Boston-bebiser på vei!

[SusanneL]

Boston-bebiser var det (2 stk), men dessverre bare en som overlevde...

Alt foreløp som normalt, tempen til Moxy sank som den "skulle" i natt, jeg var og tok et røntgenbilde i dag formiddag og vi konkluderte med at valpene var så store + den ene lå så veldig "bakvendt" at det sikreste var keisersnitt.

Som sagt, så gjort - men den ene (som da lå helt ned i fødselskanalen) var død, dessverre. Den hadde vært død en stund (vet'en mente ca et døgn) - selvsagt en tispevalp.. Den andre var kvikk og meget høylytt herremann - begge valpene veide 230 gram som helt nyfødte, så de var jo mer enn store "nok", ja.

Moxy har vondt etter operasjonen og ligger bare og sover - lillegutt ligger inntullet i et håndkle innenfor t-skjorten min og sover. Jeg har lagt han til så han har fått spist - men Moxy har ikke engang oppdaget han.

Vil ikke at hun skal bråvåkne av at han klorer på det vonde operasjonssåret hennes, så de får foreløpig ikke være sammen. Han lille har jo heller ingen som helst støtte eller varme fra mor nå uansett (hun er kald etter operasjonen)..

Skal oppdatere hjemmesiden (med magebilder og bilde av en lille fyren...) nå ganske snart..

Susanne

[Anette]

Så trist! Men godt du fikk en liten tøff en ut av det og alt bra med mor!

[Raksha]

Ååh - krysser fingre for den lille mannen og Moxymor

[Annik]

Trist med jenta, men gratulerer med en liten gutt!

[roxie88]

Trist men godt å høre at en lever iallefall, hold oss oppdatert videre <3

[Symra&Pippin]

Grattis, og lykke til videre med lillegutt!

[SusanneL]

Ja, det er trist. Er jo aldri "greit" å miste en valp, men det er jo klart enklere å ikke irritere seg grønn hvis det er en av 7-8 stk kontra en av to..

Moxy våkner av og til og "gråter sårt", og har det IKKE godt nå. Tenkte legge til lillegutt annenhver time men da såklart sitte ved siden av og kontrollere det hele. Tisper har drept valpene sine i sånne tilfeller, og nå har jeg virkelig ikke noen fler å miste.

Hvordan han ser ut kan jeg ikke uttale meg særlig om (sånn rasestandard-messig) for jeg har absolutt ingen sammenligningsgrunnlag. Har aldri sett en så ung boston før i mitt liv...

Men tegningene KAN jeg si er så flotte at de er slik man skulle ha tegnet de selv. Stor hvit krage (gir inntrykk av lang hals), bredt hvitt bliss (gjør at skallen ser bredere ut), hele hvite framben (bare pent) og sånn halvveis hvitt opp på hasene (som mange har). Han HAR en liten krøll av en hale - det er positivt da dommere også nå begynner å slå ned på full mangel av hale (pga sunnhet).

Også har han allerede pigment på nesen - og det kjente "adelsmerket" på hodet (skal visstnok være litt flott, da..)

Andre fôringen hans gikk i alle fall bra - jeg passer på så han ikke "sparker ifra" på såret hennes - og koser masse med henne samtidig. Hun ligger da heeelt rolig og det virker som om det er ok.

Litt mat greide jeg også å lure i henne - kyllingkjøttdeig, eggeplomme og noen tørrfôrknotter var helt greit.

Susanne

[Kiyomi]

Masse grattis med en liten tøffing! Trist med tispen, men det er dessverre livets gang.. Lykke til med den lille!

[ida]

Gratulerer med valp og veldig trist med tispa. Håper mora kommer seg fort og tar til seg valpen

[Heidihj]

Gratulerer med en liten gutt! Trist at du mistet tispa.. Håper det går seg til med Moxy! Lykke til!

[Mollymor]

Gratulerer med valpen. Synd med den som døde...

[Mollymor]

Han høres kjempefin ut. Får vi se bilder?

[Fillerya]

Så trist med valpen som døde. Håper det går bra med mor og sønn.

[SusanneL]

Da har jeg lagt ut noen gravid-bilder og et par bilder av den lille fyren - HER.

Det går "sådär" vil jeg vel si.

Moxy ville IKKE vite av han i går - men jeg legger litt skyld på at hun hadde myyyye smerter og var ganske i ørska etter operasjonen. Hun glefset skikkelig etter han, så mine forhåpninger til at dette skulle gå greit sank raskt..

