Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Hva er det egentlig som feiler henne? :(

Bikkja mi har heller ikke pensjonisttilværelsen garantert, men ingen veterinær har fortalt meg fet allikevel... Synes det er litt leit :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :) Det håper jeg hunden din kan gjøre og!

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug: Hva er det egentlig med henne? Tror ikke jeg har snappet opp det.

Edit!

Jeg håper mest av alt Chess (og egentlig hunder generelt) lever så lenge hun er glad og fornøyd. Livsglede betyr mye. En jursvulst behøver ikke være noen "big deal" sånn egentlig. Så jeg krysser fortsatt for at den lar seg fjerne uten trøbbel og at den er godartet.

Edit 2:

Seriøst, folkens.. HVA kan man gjøre med en hormonbombe av en minihund når hun gneldrer? Hun har blitt SÅ bra ift gneldringa den siste tiden, men nå som hun har løpetid tar hun helt av altså. Bjeffer mer enn hun er stille. Jeg får helt mark jeg. Kjefting hjelper lite, ei heller lokking og luring med godis eller leke. Kan jeg regne med at det går over igjen etter løpetiden, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre at hunden din er dårlig. Det er alltid veldig sårt med syke dyr. :(

Men ung som gammel - det er like sårt når dyrene blir dårlige. Chessea har en helt spesiell plass i hjertet mitt, og tanken på at noe skal skje henne har alltid vært veldig fjern. Men så kan det jo skje allikevel. Egentlig er alder litt uvesentlig, da ingen ønsker syke hunder uansett. Poenget mitt er at det stikker ikke mindre i hjertet når hun ikke er bra selv om hun begynner å bli en voksen dame.

Men sånn ift alder. 8 år er ikke egentlig gammelt for en portis. Så uansett er hun ikke gammel i mitt hode, og hun skal fortsatt leve i mange år til. Så det så :)

God bedring til hunden din. Håper dere finner ut av det. :hug:

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

:no::cry::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vurdert Atopica? Mye færre og mildere bivirkninger enn kortison, men svindyrt.

Blir nok noen nye runder hos vetrinær, så skal diskutere det da. Etter at infeksjonene er under kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er like trist. Så jeg mener ikke at du ikke skal være lei deg.

Hun er ekstremt allergisk. Mot alt!

Og MÅ ha kortison for å eksistere. Men kortisonet gir henne redusert immunforsvar mm. Og siste mnd har ho hatt en stygg urinvegsinfeksjon som nesten tok livet av ho. Og ho er ennå ikke frisk. Og ho sér veldig prega fysisk av kortisonet.

Dårlig kondis. Tåler lite fysisk og tåler lite stress a la trening før ho begynner å klø og få sår og jeg må øke kortisonet enda mer.

Men jeg har fortrengt det. Bare skjerma ho.

Inntil idag da vetrinær tok det opp, litt uventa sett fra min side, men sannsynligvis berettiget, utfra hvordan hunden har det, at jeg burde vurdere nå, fremover….

Jeg fantaserer om å ha en gammel hund som har levd et liv sammen med meg. Jeg har mistet tre unghunder siste 4 år pga alvorlig sykdom (hjertesvikt, hjernesvinn), en annen som har blitt påkjørt og ble så stygt skadet at han måtte avlives. Og en voksen hund som ble feilbehandlet av vetrinær og døde av skadene hun ble påført da.

Jeg føler at jeg har knyttet meg til mange hunder og brukt mye tid og energi på å trene valper og unghunder og sitter igjen med ingenting.

Sutrer litt - men det hele kom veldig over meg igjen i dag pga spørsmålet fra vetrinæren.

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Etter å ha mista 4 unge hunder på "rappen" så føler jeg veldig med deg. :hug: Har mine hunder nr 6 og 7 nå, og har kun vært hundeeier i 17 år, og kun 1 har blitt over 5 år, yngste ble 16 mnd. Heeldigvis er gutta friske og raske - så langt, men de er jo ikke mer enn 2 og 3...

