Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår hund er livredd dyrlegen, og da mener jeg livredd.

Helt fra vi fikk gutten har han slitt med ting.Ørebetennelser, øyebetennelser, forhudsbettenelse, tenner , kløe. Vi fikk forespeilet en frisk valp, men var visst ikke helt sånn.

Nå må vi igjen til dyrlege, han blir ikke kvitt øyebetennelsen og må opperere.

Da vi var der sist fikk gutten helt panikk , flekket tenner , glefset etter dyrlegen og de tok på han bitemaske da ble det enda værre og han fikk den av. Dyrlege turde ikke nærme seg øyene fordi han flekket tenner, var kjempe sur og sa vi hadde en aggresiv valp , hadde aldri sett lignende..

Jeg gråt da vi dro derifra, for som jeg så det var vi tre stk som hold han fast på bordet med all styrke han var så redd stakkar og dyrlege pirket i øyet. å si han var aggresiv mener jeg er feil,

Men nå er det sånn vi må igjen til dyrlegen, er det sånn at vi kan forlange å få narkose ev beroligende? for jeg tar ikke sjansen på en 38 kilos hund biter dyrlegen :P

Skrevet

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet.

Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint.

Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...

  • Like 4
Skrevet

Dere kan spørre om det iallefall, og viss hunden er så redd så er det kanskje det beste. Dere kan jo også ta han med til dyrlegen utenom time, bare for og være der litt uten at det skjer noe ubehagelig og kanskje orker de ansatte og komme og gi han en godbit eller noe. Slik at dere på sikt, kanskje får et okei forhold til dyrlegen igjen :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende.
Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten.

Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

  • Like 3
Skrevet

Har også en hund som er livredd veterinær, og hadde han blitt behandlet slik ville jeg bytta veterinær på flekken.

Vi gjør ting så godt som vi kan, får ofte sprøyte i venterommet hvis han må sovne, JEG eller samboeren holder alltid hunden, munnkurv for veterinærens sikkerhet, og veterinærene er flinke til å ta hensyn og tilpasse. Sist vi måtte ta tannstein tok vi vaksinen og helsesjekk mens han sov, for at opplevelsen ikke skulle bli enda verre enn den allerede var.


Har slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få en hund som syntes det er OK å dra til veterinær. Og det er helt greit, men da finner jeg løsninger og tar hensyn til det. Og det gjør veterinæren også..

(Og han syntes veterinær var helt greit før, og kunne bli pirket og poket overalt uten at han brydde seg. Men etter en skade i beinet som førte til besøk ukentlig i 6mnd så takler han det ikke lenger. Han godtar alt fra alle, bare de ikke har grønn frakk. Men skjønner han godt)

Skrevet

Vår hund elsker dyrlegebesøk.
Veterinæren vi har gått til fra hunden var liten valp, gir alltid godbiter etter undersøkelsen. Så det er det hunden min, som er et matvrak, assosierer med bygget. Om vi går på tur forbi, vil hun helst ta en tur innom.
Vi har også trent på at alle skal kunne se på tenner, ta hunden over rygger og se i ører, kanskje det kan være lurt for deg?

Om dyrlegen er så krass som du beskriver, hadde jeg personlig byttet.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg nok spurt om å få komme innom noen ganger for å bare være der og belønne hunden for å være rolig.

Skrevet

Har du mulighet ville jeg byttet til en mer forståelsesfull veterinær som er villig til å spille på lag, om det ikke er et alternativ så må du ta en ordentlig prat med den nåværende veterinæren og legge noen kjøreregler for veterinærbesøk som å dope ned hunden din ved sjekk fremfor å tvinge den/holde den fast. Det kan også lønne seg å bare stikke innom veterinærkontoret bare for å henge der litt, kanskje veie hunden (de fleste veterinærkontorer har en vekt stående framme alle kan bruke) gi den masse godbiter når den slapper av og reise igjen - slik at veterinærbesøk ikke bare blir forbundet med tvang og smerte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...