Så lillegutt ligger godt og komfortabelt i mors Sherpabag på fake saueskinnsfell, håndkle og sammen med en kosedyr-hund med varmeflaske i. Han får mat hver 2-3-4 time - jeg legger Moxy ned og han får drikke seg god og mett. Hun er helt OK og komfortabel med dette (hun får jo samtidig ordentlig kos, massasje og blir såååå dullet med).

Nå på ettermiddagen har hun så absolutt begynt å vise seg mer positivt interessert i den lille fyren. Hun slikker han og vakter sherpabaggen hvis en av de andre forviller seg i nærheten.

Så håpet er nå tilbake for at hun fakstisk skal få ta seg av denne lille fyren selv! (Man aner ikke hvor mye man savner sengen sin før man har sovet i lenestolen noe meter ifra et par netter..)

Moxy får antibiotika, men jeg tar tempen regelmessig for å være sikker på at det ikke blir noen infeksjon på henne, og alt ser normalt og fint ut. Hun spiser massevis (kyllingkjøttdeig er GODT iflg. henne) og selv om hun har vært litt plaget av det varme været i dag virker hun positiv og glad igjen!

Så joda, litt styrete med denne ene bittelille greia av en valp, men han er jo bare så kjempesøt at det er han verdt!

Susanne

[Mari]

Du er alltid så flink til å skrive realistisk og jordnært om oppdrett, Susanne. Dette er ikke noe unntak. For selv om ting fikk en annen vending enn det man hadde håpet på, og du må jobbe ekstra hardt nå den første stunden, så er han alikevel en liten lykkehistorie denne lille fyren. Det klarer du å formidle.

Masse gratulerer! Jeg håper verden smiler litt mer til både deg og Moxi i morgen. (Og jeg håper bittelitt at den lille fjotten blir boende hos deg.)

[SFX]

Gratulerer med den nye verdensborgeren, selv om vi gjerne skulle hatt søstra hans her også.

Håper Moxy kommer seg raskt, blir smertefri og finner ut av morsinstinktene sine. Det blir alltid en tøffere start for alle i en slik situasjon, men med bare én er det jo mest kosejobb for deg.

Lykke til videre!

P.S. Selvfølgelig må en Taildown ha litt hale

[SusanneL]

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil drive med oppdrett.

Når vi var hos vet'en i går så var det litt dramatikk. Moxy viste lite tegn til at noe var på gang, annet enn pesing og almen uro. Tempen hennes var fremdeles lav (rundt 37 grader - og fødsel skal jo egentlig ikke sette igang før den er oppe på normaltemp, dvs ca 38 grader).

Vet'en koste og pratet litt med Moxy og skulle bare kikke litt på henne da hun oppdaget to føtter som var på vei ut!

Hun tok Moxy på armen og LØP inn på et undersøkelsesrom, og der prøvde de først å dra ut valpen, men det gikk (såklart) ikke, så klemte hun godt på foten til valpen - null reaksjon (ganske sikkert tegn på at den var død).

Så ilet hun og veterinærmannen hennes inn på operasjonsrommet og 15 min etterpå kom hun ut med lillegutt.. Hun fortalte at den andre var død, og at det var litt rart, egentlig. Tispen lå fremdeles inni fosterblæren, men fostervannet var helt grumsete og "ekkelt" bl.a. med avføring. Hun var totalt dehydrert og det vitner om at hun har vært død i "lang" tid (sikkert borti et døgn).

Lillegutt lot seg bli hørt, kan man si. Han "vrælet" og bråkte - ikke sånne såre hyl, men mer sånn "pokker heller - hva skjedde nå??"

Etter kanskje et kvarter til ble Moxy båret ut og lagt ved siden av meg i sofa'n på venterommet.

Når alle de andre kundene på klinikken hadde gått kom hentet vet'en den døde valpen. (Er jo bare vi litt rare hundeoppdrettere som vil se slikt - ikke enhver liten søt pasient på en klinikk, liksom..)

Tispen hadde ligget i klem, antakeligvis mot bekkenet til Moxy. Hun var helt "flat" fra brystkassen og bakover, så man kan jo tenke seg at siden hun hadde "hengt seg opp" så merkelig fordi hun allerede var død og derfor ikke hadde hjulpet til selv, på en eller annen måte..

