Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur med samtidig?


Recommended Posts

Skrevet
Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

What she said. Det var teknikken her da mine tre gikk på en. Dvs - vi fikk tuppet unna de to som "gikk rundt" og mer var støttespiller og elget opp situasjonen enda mer, og så kunne vi gå inn og ta han som hang fast. Han som hang fast hang jo der, og det var kun det ene bittet fra den. Mens de som går rundt og sirkler og kjekser litt her og litt der lager mye skader.

Jeg har alltid sagt tre er maks. Men når to av de er store så bruker jeg grimer i tillegg til korte bånd om vi går i bysituasjoner. Går jeg på landevei så er det sele og magebelte, og halsbånd så jeg kan hanke dem inn om jeg må. Men jeg har ikke noe super lydighet på hundene mine i slike situasjoner så er faktisk 110% avhengig av at jeg er fysisk og psykisk sterk nok til å holde dem om det skulle rote seg en fremmed inn i flokken. Så langt har det gått fint.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mange som du klarer å ha kontroll på. Også om noe uforutsett skulle skje.

Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold.

Skrevet

Så en gubbe gå med 15 borzoier en gang. Gikk helt fint det, men litt usikker på om det ville gått like fint om det kom en katt.

15 borzoier og en katt hørtes ut som en livlig situasjon ja.

Skrevet

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips! (gjelder alle som har svart på mitt spørsmål)

Jeg har vært med på en slik slosskamp der begge to hang fast i hodet på hverandre og beit skikkelig (=hull) vil ikke rive og slite så bare løfta opp begge to etter halsbåndet slik at luftveiene blokkeres, det er begrenset for alle hvor lenge de klarer seg uten luft, og når de slipper da så er de gjerne litt utav det så det blir ikke så brå oppstart igjen.

Ellers så er et godt triks og løfte opp bakparten etter bakbena også vippe den over på ryggen, da blir den forfjamset og slipper.

Therese: Varga har lært det helt selv :P mye stress vetdu, kan ikke bare gå rolig rett frem :P men vi jobber med saken da. Hun går jo fint ved fot, men får hun frihet i linen så blir det vanskelig og styre seg.

Skrevet

Nå er min erfaring den, etter mange år med hund, at hunder sjelden sloss på liv og død når det kommer til stykket. Så langt i livet har jeg kun opplevd det EN gang, og da var vi tre voksne som hadde store problemer med å skille de to kamphanene. Og de skadet hverandre stygt. (gjennomhullede ledd i bena, opprevne ansikter mm)

Så jeg ser ikke helt argumentet med at man kun skal kunne gå med så mange som man kan skille i en slosskamp. Det er mye bedre å heller være litt føre var og unngå slike situasjoner, noe man stort sett greier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...