Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Dere som sykler med hunden i springer, traver den pent ved siden av sykkelen eller trekking?

Og er det greit å trekke i springer så lenge hunden ikke løper skjevt?

Skrevet

Mine trekker ganske godt (og løper rett). Om de løper sjevt trekker jeg bare inn mot kanten av veien slik at de "tvinges" til å løpe rett.

Har ofte 2 hunder i samme springer. Problemet er at springeren vrir seg om de trekker hardt, men da bare holder jeg igjen med låret.

Skrevet

Jeg bruker springer, og det er full rulle sånn i starten der jeg har bremsene på og bikkja børner framover. Etterhvert roer det seg litt, men Willy går i trekk omtrent hele tida selv om det er litt mer kontrollert etterhvert da :). Jeg har aldri sett noe på mine hunder mht trekk i springeren - de har alle løpt rett fram og ikke trukket skeivt.

Skrevet

Jeg har 2 hunder som traver pent ved siden av i springeren. Begge på samme side :) Den ene er litt liten så blir nok litt fort trav på han :P

Skrevet

Min golden travet fint ved siden av meg i springer. Malamuten trakk endel i springeren, så jeg gikk over til stang forran. Jeg liker det mye bedre når hunden trekket :)

Skrevet

Det var vanskelig på min forrige som trakk som et uvær. Hele springeren ble vridd rundt og den kom da i veien for beina når man skulle tråkke, og vi klarte ikke få den festet godt nok (selv med ekstra skruer, fylle inn med ting rundt osv.)

Jeg syklet aldri med henne siden hun trakk så hardt. Mistet helt kontrollen og følte at jeg bare satt der og holdt meg fast og holdt inne bremsen :P

Men Nitro traver veldig pent ved sykkelen så han tør jeg sykle med. Selv uten springer. Så helt klart en fordel om hunden løper litt roligere ved siden av!

Skrevet (endret)

En som trekker og en som traver fint ved siden.

Den som trekker er faktisk festet med 120 cm line i springeren og dermed løper hun rett og fint når hun får være i grøften.

Den som ikke trekker løper førovrig festet i en flexi. Får ikke så fort med meg om hun skal på do e.l. da hun løper i sidesyne mitt.

Endret av Jonna
Skrevet

Yaris var en stor utfordring, han trakk som et uvær frem og tilbake, og kunne fint finne på å løpe under/gjennom sykkelen.

Der hadde jeg sele og springer, samt at jeg festet ham i grime som jeg da koblet litt et kobbel jeg holdt i hånda på styret. Det hele ble ganske farlig så jeg sluttet ganske raskt, da jeg var redd for å enten skade bikkja eller meg selv.

Ellers har jeg hatt både greie munstere og settere i springer, og pleide bare å bytte på hvilken side jeg festet dem på slik at dem fikk litt variasjon. Chico sitt problem var vel mer at han trakk ut i grøfta fordi han ville tisse.

Gleder meg til å teste med Luna, for det tror jeg kommer til å være lekende lett.

  • Like 1
Skrevet
Hva slags sele bruker dere?

Nomesele på den som trekker. Den som ikke trekker spiller det ingen rolle på, men hun trives best i halvnome for da klasker ikke kroken i rompen hennes ;)

Skrevet

Jeg bruker nome, men vurderer å teste ut non-stop.

Eneste jeg ikke liker med springeren er at hunden havner så langt foran når den trekker og har et feste langt bak på selen (vil helst ikke ha noen ulykker hvis han bestemmer seg for å hoppe foran hjulet).

Skrevet

Sykler av og til med mine i springer, hun ene drar ikke hvis vi ligger i over 15km/t, da løper hun pent ved sidenav, de andre to drar godt. Springeren min vrir seg rundt når hundene drar skikkelig, den har stoppet på et punkt nå, litt i veien for låret, men det går. Jeg har den av og til festet på andre siden også for å få den dratt tilbake igjen så den er "rett". Stort sett sykler jeg med de to huskyene forran sykkelen, og aussien i springer (eller løs).

Jeg bruker halvnome og/eller Dragråttans canicross-sele på hundene. (Handler import har canicross, og her er dragråttans hjemmeside for mer informasjon om selen, se side 4 og 5 på siden som er linket til.)

Et bilde av Cani cross selen på tur.

post-790-0-47360000-1366818826_thumb.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...