Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

Lykke til på møkkaprosjektet!

Takk! Jeg fikk gjort to tredjedeler på en time, så det gikk bedre enn fryktet. Bare en liten drekkapause, før jeg går på resten.

Skrevet

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Hva er det egentlig som feiler henne? :(

Bikkja mi har heller ikke pensjonisttilværelsen garantert, men ingen veterinær har fortalt meg fet allikevel... Synes det er litt leit :/

Guest janson
Skrevet

8883218962_56b53fd11e_z.jpg

Innimellom hadde det vært gøy å vite hva som egentlig foregår oppi skallen på disse dyra. :P

Skrevet

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:hug:

Skrevet

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :) Det håper jeg hunden din kan gjøre og!

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug: Hva er det egentlig med henne? Tror ikke jeg har snappet opp det.

Edit!

Jeg håper mest av alt Chess (og egentlig hunder generelt) lever så lenge hun er glad og fornøyd. Livsglede betyr mye. En jursvulst behøver ikke være noen "big deal" sånn egentlig. Så jeg krysser fortsatt for at den lar seg fjerne uten trøbbel og at den er godartet.

Edit 2:

Seriøst, folkens.. HVA kan man gjøre med en hormonbombe av en minihund når hun gneldrer? Hun har blitt SÅ bra ift gneldringa den siste tiden, men nå som hun har løpetid tar hun helt av altså. Bjeffer mer enn hun er stille. Jeg får helt mark jeg. Kjefting hjelper lite, ei heller lokking og luring med godis eller leke. Kan jeg regne med at det går over igjen etter løpetiden, tro?

Skrevet

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame.

Men sånn ift alder. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :)

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug:

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

Skrevet

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:no::cry::hug:

Skrevet

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Skrevet

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Blir nok noen nye runder hos vetrinær, så skal diskutere det da. Etter at infeksjonene er under kontroll.

Skrevet

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Skrevet

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Skrevet

Kjenner jeg at jeg er veldig glad for at min 11årige BC,er helt frisk, annet enn stoffskifte,som holdes i sjakk med medisiner <3

Trøsteklem til dere som trenger det! <3

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Skrevet

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Skrevet

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den fikk meg til å tenke på AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface:

(Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

  • Like 4
Skrevet

Men selv om jeg for deg virker vrang her betyr det ikke at jeg er en vrang person/vrang kunde. Men det må da være lov å være skeptisk? Og er man redd så er man redd. For deg er det kanskje en nål i sideflesket, for meg er det noe alt annet enn det. Men er jo tydelig at du mangler evnen til å sette deg inn i andres situasjon når det kommer til skrekk/angst/redsel virker det som.

Uansett, om jeg går til akupunktur og om jeg går til vedkommende skal jeg passe på å ikke nevne deg med et ord, så skal du slippe å være redd for å ha sendt en vrang person dit. :)

Og med det er diskusjonen ferdig for min del :)

Men herregud som du overdriver alt da. Jeg har ikke snakket om deg som person, men jeg synes du har fått disse små helt ufarlige nålene til å høres ut som livsfarlige dinosaurer. Å få en nål i sideflesket er nok veldig det samme for oss begge du. Nål er nål og sideflesk er sideflesk. Tåler du å få det du selv omtaler som vonde nåler i øret, kan det da ikke være helt umulig å få en nål eller tre man ikke merker engang i flesket?

Synes du skal være veldig forsiktig med å uttale deg om mine evner innen det ene og det andre jeg, for å være helt ærlig. Det var et velment forslag, som du har laget mer fuzz om enn det andre her inne gjør om store livsendrende operasjoner! Jeg bare synes man skal være villig til å prøve litt forskjellig hvis man er så plaget av alt mulig som det du sier du er av alt, og da spesielt av sterke smerter. Og ja, jeg mistet gnisten når du ikke ville ha blåmerker for å bli bedre liksom. Da vil man ikke nok føler jeg.

...og for min del var ikke diskusjonen over nei.

*klipp*

Jeg kan ta med en flaske vin eller syv og et plastikktre fra Obsen jeg altså Lill, så kan vi loners feire juuuul vi :heart:

Skrevet

Amenity:

Det hørtes skikkelig ikke greit ut det der. Skjønner virkelig at du føler frustrasjon og at det er et slag i trynet å måtte innse at hunden faktisk er ordentlig dårlig. Håper allikevel det løser seg på en eller annen måte. At dere finner ut av ting og får litt fred alle sammen.