Maria: :hug: Håper virkelig det ordner seg med chess! Er ikke moro med syke hunder uansett alder. :hug:

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg at jeg er veldig glad for at min 11årige BC,er helt frisk, annet enn stoffskifte,som holdes i sjakk med medisiner <3

Trøsteklem til dere som trenger det! <3

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ordner seg med Chess. Virkelig. Og krysser fingrene for at dine unghunder blir eldgamle og friske hele vegen.

man blir sliten av syke dyr - der er så vondt å se at de ikke har det bra og vri hendene i frustrasjon over manglende evne til å kunne hjelpe dem…

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den fikk meg til å tenke på AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface:

(Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om jeg for deg virker vrang her betyr det ikke at jeg er en vrang person/vrang kunde. Men det må da være lov å være skeptisk? Og er man redd så er man redd. For deg er det kanskje en nål i sideflesket, for meg er det noe alt annet enn det. Men er jo tydelig at du mangler evnen til å sette deg inn i andres situasjon når det kommer til skrekk/angst/redsel virker det som.

Uansett, om jeg går til akupunktur og om jeg går til vedkommende skal jeg passe på å ikke nevne deg med et ord, så skal du slippe å være redd for å ha sendt en vrang person dit. :)

Og med det er diskusjonen ferdig for min del :)

Men herregud som du overdriver alt da. Jeg har ikke snakket om deg som person, men jeg synes du har fått disse små helt ufarlige nålene til å høres ut som livsfarlige dinosaurer. Å få en nål i sideflesket er nok veldig det samme for oss begge du. Nål er nål og sideflesk er sideflesk. Tåler du å få det du selv omtaler som vonde nåler i øret, kan det da ikke være helt umulig å få en nål eller tre man ikke merker engang i flesket?

Synes du skal være veldig forsiktig med å uttale deg om mine evner innen det ene og det andre jeg, for å være helt ærlig. Det var et velment forslag, som du har laget mer fuzz om enn det andre her inne gjør om store livsendrende operasjoner! Jeg bare synes man skal være villig til å prøve litt forskjellig hvis man er så plaget av alt mulig som det du sier du er av alt, og da spesielt av sterke smerter. Og ja, jeg mistet gnisten når du ikke ville ha blåmerker for å bli bedre liksom. Da vil man ikke nok føler jeg.

...og for min del var ikke diskusjonen over nei.

*klipp*

Jeg kan ta med en flaske vin eller syv og et plastikktre fra Obsen jeg altså Lill, så kan vi loners feire juuuul vi :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity:

Det hørtes skikkelig ikke greit ut det der. Skjønner virkelig at du føler frustrasjon og at det er et slag i trynet å måtte innse at hunden faktisk er ordentlig dårlig. Håper allikevel det løser seg på en eller annen måte. At dere finner ut av ting og får litt fred alle sammen.

Og du - Tolket det ikke negativt det første du skrev altså. :)

Heldig vis er ikke Chess akutt syk på noen måte. Og jeg unner jo egentlig alle å oppleve det å ha en klok, eldre hund med de gleder og utfordringer det fører med seg. Klart at det har sin sjarm at Chess stadig blir eldre, mer selvsikker og desto mer egen og sær. Hun hører litt dårligere enn før og lever litt mer i sin egen verden. Den delen er sjarmerende på sitt vis. Hun er en skikkelig dame og kjefter gjerne på unge hunder - fordi hun kan. :P Ørene er dels min skyld, da jeg aldri gjør noe med dem siden hun er så redd for dem (aner ikke hvorfor!). Vetten hadde aldri sett en hund som kjempet seg gjennom bedøvelsen for å ikke bli tatt i ørene. Hun er sta hun her altså! Men hun er fortsatt utrolig glad i livet, bader, springer og leker. Det er som jeg sa det som betyr mest for meg. Så får jeg øve meg på å takle at det finnes ting som KAN bli et problem. Enn så lenge er det jo ikke egentlig sååå ille.

