Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror jeg aldri klarer å sitte i sofaen igjen! Iiik! Satt lenge og følte at noe kom borti arma mi. Så etter hver gang, men så ingenting. Nå kom en gigantisk edderkopp klatrende fra arma mi og opp på armlenet :cry: Jeg har aldri sett en så stor, norsk edderkopp. Åh, bikkjene bjeffet og løp rundt, mamma drepte den, og jeg slengte meg på gulvet å gråt. Det værste var at jeg satt "feil vei", så hadde jeg sittet rett vei hadde jeg fått den i håret!

Bikkjene har ihvertfall bedre avreagering enn meg da.

:hug: Jeg hadde nok ligget i fosterstilling og grått om det var meg :frantics:

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Guest Christine
Skrevet

:hug: Jeg hadde nok ligget i fosterstilling og grått om det var meg :frantics:

Meget godt vi er flere om det :hug::heart:

Skrevet

Ååh moro! Tror det er noe i lufta? for Lupin har brått begynt å "godta" kroppskontakt med hottie - de har ligget på samme teppet om nettene i det siste :D Eller begynner gutta våre å bli voksne?

Hehe, ikke godt å si. Tror det er en blanding av at de får mer trim nå (lange turer, sammen) og at de er litt mer alene hjemme (sammen). Utover det har jeg ingen forklaring.

  • Like 1
Skrevet

Min far jobber fortsatt offshore, og da jeg var tenåring skulle han egentlig jobbe annenhver jul og nyttår, men det var så mange som sykemeldte seg så han måtte jobbe okke som. Til slutt gjorde han det også, da hadde han vel hatt 5 julehelger ute, etter hverandre. Det ene året skyldtes kanskje endring av skiftplan, men likevel...

Sånn har det vært her også. De første fem årene jeg og gubben var sammen, var han ute hver forbanna jul og nyttår. Selv om vi ikke har felles barn, så hadde det jo vært hyggelig å feire jul/nytt år sammen.

Det var liksom standard når det nærmet seg høytider av noe slag, så haglet det inn med sykemeldinger og den som måtte ta støyten var det som ikke hadde noe "ansvar" hjemme. Ikke en gang da faren til samboer lå for døden, klarte de å finne avløsning slik at han.

Jeg kjenner jeg blir "pissed" når jeg hører det skal tas hensyn til de som har barn. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet og vært skuffet, fordi min samboer ikke har blitt avløst. Det kommer bestandig til å være en eller annen anledning hvor den som jobber off shore/skift ikke får deltatt. Være seg om det er jul, nyttår, påske, 17. Mai, komfirmasjon eller bursdager. Om ikke man kan tåle det, så får man finne seg en annen jobb. *tenker jeg stopper der, jeg :aww: *

Dagens utblåsning :getlost:

  • Like 5
Skrevet

Jeg våkna en gang at en edderkopp gikk over trynet mitt. Jeg var ikke på soverommet mitt på over to døgn. :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Prøvde å legge ut et lite spor til Akita i stad. For å si det sånn, hun er ikke den smarteste hunden jeg vet om... La ut yndlingslekene hennes i slutten av sporet på noen få meter. Akita skvatt da hun så den, og hoppet sikkert en meter opp i luften :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

  • Like 5
Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

Der ser du. Ikke rart han ikke kommer hjem til jul! Lill da! :lol::fish:

Guest Jonna
Skrevet

Jeg trodde du skulle rundere?

Opprinnelig ja. Men når jeg på 3 mnd kun hadde mulighet til å trene 1 gang med min jobb så innså jeg at det ligger ikke i kortene for meg å faktisk rundere konkurransemessig.

