Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i hus - hva nå?


86*modell
 Share

Recommended Posts

Det er nok ikke så dramatisk som overskriften tilsier, jeg HAR hatt valp i hus to ganger før, men det er noen år siden nå, og jeg kjenner at det hadde vert godt med en oppfriskning, og litt ny input, tips og triks!

Så, hva gjør DU når du har fått valp i hus? Hvordan ser de første ukene ut? Hva / hvordan sosialiserer du valpen? Ja.. Less på med hva akkurat du gjør når nurket er kommet i hus! Spennende å lese :ahappy:

F.eks. er tips til å unngå bjeffing VELDIG interessant! Hun bjeffer ikke (enda!), men det gjorde heller ikke den hunden vi hadde før når hun var så liten, men endte opp som en skikkelig "bråkebøtte" som pratet og kjeftet for hver minste lyd...S L I T S O M T ! ! ! Vil gjerne unngå det denne gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever livet som normalt med valp i hus, bare jeg tar hensyn til valpen, gi beskjed på en mild men bestemt måte hva ikke er greit (feks Kiri som skulle gneldre på alle blomsterpotter, det kunne hun drite i så jeg avledet henne). Tar med valpen der jeg går og er, og begynner alenetreningen etter en ukes tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe sikret hjemme, Lot valpen falle til ro et par dager i hjemmet. Lærte valpen å ha på selen og følge båndet når jeg trakk forsiktig. Så dro vi ut på sosialiserings turer...

Korte positive opplevelser :) Var og så på gris, høner, hest, tog, unger, folk i rullestol, andre hunder, folk på sykkel, folk i alle farger, var med hjem på besøk til folk, på stranden, i byen, i skogen...

på veien til disse turene lærte valpen å kjøre bil.

Og samtidig trente vi alene hjemmetrening, husren trening osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye utenom det vanlige jeg. Valpene jeg har hatt har vært med på forskjellige ting fra ganske tidlig alder (valpen jeg har når ble med på universitetet dag 2 hjemme :P ). Jeg følger såklart ekstra godt med i forhold til at de tygger på ting, tar de ofte ut osv., men ellers er dagene som vanlig. Skal jeg bort er valpen med, skal jeg handler må valpen ligge i bilen (sammen med min eldre hund). Alenehjemme-trening starter jeg med fra dag en i forhold til at valpen ikke trenger være med på do, være med på badet når jeg dusjer osv.

Om natten har jeg denne gangen sovet på stua med valpen (og eldre hund) i noen dager etter jeg fikk henne hjem. Nå sover hundene på stua om natta med åpen dør med grind inn til soverommet.

Sosialiseringsturer får de egentlig automtisk når jeg tar de med overalt, men jeg har jo dager der jeg tar en bytur med valpen for å kose oss og se på livet :) Valpis jeg har nå er 9 uker og fått 3 byturer og vært med på hundetrening, flere lengre skogturer med folk og hunder (i sekk), vært hjemme hos forskjellige folk, overnatta hos mine foreldre og vært med på bilturer av forskjellig lengde omtrent hver dag.

Sånn er min hverdag, og da må valpis rett og slett bli med. Nå gjelder dette veldig trygge valper som tar livet med ro og nye opplevelser med den største selvføgelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke kjøpt meg valp siden 2001, 4 av de 5 hundene mine er født her, den 5 kom som voksen hund. Så jeg fortsetter egentlig bare det jeg påbegynner med hele valpekullet. De er med på kjøreturer, de er med i skogen, vi går by turer i den stooore byen her :lol:

De er med på hundetreninger og treffer snille hunder av forskjellige raser. De er rett å slett med på det jeg vanligvis gjør. Prøver å la de oppleve så mye som mulig uten å stresse rundt :)

Vi kjører aldri buss eller tog. Jeg har ikke satt mine ben på en buss siden jeg gikk i barneskolen og tog tror jeg det er 15 år siden jeg var på, så ser ikke helt vitsen å trene på det :ahappy: Om vi noen gang skulle rote oss på ett slikt kjøretøy forventer jeg egentlig at det går helt greit.