Uansett - hun var selvsagt veeeldig nuttete (men helt blå rundt nese/under føtter. Hun hadde masse hvite tegninger (litt feiltegnet) og jeg syntes hun virket så mye større enn hannen. Men vi veide de begge og de var akkurat like "tunge" - 230 gram. Men hun var jo endel lengre, dels fordi hun jo var helt slapp, men troligvis også litt "dratt ut" slik hun har ligget.

Moxy lå der som et slakt - totalt borte-vekk. Lille gutt skrek og skrek, og vi greide IKKE å få han til å ta pupp.. Ganske frustrerende, egentlig.. Men vi lo godt når jeg konkluderte med at han jo bare MÅ hete Harley Davidson fordi det de er så amerikansk det går an og såklart veldig, veldig mye mer bråkete enn nødvendig.

Dog har han stilnet betraktelig siden han kom hjem, fikk i seg mat og sånn. Nå er han jo helt lydløs helt til han synes det er fôringstid - da hører man noen såre klynk og vips så får han pupp og blir stille igjen..

Vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk med en sånn boks med morsmelkserstatning (Royal Canin Baby Milk). Men det er klart at morsmelk såklart er det aller beste, så den har jeg i alle fall til nå ikke behøvd å tenke på. Kan sikkert blande det i valpefôret eller noe senere.

Men en liten positiv utvikling i kveld, da. Moxy fikk i kveld (igjen) snuse og slikke på lillegutt, og det fungerte helt fint - hun så rolig og fin ut. Jeg la han til en pupp og lot henne få se/snuse og slikke på han der han lå. Fungerte også supert!

Etter den lille sesjonen så har Moxy bare blitt mer og mer interessert i å stå og kikke på han i baggen der han ligger. Hun prøvde til og med å gå oppi der isted - men da veltet bare hele greia.. Så lillegutt får litt medfart!

Så jeg ser for meg å sammenføre dem nå snart, enten nå i natt (men da må jo sitte oppe og følge med i timesvis), eller evt. ta det i morgen tidlig (da kan jeg i alle fall sove 2-3 timers økter innimellom fôringene).

Planen min er faktisk å sette en av hundesengene jeg har oppi sengen min, og la lillegutt og Moxy være der på natten. Alternativt kan jeg jo sette valpekassen på et bord ved siden av sengen, men det høres mer styrete ut.. (har en meter høys seng)

Tenkte at jeg da ville ha rimelig kontroll på de to, samt at Moxy får sove akkurat der hun alltid sover (fotenden på sengen min).

Ang det å beholde han - tja, hvis jeg selger han kan jeg jo i alle fall få igjen mesteparten av det jeg har brukt på å få han, da.. Men nei, setter ikke ut noen Finn-annonse riktig ennå.. ;-)

Og mens jeg skriver dette tar Moxy avgjørelsen i egne hender og hopper oppi Sherpabaggen til sønnen sin.. Så de fikk nå begge flytte til valpekassen rett ved siden av stolen min her i stua. Han fant en pupp og hun vasker han - som seg hør og bør.

Nå en halvtime etter - Moxy vasker han rundt omkring i kassen - hun er jo bare så søt...

Men NÅ er det nok med dramatikk, synes jeg - og jeg vil se at han nå bare øker i vekt fra dag til dag.

Susanne

[Guest Jonna]

Fikk ordentlig flash back til mitt første kull nå. I 3 døgn våket jeg over valpene (gud hvor sliten jeg var). Valpene ville ha mat, Blaze hadde vondt og jeg hadde følesen utenpå huden etter ett døgn (hadde jo alt våket ett døgn før på oppblokking).

3 dagen begynnte morsinstinkte å komme jeg skulle ikke røre valpene, hun oppsøkte de ved skriking og ville "samle" de men jeg turde ikke forlate henne uten munnkurv. Etter 7 dager var instinktene fullt i gang og hun ble en veldig flink mamma, og en enda flinkere bestemor i ettertid

Lykke til! Føler virkelig med deg i denne perioden

[SusanneL]

Trodde jeg kunne dette, jeg...

Valpekassen som jeg hadde var ALT for lav - lillegutt kunne nærmest spasere ut av den.. (trodde ikke sånne nærmest nyfødte greide å gå noe særlig, jeg - LOL)

Hundeseng 1 - sånn myk og god av skumgummi med høyere kanter. Tullemor la seg jo på kanten, og dels veltet nesten hele sengen, men i tillegg ble jo den/de kantene som hun lå inntil nærmest nede på bakken.. Igjen - liten gutt kan gå rett ut - og om han ikke gjør det selv, så slikker hun han så mye at han "rullet" ut av sengen i løpet av de første 5 minuttene.. En teit idè.