Så å tilbringe en uke med å rundere når jeg verken får startet og sjelene min ligger ikke helt i rundering- jeg liker spor best jeg. Så da byttet jeg gruppe og begynner med høstoppkjøringen der. :)

...har jeg kommet hjem fra jobb etter at jeg måtte jobbe overtid. Litt sliten i hode kjenner jeg og sulten :yawn:

Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

:lol:

Men seriøst, all medfølelse til deg. Skjønner kjempegodt at det er dødskjipt å måtte være alene i jula med to små unger. :(

Skrevet

Veit dere hva? Jeg beklager på vegne av alle foreldre her i verden at vi har vært så egoistiske at vi har satt barn til verden og ødelagt ferier og høytider for dere andre.

Skrevet

Som barn av skiftforeldre som gjerne jobbet julaften og nyttårsaften (gjerne en som jobbet julaften og den andre jobbet nyttårsaften) kan jeg jo si at for barna gjør det nok ingenting om foreldrene ikke alltid er der :) I min familie var det jo helt normalt at enten mamma eller pappa var borte på helligdager, sånn var det bare. Pappadager betydde gjerne kjøttkaker eller pølser, unntatt på nyttårsaften da han skeiet ut med marinert kylling :lol: Jeg føler jeg har hatt verdens beste oppvekst selv med foreldre som ikke alltid var der på "viktige" dager.

  • Like 6
Skrevet

Men det er jo synd på de som må jobbe julaften dag også - de får jo ikke sett Tre Nøtter til Askepott! :no::icon_cry::hmm::icon_confused:

Jeg snublet over ei bøtte med nostalgi, så da får dere Moi et le Pøppies anno 1987, 1998 og 2011.

944282_10152823368995136_1310798108_n.jp

1987-valpen vokste for øvrig opp til å bli den første norskoppdrettede bernertispa som oppnådde internasjonalt championat.

1987-meg har ikke helt vokst opp til å bli noe spesielt enda, men det er vel enda tid til å finne ut av det?

  • Like 8
Skrevet

:lol:

Men seriøst, all medfølelse til deg. Skjønner kjempegodt at det er dødskjipt å måtte være alene i jula med to små unger. :(

Takk! Jeg vet jeg kommer til å føle meg veldig ensom når ungene har lagt seg (de er jo så små at begge to sover jo klokken 18.30 liksom... ) Jeg er jo egentlig så glad i julen, julekvelden og å sitte der med den gode følelsen etter gavene er åpnet, spise småkaker skravle og bare nyte. Ungene er jo også så små at det er ganske begrenset hva slags samtaler vi kan ha, og med frk.humørsyk så vet jeg hvordan kvelden kommer til å bli "Nei mamma han tok på leken min *katastrofeh er igang* " så selv om jeg prøver å lage fine tradisjoner så er jo ungene så små at tradisjonene blir bare veldig mye styr for meg selv.... Ikke har jeg noe familie som kan komme eller og feire med oss. Men heldigvis har jeg chatten så det kommer vel noen flere innom der iløpet av kvelden :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

Selvfølgelig er det lov å sutre og syns synd på seg selv, poenget mitt var at om den ene parten velger å jobbe offshore, så får man ta ulempene som følger med på lik linje som fordelene man har. Og, nå gjelder ikke dette deg, når man er så navlebesuende at man ikke ser hvordan ens egen egoisme går ut over andre, så blir det ganske provoserende.

Nå vet jeg ikke hva/hvor mannen din jobber, men jeg går ut fra at han har lengre friperioder siden han er såpass mye borte på jobb. Det som er viktig i en sånn situasjon er å fokusere på fordelene. Tenk deg alt dere kan gjøre med den fritiden han har. Og som Nirm sa, om merkedager faller på arbeidsperioder, så arranger deres enge merkedager. *ser for meg et lite 17 maitog fyllt med collier :lol: *

Og en annen ting, som et lite personlig (erfaringsmessig) råd: Ikke tenk "nå har mannen vært så mye bort, mens jeg har vært "stuck" her, så nå får han ta i et tak." Han har jo ikke vært på ferie, liksom :)

Edit: Og ikke kjøp deg blender :D

  • Like 3
Skrevet

Men det er jo synd på de som må jobbe julaften dag også - de får jo ikke sett Tre Nøtter til Askepott! :no::icon_cry::hmm::icon_confused:

Da kan de se den på DVD når de kommer hjem :sleep:

Skrevet

Da kan de se den på DVD når de kommer hjem :sleep:

Lurt!

