Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår hund er livredd dyrlegen, og da mener jeg livredd.

Helt fra vi fikk gutten har han slitt med ting.Ørebetennelser, øyebetennelser, forhudsbettenelse, tenner , kløe. Vi fikk forespeilet en frisk valp, men var visst ikke helt sånn.

Nå må vi igjen til dyrlege, han blir ikke kvitt øyebetennelsen og må opperere.

Da vi var der sist fikk gutten helt panikk , flekket tenner , glefset etter dyrlegen og de tok på han bitemaske da ble det enda værre og han fikk den av. Dyrlege turde ikke nærme seg øyene fordi han flekket tenner, var kjempe sur og sa vi hadde en aggresiv valp , hadde aldri sett lignende..

Jeg gråt da vi dro derifra, for som jeg så det var vi tre stk som hold han fast på bordet med all styrke han var så redd stakkar og dyrlege pirket i øyet. å si han var aggresiv mener jeg er feil,

Men nå er det sånn vi må igjen til dyrlegen, er det sånn at vi kan forlange å få narkose ev beroligende? for jeg tar ikke sjansen på en 38 kilos hund biter dyrlegen :P

Skrevet

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet.

Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint.

Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...

  • Like 4
Skrevet

Dere kan spørre om det iallefall, og viss hunden er så redd så er det kanskje det beste. Dere kan jo også ta han med til dyrlegen utenom time, bare for og være der litt uten at det skjer noe ubehagelig og kanskje orker de ansatte og komme og gi han en godbit eller noe. Slik at dere på sikt, kanskje får et okei forhold til dyrlegen igjen :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende.
Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten.

Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

  • Like 3
Skrevet

Har også en hund som er livredd veterinær, og hadde han blitt behandlet slik ville jeg bytta veterinær på flekken.

Vi gjør ting så godt som vi kan, får ofte sprøyte i venterommet hvis han må sovne, JEG eller samboeren holder alltid hunden, munnkurv for veterinærens sikkerhet, og veterinærene er flinke til å ta hensyn og tilpasse. Sist vi måtte ta tannstein tok vi vaksinen og helsesjekk mens han sov, for at opplevelsen ikke skulle bli enda verre enn den allerede var.


Har slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få en hund som syntes det er OK å dra til veterinær. Og det er helt greit, men da finner jeg løsninger og tar hensyn til det. Og det gjør veterinæren også..

(Og han syntes veterinær var helt greit før, og kunne bli pirket og poket overalt uten at han brydde seg. Men etter en skade i beinet som førte til besøk ukentlig i 6mnd så takler han det ikke lenger. Han godtar alt fra alle, bare de ikke har grønn frakk. Men skjønner han godt)

Skrevet

Vår hund elsker dyrlegebesøk.
Veterinæren vi har gått til fra hunden var liten valp, gir alltid godbiter etter undersøkelsen. Så det er det hunden min, som er et matvrak, assosierer med bygget. Om vi går på tur forbi, vil hun helst ta en tur innom.
Vi har også trent på at alle skal kunne se på tenner, ta hunden over rygger og se i ører, kanskje det kan være lurt for deg?

Om dyrlegen er så krass som du beskriver, hadde jeg personlig byttet.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg nok spurt om å få komme innom noen ganger for å bare være der og belønne hunden for å være rolig.

Skrevet

Har du mulighet ville jeg byttet til en mer forståelsesfull veterinær som er villig til å spille på lag, om det ikke er et alternativ så må du ta en ordentlig prat med den nåværende veterinæren og legge noen kjøreregler for veterinærbesøk som å dope ned hunden din ved sjekk fremfor å tvinge den/holde den fast. Det kan også lønne seg å bare stikke innom veterinærkontoret bare for å henge der litt, kanskje veie hunden (de fleste veterinærkontorer har en vekt stående framme alle kan bruke) gi den masse godbiter når den slapper av og reise igjen - slik at veterinærbesøk ikke bare blir forbundet med tvang og smerte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...