Jeg har egentlig ingen "hjemme alene" trening da de aldri er alene. Stort sett er det alltid noen hjemme, og andre hunder er det alltid her. Latskap kanskje, men det fungerer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som vanlig, stort sett. Jeg er ikke så innmari glad i valper, så jeg liker å si at "det er viktig å bare la dem være valper, syns jeg", som påskudd for at jeg ikke bryr meg så mye med den før den nærmer seg halvåret og blir mer interessant :icon_redface: Kan fint kose litt og sånn, menneh...ja.

Men jeg blir gal av tissing inne, så de første ukene går jeg ut minst én gang i timen for at valpen ikke skal rekke å tisse inne, har på alarm i starten for å få inn vanen. Går i tillegg ut hver gang den ser ut som den har lyst til å tisse likevel. Og så trekker jeg sakte ut tiden, til den holder seg. Er ikke borte fra den mer enn ca 5 min før den har vært hjemme en ukes tid, da. Men da er jeg borte i, tja, en halvtime-time om gangen, og øker så raskt valpen er komfortabel med. Har da valpen på et mindre område (vi hadde den på kjøkkenet, med barnegrind i døråpninga - har ikke dør, evt i bur i bilen hvis jeg måtte dra et sted), med et utvalg leker/hjernetrimleker, tyggebein, vann, en seng og et teppe. Strør litt godbiter utover og bare går, ikkeno fuzz - så blir det ikke noe fuzz fra valpens side heller.

Trener litt kontakt og innkalling på noen av tisseturene. Lar den hilse på de hundene vi omgås ofte. Lar den stort sett bare løpe løs i skogen mens jeg går turen min, putter den i sekken og går videre hvis den blir sliten. Tar den med hvor jeg er, bryr meg ellers lite så lenge den er trygg og ikke gjør noe avsindig teit.

Hm...noe mer? Jo! Jeg går valpekurs! Og så håndterer jeg valpen hver dag, tar og pirker på den, sjekker ører, øyne, munn og labber, så den blir vant med det. Holder den fast litt, lærer den at når jeg holder den fast slipper den ikke løs før den er heeelt rolig. Og klipper etpar klør hver dag, de første ukene.

Oi, jeg gjør visst masse ekstra når jeg har valp likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn som har skikkelig program klart, med tett oppfølging av tisseopplæring og sosialisering. Jeg bor nå på bygda hvor lite skjer, så desto viktigere føler jeg det er at jeg drar litt omkring. Jeg stresser ikke, men jeg gjør mer enn jeg vanligvis gjør da. Drar flere steder, kjører mer, treffer mer folk, trener mer (kontakt, sitt, dekk,innkalling og småtterier)

Så de første ukene/månedene skjer det mer i livet enn det vanligvis gjør og så dabber det rolig av. Litt årstidsavhenging er det også. På vinterstid som jeg alltid har fått valp på, har det vært litt mer vanskelig med tanke på kulde og det å oppholde seg ute. Men er det sommer feks vil det jo da naturlig bli mer farting omkring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, beundrer dere som tar det easy og lever livet som normalt. Selv har jeg laget en stor kalender med viktige valpe-hendelser og har en liste med ting som skal gjøres. Har tatt 5 uker ferie (som går mot slutten nå) og har vært i valpe-modus hele tiden. :wacko:

Slett ikke noen kontrollfreak eller ordensmenneske til vanlig, det bare blir sånn med valp! Gjelder å gi valpen en best mulig tid i starten og få endel ting på plass før man begynner på jobb, tenker jeg, og da blir det sånn jeg gjør det...

Helt konkret så blir det en lang liste, men generelt så introduserer jeg ting super langsomt. Poenget er at valpen synes det er positivt, og at den har suksess hele tiden. F.eks så har jeg svingt klo-saksa i flere dager uten å faktisk klippe på ordentlig. Liksom klipp og go'bit.

Eller bilburet, herregud, tror jeg har sittet bak der noen timer :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det eneste jeg syns er litt styr med valper er at de må ut så ofte, at de ikke kan være lenge alene hjemme og at de ikke kan gå så lange turer. Ellers er de med på mitt vanlige liv.

