Gå til innhold
Hundesonen.no

Goliat drept av Rottweiler


Castella
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Belgerpia, du har da ingen monopol på å bestemme hva som ER en drittbikkje eller ikke. Det er jo et utrolig subjektivt begrep!

Nei, men jeg har - på lik linje med andre - lov til å ha min egen definisjon av hva en drittbikkje er. Om du mener terskelen er lav - javel så er den det, men jeg har rett til å ha min mening allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Nå har jeg hatt en sånn drittbikkje jeg, og jeg får lov til å kalle henne drittbikkje - ei bikkje som ikke tåler at andre bikkjer løper rundt uten å bli nazi og kranglete, er pr min definisjon ei drittbikkje, og jeg har monopol på hvor lista mi for hva jeg kaller drittbikkjer eller ikke.

Det fine med drittbikkjer, er at de er ikke bare det. Min drittbikkje ble også kalt Dronningen. Dronning Drittbikkje, med andre ord. Hun fikk forøvrig aldri lov til å leke politimester eller trykke andre hunder, fordi det er atal oppførsel, og det kan oppstå potensielt farlige situasjoner av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da er det vel et definisjonsissue vi har foran oss.

Når man kaller en hund drittbikkje, så hører jeg at man snakker om hele hunden, jeg. Det høres ikke så situasjonelt ut i mine ører.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Du har nok rett i det, at det er genetisk. Men interessant uansett å se hvor ulike de kan bli ut i fra samme forhold og vilkår:-) Det jeg ville frem til med å dra disse to inn i diskusjonen var å synliggjøre dette med politi og vaktmesterroller hos hund. Det kan også være en positiv greie når det er som du beskriver først i innlegget ditt. Hun gikk inn som en konfliktløser når det allerede var oppstått en situasjon. Hun skapte ikke situasjonene selv, hun løste de.

Den andre er med på å skape de, og da er det ikke positivt i det hele tatt, og dere skal få lov til å kalle henne en drittbikkje:-) Det synes jeg selv hun er også, når hun må stikke nesa si og blande seg i ting hun ikke har noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Selvutnevnt politi eller drittbikkjer?

Jeg kjenner at jeg føler at jeg ikke helt kjenner rottisen sånn, men klart - jeg kjenner ikke så mange oppdrettere, men hos de jeg omgås kan jeg gå rett inn uten at folk er hjemme og de bjeffer knapt, og dette er hunder som trener og konkurrerer - det er ikke noe patruljering eller involvering av den utidige arten der og jeg tror ikke det er fordi eierne er på dem hele tiden, jeg tror de er avlet sånn. Hyggelige hunder som liker folk - dog lever naboens kaniner noe utrygt.

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Tja, om du vil kalle de drittbikkjer får være opp til deg. Hver rase er avlet til et formål i utgangspunktet og om du ikke liker egenskapene så er det kanskje drittbikkjer... Mine Rottweilere har vært og er meget menneskevennlige, stabile og flotte familiehunder som ønsker alt og alle velkommen inn til oss. Denne vaktmesterrollen er i samvær med andre hunder, løse og gjerne i flokk. Egenskapen er fin den, så lenge hunden oppfører seg riktig og ikke dreper noen. Når vi snakker om drittbikkjer så synes jeg ikke det er individet som demper ned og roer andre, nen heller de som skaper elektrisk og urolig atmosfære i en flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at hunder er rovdyr, så det er ikke bare de "store" hundene som plutselig kan dra etter og drepe katt, kanin etc

Cavaliern til ei vennine av meg tok en fugl på jordet engang. Helt naturlig. Synes det er vanskelig å måle jaktinstikt etter de kriterier, da de aller fleste hunder, sofahunder eller ei, vil ta annet vilt om de kan. Noen selvsagt mer enn andre, men det er jo av den grunn vi har båndtvang for ALLE hunder. Fordi de er rovdyr og viltet skal få være i fred om sommeren.

Jeg trodde i mitt naive hode at hundene så/skjønte forskjell på en hund, barn og annet vilt/dyr. Men går de i lås modus så gjør de kanskje ikke det. Kan ikke noe om dette. Har fuglehunder, men det blir en annen form for jakt/drifter.

Trist for rottis som rase, for det er ikke noe hyggelig mediabilde og rykte de får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var egentlig at man er glad i drittbikkjene sine også, Mari, ikke at de ikke er drittbikkjer :)

Selvsagt er man det. Man er gjerne med glad i de som er gjennomførte drittbikkjer også, inkludert de som er drittbikkjer nok til at man avliver de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Hvorpå Belgerpia svarer:

Belgerpia har aldri kalt en hund som drittbikkje1 for drittbikkje, det var det strengt tatt du som gjorde.

Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Nei, det har du helt rett i.

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Morsomt. Når du mener at noen har kalt bikkja di drittbikkje, da har det noe med diskusjonen å gjøre, så det kan du bruke tid og plass til å skrive noe om. Når noen prøver å oppklare at bikkja di ikke ble kalt drittbikkje, så har det ikke noe med temaet og debatten å gjøre, og bruker bare opp plass og tid - og det er det åpenbart tid og plass til å si.

Det er ikke uvanlig at man requoter hva som er sagt tidligere, når hva som har blitt sagt tidligere blir tatt opp igjen.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

Greit å vite. Da misforsto du bare da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du.

Alle her inne mener jo det........

....eller ikke..

....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom.

Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille..

Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok..

Men takk for en super hyggelig mottagelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du. Alle her inne mener jo det........ ....eller ikke..... ....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom. Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille.. Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok.. Men takk for en super hyggelig mottagelse...
Jeg undrer selv jeg, og forstår ikke denne trangen mange har til å buse bort til fremmede hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Rull inn'a, kjerringa :P

Jeg skal skrive under på at det er søren ikke lett å holde styr på fire mynder når de får en liten hissigpropp mellom alle de 16 beina sine (sikkert ikke fire hunder av andre raser heller), men man gjør sitt beste gitt. Ingen av mine var/er troendes til å ville drepe, men stor hunds kjeksing mot bitteliten hund kan få andre konsekvenser enn kjeksingen var ment som. Og det får da være grenser for hvor mye man skal tåle av andres hunder rett i fleisen.

De siste ukene har jeg ikke hatt mindre enn tre lite hyggelige møter med fremmede hunder i alle str som mener de skal hilse, snuse, klå og leke med mine i bånd, nå har jeg bare to, til tross for at både jeg og hundene har sagt klart ifra at det er uønsket. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har lyst bare la dem ta dritten, jeg er møkk-pøkk lei av ikke å få gå i fred, men må belemres med andres uoppdragne hunder som overhodet ikke skjønner nei og gå vekk med store bokstaver hverken fra meg eller jentene.

Gjør det meg til en uansvarlig hundeeier eller jentene til drapsmaskiner so be it...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

OK. ett lite hint siden dette tydeligvis er litt vanskelig for enkelte.

Det har noe med hvordan de kommer bort.

Jeg kom over denne, litt passende til ettertanke:

217541_528374160541722_532281505_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Munnkurv og LUS funker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...