hun ikke roen så lenge barna våre spretter rundt. Dessuten hjelper dette meg med å se når hun er våken og skal ut og tisse, fremfor at hun stikker seg bort og tisser inne. Her kommer til til å ha soveplassen sin til hun er stueren og mindre valpebitete mot ungene.

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha fått skjermet hunden vår/fått henne til å finne roen dersom jeg ikke brukte kompostbingen hjemme Selvsagt ved å ha henne på fanget å ha ro-trening, men det er ikke alltid gjennomførbart når lekser skal gjøres og barna kles på. Men vi øver!

Når hun etterhvert skal være alene hjemme i lengre perioder mens vi er på jobb skal hun være i hallen på 16 kvadrat med grinder til trapp og barnas rom. Når jeg er trygg på at hun mestrer trappa helt selv, skal hun få disponere hele huset med unntak av rom som naturlig er stengt.

Før var hundene løse i huset. Hvordan vi i dag har kommet dithen at de "skal" være i bur, det skjønner jeg ikke. Og jeg hilser virkelig debatten velkommen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var hundene løse i huset. Hvordan vi i dag har kommet dithen at de "skal" være i bur, det skjønner jeg ikke. Og jeg hilser virkelig debatten velkommen!

Fordi det er enkelt, fordi det er altfor normalisert, og fordi folk - som Belgerpia nesten stolt proklamerer - ikke gidder.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...