Jeg har en på 4,5 mnd nå. Han måtte naturlig nok luftes oftere enn den voksne hunden i starten, da fikk den småturer alene og jeg lufta den voksne alene noen ganger som start på alene hjemme treninga. Jeg begynte å la den være alene hjemme ganke lenge veldig tidlig, men siden jeg har en voksen hund også er den selvfølgelig ikke helt alene. Helt alene starta jeg med noen minutter mens jeg lufta den voksne, så fikk valpen ganske kjapt være alene mens vi gikk halvtimesturer og timesturer. Når jeg skulle gå lengre turer med den voksne var valpen enten med (i sekk når han ble sliten) eller ble putta i bilen med dekken (vintervalp). Jeg hadde fri to dager pluss helg da jeg henta han, etter det var valpen med og lå i bilen hele arbeidsdagen med en superkjapp lufting i lunsjen. Ikke noe problem. Nå som det begynner å bli for varmt til å ligge i bilen og valpen er 4,5 mnd gammel er han alene hjemme sammen med den voksne hunden. Jeg går litt lengre morgentur enn ellers når valpen skal være alene da.

Ellers er egentlig bare valpen med rundt der jeg skal. Sosialisering med hunder skjer med de jeg kjenner og trener med, ellers er jeg mer opptatt av at han skal kunne oppføre seg rundt andre hunder uten å herje enn å skulle sosialisere med alle vi møter.

Håndtering skjer naturlig daglig, klørne klipper jeg når det trengs og med den fleecepelsen tervvalper har blir børsten naturlig nok brukt ganske tidlig :P Denne gangen bar jeg valpen i trapper første mnd+. Jeg pleier ikke gjøre det, men nå bor jeg i tredje etg med betongtrapp, og opp og ned der så mange ganger i døgnet som en valp må tisse syns jeg ble litt vel voldsomt. Jeg har faktisk aldri valpesikra hus eller leilighet heller jeg, og det går stort sett fint om jeg følger med. Valper er egentlig ikke noe stort hokus pokus :P De blir fort naturlig integrert i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var sånn som hadde lest alt jeg kom over av bøker, hadde planer og lister og timeplan på kjøleskapet da jeg fikk valp for snart et år siden - det var første gangen og jeg var livredd. Alt ble selvsagt helt annerledes enn jeg hadde trodd og timeplanen ble kasta fort :P

Den første tiden brukte vi egentlig bare på å kose, leke, bli kjent med og glad i hverandre. Passe på at hun fant seg til rette, ble kjent med katten og resten av familien. Tilbrakte også MYE tid på tisseturer ute i hagen, helst midt på natten i truse og nattkjole... :|

Jeg startet tidlig med sosialiseringen (kanskje etter 5-6 dager), og fikk beskjed av noen at vi var for tidlig ute, men hun har nå blitt en SVÆRT sosial hund som elsker alt og alle. Etter min mening kan sosialiseringen starte tidlig, så lenge man ikke tar unødvendige sjanser og passer godt på at valpen ikke blir skremt eller overveldet. Jeg er hadde henne i en liten ryggsekk på magen og gikk turer i turløyper hvor det er mye folk og hunder, hvor jeg visste at båndtvangen ble respektert så hilsingen skjedde kontrollert, og jeg var streng med hvordan folk hilset, spesielt barn. Etter hvert fikk hun dilte etter meg løs på steder uten folk lenger og lenger, før vi startet med sele og bånd. Fikk henne midt i sommerferien og tilbragte mye tid på strender og plener, hvor vi satt å kikket på verden med alt den innebar av sykler, paraplyer og andre skumle ting, eller jeg slappet av mens hun snuste rundt i langline og hilste på folk og dyr. Og sånn gikk vell den første tida. Og så ble det plutselig høst og valpekurs, trening, lengre turer og hverdagsliv. Savner den første valpetiden, men skulle ønske jeg slappet mer av. Prøv å nyte tiden, før den lille klumpen blir tenåringstroll :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...