Hundeseng 2 - en sånn plastseng med kanskje 25 cm høy kant rundt (her) - perfekt bortsett fra åpningen som går nærmest ned til gulvet...Men man har da gaffertape - og vips så har jeg høye kanter rundt hele! God plass til mor, barn og "bror" (varmeflaskehunden)!

Hun vasker han veeeldig, men regner med at nyhetens behag går over snart så han får beholde noen hår på kroppen..

Litt keitete med hennes digre "jur" - når hun legger seg så blir de liksom liggende under henne, så han får ikke tak i noe som helst. Men dette skjønner hun kanskje selv etterhvert...

Akkurat nå har han gått og "gjemt" seg - dvs lagt seg oppe på varmeflaskehunden - så nå stikker bare rompa hans i været og hun slikker villig vekk..

Og ja - grinder er satt opp i stua, så ingen av de andre hundene kan engang se hundesengen med mor og barn. Jeg tror ikke på det med å la andre hunder tråkke rundt en tispe med valper - det er bare stress og uro for en uerfaren mor.

Så møte med de andre hundene får mor styre selv, hvis hun vil se dem får hun gå bort å gjøre det selv. Hvis hun vil være helt i fred/skjul, så skal hun ha sjangsen til dèt også.

Susanne

Edit (ikke dobbeltpost) - 3 timer senere, jeg har sovet i stolen ved siden av hundesengen og det har vært stille og rolig hos mor og barn. Måtte flire litt - tror gutten har fått i seg litt mat, jeg - pattene til Moxy er ikke på langt nær så "sprengte" som tidligere... Nå har han nok smakt endel på flere av dem, ser det ut som... Deilig for Moxy, vil jeg anta.

Jeg "la han til puppen" nå nettopp og han var ikke spes. interessert - ergo må han helt klart ha spist siden jeg var våken sist.. Deilig å se at de har tilsynelatende kontroll!

[Poter]

Fint å høre at det ordner seg!

[SandyEyeCandy]

Tusen takk for at du deler med oss, det er vi mange som setter pris på, Susanne!

Godt å høre det er liv i lille Harley Davidson og at Moxy vokser inn i rollen.

[Mari]

Hvordan går det med den lille herremannen?

[SusanneL]

Takk som spør!

1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden.

Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et tonn med uro og følelsesspektret fra "Filler'n - han kommer til å dø!" til "Filler'n - jeg har fått meg en boston terrier hannhund, som jeg jo alltid har sagt at jeg ikke skal ha.." ;-)

Åpen gane er et ikke ukjent problem på rasen - og det eneste symptomet på dette som jeg vet om er at det bobler og renner melk ut av nesen til småvalper når de spiser. Melk kommer da også ned i lungene og hvis de ikke dør av mangel på næring så får de lungebetennelse og dør av det - eller man oppdager den åpne ganen selv og avliver valpen. Alle tre alternativene er ganske triste, egentlig..

Lillegutt her ser ut som han har dyppet hele nesen i melk når han har spist, det praktisk talt renner melk utav han (nese og munn) når han spiser..

Så når han var få dager gammel snakket jeg med oppdr. til Moxy og fikk vite hvordan man kan se om det er åpen gane, et par andre oppdrettere og veterinæren "min". Det var/er ingen synlig feil med ganen hans, og vi alle er foreløpig overbevist om at hans sølete spising nok har mer med "mengde og trykk" å gjøre enn noe fysisk feil med han. Moxy har myyye melk, og man kan nærmest bare ta på henne så pipler det melk ut.

Når lillegutt suger (han har et skikkelig godt vakum i munnen - også noe som "motbeviser" åpen gane) så kommer det nok myyye melk - og den kommer nok kjapt. Ergo får han veeeldig mye i seg og sikkert gulper opp noe (som kommer ut av nesen). Når han er ferdig med å suge er han stapp-stapp mett, og minste gulp/rap resulterer i mer melkesøl rundt munnen.

Men jeg veier han ofte - tre/fire ganger i døgnet i starten. Og han gikk ikke "fort nok" opp i vekt for å rettferdiggjøre teorien med at han får for mye mat heller, syntes jeg. Dag 1 veide han 230 gram, ingen økning til dag nr 2, dag tre veide han 245 gram, dag fire 255 gram. 10gram er jo forsvinnende lite, liksom..