Nå skal jeg bære masse rot ned i kjelleren. I fall dere lurer på hvor jeg blir av den neste halvtimen.

Skrevet

Selvfølgelig er det lov å sutre og syns synd på seg selv, poenget mitt var at om den ene parten velger å jobbe offshore, så får man ta ulempene som følger med på lik linje som fordelene man har. Og, nå gjelder ikke dette deg, når man er så navlebesuende at man ikke ser hvordan ens egen egoisme går ut over andre, så blir det ganske provoserende.

Nå vet jeg ikke hva/hvor mannen din jobber, men jeg går ut fra at han har lengre friperioder siden han er såpass mye borte på jobb. Det som er viktig i en sånn situasjon er å fokusere på fordelene. Tenk deg alt dere kan gjøre med den fritiden han har. Og som Nirm sa, om merkedager faller på arbeidsperioder, så arranger deres enge merkedager. *ser for meg et lite 17 maitog fyllt med collier :lol: *

Og en annen ting, som et lite personlig (erfaringsmessig) råd: Ikke tenk "nå har mannen vært så mye bort, mens jeg har vært "stuck" her, så nå får han ta i et tak." Han har jo ikke vært på ferie, liksom :)

Edit: Og ikke kjøp deg blender :D

Den store forskjellen er jo at han er på jobb de 8 timene, jeg er på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uken uten noe form eller mulighet for avløsning at all. Så ja, selvsagt må han ta i et tak når han kommer hjem. Men heldigvis tenker jo han sånn også så de tankene kommer ikke fra min side :) Hadde han kommet hjem og trodd han skulle hatt helt fri når han først var hjemme hadde vi ikke fått barn sammen eller giftet oss, for å si det på den måten :P

Jeg skjønner kjempegodt det er provoserende, og det er jo nærmest diskriminering av folk uten barn når det blir så store forskjeller i arbeidslivet!

Skrevet

Den store forskjellen er jo at han er på jobb de 8 timene, jeg er på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uken uten noe form eller mulighet for avløsning at all. Så ja, selvsagt må han ta i et tak når han kommer hjem. Men heldigvis tenker jo han sånn også så de tankene kommer ikke fra min side :) Hadde han kommet hjem og trodd han skulle hatt helt fri når han først var hjemme hadde vi ikke fått barn sammen eller giftet oss, for å si det på den måten :P

Nei, jeg mente ikke at han skulle komme hjem, sette seg i sofaen med øl og potetgull, se på fotball på TV og klø seg på ballene :lol:

Og det blir helt sikkert kjempedeilig for deg å kunne gjøre ting for deg selv, om det er egenpleie, hundetrening eller bare det å gå og shoppe alene. Jeg syns du gjør en fantastisk jobb med unger, hunder og hjem :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

Lov å synes det er kjipt uansett. :hug: Er ikke din feil at verden er full av folk som utnytter "systemet" og egoister som ødelegger. Så det så. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Ble raskt inn igjen da himmelen åpnet seg... Mannen jobber julaften, nyttår og bursdagen min :( Jobber ikke på 1 bryllupsdagen vår, men han begynner på jobb dagen etter så må dra den dagen :cry:

KJedelig det der. Men tro meg - slikt blir man også vant til. Hos oss hadde vi denne forrige jula fri julaften begge to. DET er luksus. De 4 − 5 årene før der jobbet enten jeg eller mannen her julaften, samt gjerne 1.dag, ev lille julaften, og 1.nyttårsdag. Jeg har mange år på rad ordnet julaften alene for ungene, mannen har stressa innom slik at han kunne få seg sen middag og bli med et par timer mens ungene åpna gaver (om han var heldig og ingen fikk hjertestans akkurat da….). For ikke å snakke om påska, og alt stresset hver sommer for å prøve å få til noen felles ferie-uker. Ingen selvfølge med to sykehusleger som er henvist til å ta den ferien de får.

