Gå til innhold
Hundesonen.no

Goliat drept av Rottweiler


Castella
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Belgerpia, du har da ingen monopol på å bestemme hva som ER en drittbikkje eller ikke. Det er jo et utrolig subjektivt begrep!

Nei, men jeg har - på lik linje med andre - lov til å ha min egen definisjon av hva en drittbikkje er. Om du mener terskelen er lav - javel så er den det, men jeg har rett til å ha min mening allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Nå har jeg hatt en sånn drittbikkje jeg, og jeg får lov til å kalle henne drittbikkje - ei bikkje som ikke tåler at andre bikkjer løper rundt uten å bli nazi og kranglete, er pr min definisjon ei drittbikkje, og jeg har monopol på hvor lista mi for hva jeg kaller drittbikkjer eller ikke.

Det fine med drittbikkjer, er at de er ikke bare det. Min drittbikkje ble også kalt Dronningen. Dronning Drittbikkje, med andre ord. Hun fikk forøvrig aldri lov til å leke politimester eller trykke andre hunder, fordi det er atal oppførsel, og det kan oppstå potensielt farlige situasjoner av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da er det vel et definisjonsissue vi har foran oss.

Når man kaller en hund drittbikkje, så hører jeg at man snakker om hele hunden, jeg. Det høres ikke så situasjonelt ut i mine ører.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Du har nok rett i det, at det er genetisk. Men interessant uansett å se hvor ulike de kan bli ut i fra samme forhold og vilkår:-) Det jeg ville frem til med å dra disse to inn i diskusjonen var å synliggjøre dette med politi og vaktmesterroller hos hund. Det kan også være en positiv greie når det er som du beskriver først i innlegget ditt. Hun gikk inn som en konfliktløser når det allerede var oppstått en situasjon. Hun skapte ikke situasjonene selv, hun løste de.

Den andre er med på å skape de, og da er det ikke positivt i det hele tatt, og dere skal få lov til å kalle henne en drittbikkje:-) Det synes jeg selv hun er også, når hun må stikke nesa si og blande seg i ting hun ikke har noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Selvutnevnt politi eller drittbikkjer?

Jeg kjenner at jeg føler at jeg ikke helt kjenner rottisen sånn, men klart - jeg kjenner ikke så mange oppdrettere, men hos de jeg omgås kan jeg gå rett inn uten at folk er hjemme og de bjeffer knapt, og dette er hunder som trener og konkurrerer - det er ikke noe patruljering eller involvering av den utidige arten der og jeg tror ikke det er fordi eierne er på dem hele tiden, jeg tror de er avlet sånn. Hyggelige hunder som liker folk - dog lever naboens kaniner noe utrygt.

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Tja, om du vil kalle de drittbikkjer får være opp til deg. Hver rase er avlet til et formål i utgangspunktet og om du ikke liker egenskapene så er det kanskje drittbikkjer... Mine Rottweilere har vært og er meget menneskevennlige, stabile og flotte familiehunder som ønsker alt og alle velkommen inn til oss. Denne vaktmesterrollen er i samvær med andre hunder, løse og gjerne i flokk. Egenskapen er fin den, så lenge hunden oppfører seg riktig og ikke dreper noen. Når vi snakker om drittbikkjer så synes jeg ikke det er individet som demper ned og roer andre, nen heller de som skaper elektrisk og urolig atmosfære i en flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at hunder er rovdyr, så det er ikke bare de "store" hundene som plutselig kan dra etter og drepe katt, kanin etc

Cavaliern til ei vennine av meg tok en fugl på jordet engang. Helt naturlig. Synes det er vanskelig å måle jaktinstikt etter de kriterier, da de aller fleste hunder, sofahunder eller ei, vil ta annet vilt om de kan. Noen selvsagt mer enn andre, men det er jo av den grunn vi har båndtvang for ALLE hunder. Fordi de er rovdyr og viltet skal få være i fred om sommeren.

Jeg trodde i mitt naive hode at hundene så/skjønte forskjell på en hund, barn og annet vilt/dyr. Men går de i lås modus så gjør de kanskje ikke det. Kan ikke noe om dette. Har fuglehunder, men det blir en annen form for jakt/drifter.

Trist for rottis som rase, for det er ikke noe hyggelig mediabilde og rykte de får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var egentlig at man er glad i drittbikkjene sine også, Mari, ikke at de ikke er drittbikkjer :)

Selvsagt er man det. Man er gjerne med glad i de som er gjennomførte drittbikkjer også, inkludert de som er drittbikkjer nok til at man avliver de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Hvorpå Belgerpia svarer:

Belgerpia har aldri kalt en hund som drittbikkje1 for drittbikkje, det var det strengt tatt du som gjorde.

Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Nei, det har du helt rett i.

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Morsomt. Når du mener at noen har kalt bikkja di drittbikkje, da har det noe med diskusjonen å gjøre, så det kan du bruke tid og plass til å skrive noe om. Når noen prøver å oppklare at bikkja di ikke ble kalt drittbikkje, så har det ikke noe med temaet og debatten å gjøre, og bruker bare opp plass og tid - og det er det åpenbart tid og plass til å si.

Det er ikke uvanlig at man requoter hva som er sagt tidligere, når hva som har blitt sagt tidligere blir tatt opp igjen.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

Greit å vite. Da misforsto du bare da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du.

Alle her inne mener jo det........

....eller ikke..

....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom.

Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille..

Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok..

Men takk for en super hyggelig mottagelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du. Alle her inne mener jo det........ ....eller ikke..... ....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom. Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille.. Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok.. Men takk for en super hyggelig mottagelse...
Jeg undrer selv jeg, og forstår ikke denne trangen mange har til å buse bort til fremmede hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Rull inn'a, kjerringa :P

Jeg skal skrive under på at det er søren ikke lett å holde styr på fire mynder når de får en liten hissigpropp mellom alle de 16 beina sine (sikkert ikke fire hunder av andre raser heller), men man gjør sitt beste gitt. Ingen av mine var/er troendes til å ville drepe, men stor hunds kjeksing mot bitteliten hund kan få andre konsekvenser enn kjeksingen var ment som. Og det får da være grenser for hvor mye man skal tåle av andres hunder rett i fleisen.

De siste ukene har jeg ikke hatt mindre enn tre lite hyggelige møter med fremmede hunder i alle str som mener de skal hilse, snuse, klå og leke med mine i bånd, nå har jeg bare to, til tross for at både jeg og hundene har sagt klart ifra at det er uønsket. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har lyst bare la dem ta dritten, jeg er møkk-pøkk lei av ikke å få gå i fred, men må belemres med andres uoppdragne hunder som overhodet ikke skjønner nei og gå vekk med store bokstaver hverken fra meg eller jentene.

Gjør det meg til en uansvarlig hundeeier eller jentene til drapsmaskiner so be it...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

OK. ett lite hint siden dette tydeligvis er litt vanskelig for enkelte.

Det har noe med hvordan de kommer bort.

Jeg kom over denne, litt passende til ettertanke:

217541_528374160541722_532281505_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Munnkurv og LUS funker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...