Men SÅ satte det i gang - dag fem veide han 270 gram, dag seks 295 gram midt på dagen og passerte 300 før kvelden kom. I går veide han 330 gram og (morges) stoppet vekten på 370 gram!

Så han er på meget god vei til å doble fødselsvekten sin i løpet av de første 10-12 dagene, ja. Og det er en helt normal vektøkning - Jippi! Da velger jeg å tro at han er en helt sunn og normal valp, som troligvis kommer til å vokse opp til å bli en helt normal hund etterhvert!

Moxy hadde et par dager hvor hun syntes maten hun fikk servert var superkjedelig (ProPlan valpefôr). Så jeg kjøpte inn litt vom & hundemat, og byttet tørrfôret til laks/ris-varianten (som alle mine elsker) - og en 50:50 kombinasjon av dette gjør at hun nå kan spise bortimot ubegrenset igjen!

Siden jeg droppet valpefôret til henne fikk jeg et snev av dårlig samvittighet - så jeg kjøpte inn en flaske Vildlakseolje som hun da får en "dærsj" av i maten, samt eggeplomme litt nå og da. Uansett BØR hun jo greie å gi nok næring til både seg selv og EN liten valp, men da føler jeg at hun i alle fall får litt ekstra enn bare vanlig voksenfôr liksom..

"Liten knøtt" er den roligste og "snilleste" valpen jeg noensinne har hatt. Fra å fylle hele veterinærklinikken med skrik og ulyd når han var helt ny har jeg nærmest ikke hørt en lyd fra ham siden. Men eg. ikke så rart - han har jo ingenting å skrike for.

Han har mor nærmest inntil seg heeeele tiden, hun vasker han bortimot konstant og han har fri tilgang til pupp til enhver tid. Moxy til og med flytter seg nærmere han hvis han forviller seg noen cm bort fra henne - så han behøver stort sett bare snu på hodet så har han puppen i munnen sin, liksom...

Interessant, men litt ekkel fakta (for de som ikke vet). Så små valper kan verken tisse eller bærsje selv - de må masseres/stimuliseres for at det skal komme ut. Dette fikser tispen ved å slikke og vaske dem.

Moxy var ikke sååå veldig opptatt av å vaske han der bak, så han hadde noen dager hvor det var litt "ekkelt" bak der. Jeg måtte da vaske av han jevnlig - og hjelpe til litt med masseringen. Men i løpet av et par dager fikk hun mer dreis på det, og nå er hun ganske flink. (Men senest i går måtte han under springen på badet og vaske stumpen litt, men kun èn gang, så det er jo greit, da)

Valper flest er ganske skrikete/pipete når man løfter dem opp - de liker best sitt vante underlag og ligge i varmen av mor/søsken. Han lille her er så utrolig mye håndtert at han er helt lydløs når man løfter han rundt, til og med når man vasker rumpe, eller bare legger han i fanget eller halsgropen for å kose litt. Skikkelig liten go'ing!

Moxy går på antibiotika fremdeles (10 dagers kur) pga operasjonen, men såret ser helt supert ut og om noen få dager hun slutte med det og jeg kan fjerne stingene.

Hun er veldig avslappet med hele dette "valpegreiene" - lar seg ikke stresse eller uroe av de andre hundene. De har alle vært innom her og kikket på valpen, og det er helt OK for henne (jeg, derimot, jager dem ut). Men det er godt å ha en tispe som faktisk både kan og vil gå ut av og til - kan til og med leke litt med Messi (beardiskompisen hennes). Jeg tror det er godt for både mor og barn at moren er trygg og god, så det ser jeg på som bare positivt.

Kanskje litt kjedelig for han når han blir litt eldre - hvis Moxy synes det er mer morsomt å leke med de andre enn han. Men samtdig tror jeg nok han også får en super lekekamerat i Messi - så han skal nok få slitt seg ut med lek han også..

Fra fjerde natten med valp så har jeg latt Moxy bli på stua alene - gurimalla, så deilig det er å få sove i egen seng igjen! Har dog satt opp litt grinder i stua, så ikke Moxy skal velge min seng fremfor sin egen..

Så det går absolutt bra med liten knøtt - og han ser skikkelig, skikkelig fin ut!

Susanne

[Guest Jonna]

Deilig at alt begynner gå i orden

[Pingo]

Grattis med fin valp, så utrolig deilig at ting begynner å ordne seg og at du kan begynne å slappe av. Lykke til videre!