Nå har jeg ordna meg jobb uten vakter, og da blir livet mye enklere. Men felles julaften er ikke noe jeg regner med og tar som en positiv overraskelse om så skjer.

Skrevet

Helt uavhengig av offshore og andre turnusordninger, så tror jeg nok at det å ikke ha samboer'n med meg på julaften hadde vært én ting om jeg skulle vært med resten av familien, men noe heeeelt annet hvis jeg hadde endt opp alene uten ham.

Full forståelse og medfølelse til alle som ikke har sin bedre halvdel på slike helligdager og synes det er kjipt, og en tommel opp til de som synes det går helt greit.

Skrevet

Nå stoppet jeg avspillingen av Being Human i protest. Kan da ikke drive å drepe to hovedroller på to episoder! Det er bare I Game of thrones det er lov! (Denne serien er såpass gammel at jeg ikke anser dette som noe jeg trenger å legge i spoiler :P )

Skrevet

Jeg har allerede fått informasjonen og tenkt å bestille med en time til akupunktur. Og er ikke blåmerkene i seg selv jeg er redd, derfor geipetryne. Er mer det andre rundt kopping jeg er skeptisk til. Hadde jeg vært frisk og ikke hatt dermografisme hadde jeg ikke hatt noen problemer iforhold til kopper. men så har jeg en sykdom som gjør ting ekstra utfordrende! Stryk fingen din over huden min du så får jeg hevelser og kløe fra en annen verden, i tillegg til stygge merker som sitter der lenge. Så for meg vil det utgjøre mye mer smerte og ubehag enn for hvermann i gaten.

Men du har vel kanskje rett, jeg er vel en forferdelig person som ikke må utsette andre for meg selv, så da får jeg finne noen andre. :)

Det er jo sikkert fult mulig å nevne dette også behandler hun deg på en måte som fungerer for deg. Det er jo vanlig å nevne hvilke plager og problemer man har før omtrent all behandling, slik at de ikke behandler deg feil og gjør vondt verre.

I dag har jeg levd livet med å slappe av og sole meg i byn, drukket smoothie og spist taco, shoppet og lekt meg med ting i Bergen by som her pga festspillene, mye moro :ahappy: Nå spiser jeg wok med svinekjøtt og nudler og er snart klar for å dra på lydighetstrening :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde bare tenkt til å blåse ut litt her over at jeg synes det var trist og synes synd på meg selv, men det setter alltid i gang noe :lol: Ikke får jeg synes synd på meg selv engang :aww: Godt vi ikke har blender hjemme. :lol:

Klart det er lov å føle at det er kjipt at det blir sånn, det er tungt å være alene om alt når man har små unger, spesielt når du ikke har familie i nærheten.

Som barn av skiftforeldre som gjerne jobbet julaften og nyttårsaften (gjerne en som jobbet julaften og den andre jobbet nyttårsaften) kan jeg jo si at for barna gjør det nok ingenting om foreldrene ikke alltid er der :) I min familie var det jo helt normalt at enten mamma eller pappa var borte på helligdager, sånn var det bare. Pappadager betydde gjerne kjøttkaker eller pølser, unntatt på nyttårsaften da han skeiet ut med marinert kylling :lol: Jeg føler jeg har hatt verdens beste oppvekst selv med foreldre som ikke alltid var der på "viktige" dager.

Jeg syns det var leit at ikke pappa var der, men jeg har alltid hatt fine julefeiringer og det har da blitt folk av meg også :aww: Og ungene mine har vokst opp med skilte foreldre så de har bare hatt en av oss der, jeg syns jeg har flotte unger også :aww:

Men det er feil at det alltid skal gå ut over de uten unger, alle har behov for fri samtidig som familiemedlemmer og venner. Det er ikke alltid at man ønsker å få rekreasjonen sin ved å tilbringe all tid alene......

Ellers så tenkte jeg at det er viktig for dere å få vite at jeg endelig har fått spist softis :drool:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...