Og du - Tolket det ikke negativt det første du skrev altså. :)

Heldig vis er ikke Chess akutt syk på noen måte. Og jeg unner jo egentlig alle å oppleve det å ha en klok, eldre hund med de gleder og utfordringer det fører med seg. Klart at det har sin sjarm at Chess stadig blir eldre, mer selvsikker og desto mer egen og sær. Hun hører litt dårligere enn før og lever litt mer i sin egen verden. Den delen er sjarmerende på sitt vis. Hun er en skikkelig dame og kjefter gjerne på unge hunder - fordi hun kan. :P Ørene er dels min skyld, da jeg aldri gjør noe med dem siden hun er så redd for dem (aner ikke hvorfor!). Vetten hadde aldri sett en hund som kjempet seg gjennom bedøvelsen for å ikke bli tatt i ørene. Hun er sta hun her altså! Men hun er fortsatt utrolig glad i livet, bader, springer og leker. Det er som jeg sa det som betyr mest for meg. Så får jeg øve meg på å takle at det finnes ting som KAN bli et problem. Enn så lenge er det jo ikke egentlig sååå ille.

Chess er min første hund, så jeg har vært heldig med henne, tross alt.

Og takk for omtanke dere andre :) Er litt godt å få sutre litt selv om det egentlig ikke er "så ille" foreløpig. Disse dyra blir noe spesielt for oss, det er i alle fall helt sikkert. Så alt som skjer med dem føles på kroppen.

Skrevet

Huzzah!

Februar 2012 satte jeg opp maskeringstape for å få malt taklister, gulvlister, dørkarm og vinduskarm på det som skal bli kontor slæsh bibliotek.

Mai 2013 får jeg endelig fingeren ut av et visst sted, og får unna det siste strøket, og kan endelig ta av maskeringstapen. Som satte igjen litt lim og tok med seg litt farge fra veggen, så nå tror jeg kanskje at jeg er høy på plasterfjerner, og i morgen skal jeg klatte litt grønt et par steder på veggen i dagslyset.

Jeg må fremdeles male den innerste karmen på vinduet - men den forhindrer ikke å få møblert, hengt opp gardinstang og slikt. Så i morgen skal jeg vaske over gulvet, også skal jeg få på plass bokhylle, pult, skatoll, bilder på veggen, kontorstol og annen stas. Alt ræl som hittil har stått lagret på hunderommet, og som MÅ ut før fredag 16:00.

Det er deilig å få det ferdig.

Selv om jeg også så at kanskje den innvendige dørkarmen skulle vært malt også, for den ble så stygg sammenlignet med det som er nymalt - men det synes jo bare når døra er igjen.

Døra er for øvrig også stygg, og skulle vært byttet ut, men noen som har bodd her før har malt minst syv strøk over de gamle dørhengslene, så jeg får ikke skrudd av de og montert ny dør uten å rive av hele dørkarmen først, virker det som. Jeg har i hvert fall ikke fått til å bytte dør på de andre rommene i andre etasje enda. Men det er vel ikke så viktig.

Jeg har vurdert å male hele dørplata innvendig med tavle- og/eller magnetmaling i stedet. Er det noen som har erfaring med det? Duger det?

Eller så får jeg kjøpe en helfigursplakat av noe pent jeg kan sikle på.

  • Like 2
Skrevet

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Uff, så utrolig kjipt. God bedring til Chessea! :hug:

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Vet ikke om det var meningen eller ikke, men det virker som du bagatelliserer det å ha en eldre hund som er syk? Hvis man snur om på det, så kan man jo si at det på mange måter er verre - nettopp fordi man, i dette tilfellet Maria, blir mer glad i dem for hvert år som går. Det er ALDRI mindre smertefullt å miste en hund, uansett hvor gammel den er.

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Jeg hadde det for 3 år siden. Noe du lurer på? :)

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Vil bare gi deg denne; :console:

__

Jeg er i det sentimentale hjørnet etter å ha sett en film som er like vakker som den er trist. Blir nok ikke å legge meg på lenge ennå..

Skrevet

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den minnet meg om AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface: (Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

Setteren min er heldigvis frisk og rask da :)

I fjor høst måttehun opereres for en godartet svulst p å et bakben og utfordringen bestod i å unngå at hun spiste på såret. For vi hadde EN tjangs til å få det til å gro. Og hvis ikke kunne det ende med avliving. Så jeg ble beinhard og enda mer kreativ enn setter-berta….

blogger-image--59575105.jpg

Skrevet

Nå føler jeg meg i grunnen som en overfladisk dust - for jeg la ut om mine trivielle oppussingsbravader før jeg leste det som var oppdatert siden sist, og det er jo nok av triste hundeeiere her som sliter med syke hunder. Så en kollektiv klem til dere, håper det snur og går den rette veien.

Vi har aldri noen å miste.

Skrevet

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Ja, vært der….

På det lengste holdt jeg på i 10 måneder med "rehabilitering"/treninger 2 − 3 dager per uke, i håp om et under….helt til dagen da vi innså at hunden ikke hadde et muskel-skjelett-problem, men en medfødt hjertelidelse. Den dagen løp jeg fra henne - en korthåret vorsteh på 14 mnd - i motbakke…..

Etter henne har mannen min nektet å ha flere KV i huset. Hun krevde oss 200 %, fordi hun var syk og ingen av oss forstod HVOR SYK.

Skrevet

Jeg hadde det for 3 år siden. Noe du lurer på

Klippet resten..

bare lurte på om du har merket noe i ettertid? Anything?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...