Chess er min første hund, så jeg har vært heldig med henne, tross alt.

Og takk for omtanke dere andre :) Er litt godt å få sutre litt selv om det egentlig ikke er "så ille" foreløpig. Disse dyra blir noe spesielt for oss, det er i alle fall helt sikkert. Så alt som skjer med dem føles på kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huzzah!

Februar 2012 satte jeg opp maskeringstape for å få malt taklister, gulvlister, dørkarm og vinduskarm på det som skal bli kontor slæsh bibliotek.

Mai 2013 får jeg endelig fingeren ut av et visst sted, og får unna det siste strøket, og kan endelig ta av maskeringstapen. Som satte igjen litt lim og tok med seg litt farge fra veggen, så nå tror jeg kanskje at jeg er høy på plasterfjerner, og i morgen skal jeg klatte litt grønt et par steder på veggen i dagslyset.

Jeg må fremdeles male den innerste karmen på vinduet - men den forhindrer ikke å få møblert, hengt opp gardinstang og slikt. Så i morgen skal jeg vaske over gulvet, også skal jeg få på plass bokhylle, pult, skatoll, bilder på veggen, kontorstol og annen stas. Alt ræl som hittil har stått lagret på hunderommet, og som MÅ ut før fredag 16:00.

Det er deilig å få det ferdig.

Selv om jeg også så at kanskje den innvendige dørkarmen skulle vært malt også, for den ble så stygg sammenlignet med det som er nymalt - men det synes jo bare når døra er igjen.

Døra er for øvrig også stygg, og skulle vært byttet ut, men noen som har bodd her før har malt minst syv strøk over de gamle dørhengslene, så jeg får ikke skrudd av de og montert ny dør uten å rive av hele dørkarmen først, virker det som. Jeg har i hvert fall ikke fått til å bytte dør på de andre rommene i andre etasje enda. Men det er vel ikke så viktig.

Jeg har vurdert å male hele dørplata innvendig med tavle- og/eller magnetmaling i stedet. Er det noen som har erfaring med det? Duger det?

Eller så får jeg kjøpe en helfigursplakat av noe pent jeg kan sikle på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært flere timer hos veterinæren med Chess.. Funnet jursvulst, begynnende ørebetennelse og hun er under behandling for furunkuloseutbrudd. Hun måtte dopes ned fordi ingen får røre ørene hennes, og har aldri fått lov heller. Aldri vært noe trøbbel med dem heller. Men Chess lot oss ikke røre dem selv med dop til 30 kg hund i kroppen. Så da må vi "fikse det" under full narkose. Fått dråper som tar sopp og bakterier.. **** ta altså. Bikkja har alltid vært så frisk. Operasjon bestilt for å fjerne svulsten. Håper bare sånn på at den er godartet :(

Jeg hater å ha eldre hund. Hun skal leve i mange, mange år til hun!

Uff, så utrolig kjipt. God bedring til Chessea! :hug:

Hun er i det minste eldre…..

I dag, da jeg var hos vet med min kortis på 2 år, for å sette enda en shot med antibiotika, sa vet spontant til meg: "Du bør vurdere hvor lenge du skal la henne bli gående, for hun er langt fra frisk".

Jeg sa jeg håpte å kunne ha henne til hun blir 5 − 6 år gammel. Svar: "Kanskje - hvis du er veldig heldig."

Jeg grein hele vegen hjem til en venninne - 30 minutters kjøretur. Jeg hater å ha syke UNGE hunder jeg! Nå er det nok.

Og hun skal IKKE avlives! Hun skal bli minst 6 år!

Vet ikke om det var meningen eller ikke, men det virker som du bagatelliserer det å ha en eldre hund som er syk? Hvis man snur om på det, så kan man jo si at det på mange måter er verre - nettopp fordi man, i dette tilfellet Maria, blir mer glad i dem for hvert år som går. Det er ALDRI mindre smertefullt å miste en hund, uansett hvor gammel den er.

...lurer jeg på om noen her har hatt kyssesyken?

