Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår hund er livredd dyrlegen, og da mener jeg livredd.

Helt fra vi fikk gutten har han slitt med ting.Ørebetennelser, øyebetennelser, forhudsbettenelse, tenner , kløe. Vi fikk forespeilet en frisk valp, men var visst ikke helt sånn.

Nå må vi igjen til dyrlege, han blir ikke kvitt øyebetennelsen og må opperere.

Da vi var der sist fikk gutten helt panikk , flekket tenner , glefset etter dyrlegen og de tok på han bitemaske da ble det enda værre og han fikk den av. Dyrlege turde ikke nærme seg øyene fordi han flekket tenner, var kjempe sur og sa vi hadde en aggresiv valp , hadde aldri sett lignende..

Jeg gråt da vi dro derifra, for som jeg så det var vi tre stk som hold han fast på bordet med all styrke han var så redd stakkar og dyrlege pirket i øyet. å si han var aggresiv mener jeg er feil,

Men nå er det sånn vi må igjen til dyrlegen, er det sånn at vi kan forlange å få narkose ev beroligende? for jeg tar ikke sjansen på en 38 kilos hund biter dyrlegen :P

Skrevet

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet.

Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint.

Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...

  • Like 4
Skrevet

Dere kan spørre om det iallefall, og viss hunden er så redd så er det kanskje det beste. Dere kan jo også ta han med til dyrlegen utenom time, bare for og være der litt uten at det skjer noe ubehagelig og kanskje orker de ansatte og komme og gi han en godbit eller noe. Slik at dere på sikt, kanskje får et okei forhold til dyrlegen igjen :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende.
Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten.

Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

  • Like 3
Skrevet

Har også en hund som er livredd veterinær, og hadde han blitt behandlet slik ville jeg bytta veterinær på flekken.

Vi gjør ting så godt som vi kan, får ofte sprøyte i venterommet hvis han må sovne, JEG eller samboeren holder alltid hunden, munnkurv for veterinærens sikkerhet, og veterinærene er flinke til å ta hensyn og tilpasse. Sist vi måtte ta tannstein tok vi vaksinen og helsesjekk mens han sov, for at opplevelsen ikke skulle bli enda verre enn den allerede var.


Har slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få en hund som syntes det er OK å dra til veterinær. Og det er helt greit, men da finner jeg løsninger og tar hensyn til det. Og det gjør veterinæren også..

(Og han syntes veterinær var helt greit før, og kunne bli pirket og poket overalt uten at han brydde seg. Men etter en skade i beinet som førte til besøk ukentlig i 6mnd så takler han det ikke lenger. Han godtar alt fra alle, bare de ikke har grønn frakk. Men skjønner han godt)

Skrevet

Vår hund elsker dyrlegebesøk.
Veterinæren vi har gått til fra hunden var liten valp, gir alltid godbiter etter undersøkelsen. Så det er det hunden min, som er et matvrak, assosierer med bygget. Om vi går på tur forbi, vil hun helst ta en tur innom.
Vi har også trent på at alle skal kunne se på tenner, ta hunden over rygger og se i ører, kanskje det kan være lurt for deg?

Om dyrlegen er så krass som du beskriver, hadde jeg personlig byttet.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg nok spurt om å få komme innom noen ganger for å bare være der og belønne hunden for å være rolig.

Skrevet

Har du mulighet ville jeg byttet til en mer forståelsesfull veterinær som er villig til å spille på lag, om det ikke er et alternativ så må du ta en ordentlig prat med den nåværende veterinæren og legge noen kjøreregler for veterinærbesøk som å dope ned hunden din ved sjekk fremfor å tvinge den/holde den fast. Det kan også lønne seg å bare stikke innom veterinærkontoret bare for å henge der litt, kanskje veie hunden (de fleste veterinærkontorer har en vekt stående framme alle kan bruke) gi den masse godbiter når den slapper av og reise igjen - slik at veterinærbesøk ikke bare blir forbundet med tvang og smerte.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...