Jeg hadde det for 3 år siden. Noe du lurer på? :)

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Vil bare gi deg denne; :console:

__

Jeg er i det sentimentale hjørnet etter å ha sett en film som er like vakker som den er trist. Blir nok ikke å legge meg på lenge ennå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: vil dele ut en :console: til Amenity og Maria. Syke hunder er ikke noe kjekt.

Så:

Det er aaaltfor få bilder av settere her inne! Det må jeg gjøre noe med!

nevo_zps25d4ab1d.jpg

Nevø bruker Onkel som hodepute i bilen:

soveibilen_zps2b8b7b42.jpg?t=1369863840

:heart:

Onkel er så søt når vi kjører bil. Hører koselyder fra ham hele tiden, han synes at det er helt topp. :lol:

Ja, og så fikk vi et halvveis godkjent oppstillingsbilde fra helgen. Mye bedre enn hva jeg har fått til på egenhånd i alle fall. (Ikke at det skal så mye til for å slå det da :lol: )

bimsmiley_zps2042b3d1.jpg

Jeg tar meg i alle fall godt ut med glimt i øyet og et smil om munnen. :D

Og så til slutt, denne er til AnetteH:

anettehcorgi_zpsbbcd3598.jpg

Så denne boksen på butikken her forleden og måtte jo ta bilde fordi den minnet meg om AnetteH. Du vet du er ekte sonis når... :icon_redface: (Er 60 år siden dronning Elizabeth ble kronet i år)

Setteren min er heldigvis frisk og rask da :)

I fjor høst måttehun opereres for en godartet svulst p å et bakben og utfordringen bestod i å unngå at hun spiste på såret. For vi hadde EN tjangs til å få det til å gro. Og hvis ikke kunne det ende med avliving. Så jeg ble beinhard og enda mer kreativ enn setter-berta….

blogger-image--59575105.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg i grunnen som en overfladisk dust - for jeg la ut om mine trivielle oppussingsbravader før jeg leste det som var oppdatert siden sist, og det er jo nok av triste hundeeiere her som sliter med syke hunder. Så en kollektiv klem til dere, håper det snur og går den rette veien.

Vi har aldri noen å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også så ufattelig sliten man blir av å gå å se på og vurdere og tenke og se etter symptomer og bedringer og og og :gaah: Jeg savner Snusern min noe helt absurd(ble avlivet i februar - 4 år gammel), kan ikke skjære meg gulost uten at savnet vrir seg i brystet på meg fordi hun elsket gulost over alt på jord... Men samtidig så savner jeg virkelig ikke det å gå med skuldra oppunder øra og vurdere konstat "er hun bedre? halter hun mer? er ikke bakbeinsbevegelsen bedre i dag? er den verre? hvorfor gjør hun sånt? Hvorfor spyr hun? Hvorfor spiser hun ikke? har hun vondt i magen? har hun vondt en plass jeg ikke vet om? funker eeegentlig pillene? " Hvor enn vondt savnet er, så er det godt å slippe stresset og frustrasjonen...

Er nok også en av grunnene til at jeg utsetter valp på ubestemt tid, og heller vurderer å beholde hottie, hottie vet jeg hvordan er - hun er 4 ( tøfflus? er hun? :lol: ) og frisk. Jeg orker ikke å risikere å få en syk hund til... (i tillegg til at bonden digger hottie og kasko forguder henne - og lupin begynner å tø opp nå som han har fått henne til å drite i å klype :lol: )

Ja, vært der….

På det lengste holdt jeg på i 10 måneder med "rehabilitering"/treninger 2 − 3 dager per uke, i håp om et under….helt til dagen da vi innså at hunden ikke hadde et muskel-skjelett-problem, men en medfødt hjertelidelse. Den dagen løp jeg fra henne - en korthåret vorsteh på 14 mnd - i motbakke…..

Etter henne har mannen min nektet å ha flere KV i huset. Hun krevde oss 200 %, fordi hun var syk og ingen av oss forstod HVOR SYK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...