Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving og ny valp


RDJ
 Share

Recommended Posts

Det er mulig jeg får mange i mot meg nå, men jeg trenger litt synspunkter her... Jeg må ta hele historien, så jeg håper det finnes noen tålmodige sjeler som har lyst å komme med sin mening.

Jeg har en hund som blir 10 år gammel nå i mai. Han har siden vinteren han fylte 6 år hatt problemer med potene i snø og frost. Så snart bakken fryser i september/oktober, kommer sårene. Det utvikler seg til åpne sår under alle potene, både mellom tærne og i huden rundt hovedtredeputen. I begynnelsen førte dette naturligvis til flere dyrlegebesøk, men tross mange ulike behandlingsforsøk klarte vi aldri å bli kvitt problemet. En antibiotikakur får bukt med sårene en periode, men et par uker etter kuren kommer de tilbake. Når våren kommer derimot, forsvinner de av seg selv smått om senn. Så jeg har bare lært meg å leve med dette. Potesokker så snart frosten kommer, vasking og tørking av poter etter hver eneste tur ut. Krage om natten de verste periodene for å hindre slikking. Denne siste vinteren har nok vært den verste, og hunden har haltet i perioder tross potesokker. Tidligere har det aldri vært noe problem så lenge sokkene er på.

De siste to årene har jeg også måttet tilpasse aktiviteten litt på grunn av en forkalkning i bakre del av ryggraden. Dette fører til halthet etter harde anstrengelser. Bratte stigninger har jeg derfor måttet unngå i stor grad siden sist høst, og den dype snøen nå i vinter har gjort at vi stort sett har gått tur langs brøytede veier. Hunden har blitt mer og mer stiv over vinteren, til tross for at jeg har tatt hensyn til det. Han mykner dog opp etterhvert som vi går. Det er desidert verst etter at han har ligget i ro.

Det skal dog nevnes at hunden alltid er klar til å gå tur, og han begynner alltid å mase hvis det blir sent på dag før hovedturen hans kommer. Så selv om han ikke er så energisk som før (han er tross alt gammel også), og selv om han gjerne finner på å snu for å gå hjem igjen på eget initiativ når vi har gått en liten stund, så vil jeg fortsatt si at han har glede av livet.

Så kommer jeg endelig til saken. Jeg ser at hunden begynner å bli gammel, og jeg tror ikke det er verdt det for verken hunden eller meg selv å la ham gå gjennom nok en vinter. Siden potene nå så smått begynner å bedre seg, og kommer til å være gode frem til vinteren, var planen å kose oss gjennom sommeren og høsten. Så var planen å avlive ham i september, før frosten og sårbeintheten kommer igjen. På denne måten hadde han fått en rimelig god periode før han drar.

Problemet som har dukket opp nå, er at et "drømmekull" har dukket opp og vil bli leveringsklart i begynnelsen av august. Å ha to hunder ser jeg ikke på som rettferdig overfor gammelhunden, han har aldri vært så glad i "konkurranse" om eieren sin. Så jeg har så smått begynt å tenke tanken om å fremskynde avlivingen et par måneder for å satse på en valp fra dette nye kullet. Valpekullet er en veldig god mulighet for å få tak i en valp med akkurat de egenskapene jeg er på jakt etter, og er en mulighet jeg kan risikere å måtte vente både ett og to og tre år på for å få igjen. Jeg har nok selvinnsikt til å se at denne tanken er 100% egoistisk motivert. Samtidig tenker jeg litt på hva 2 måneder av et langt og (stort sett) godt liv betyr for gammelhunden min. Som sagt vil han avlives i september samme hva som skjer med valpeplanene.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Som sagt er dette noe jeg bare vurderer, og det hadde vært fint å vite om hvorvidt jeg er helt på viddene her. Takker for alle tanker og innspill, både positive og negative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver situasjonen tror jeg det rette er at du kjøper valpen, dersom dette er drømmekullet.

Kan det være den gamle vil trives med valp likevel? Er jo noe annet når det blir "egen hund" fremfor å få hunder på besøk. Vi har en som ikke liker besøk av hunder som ikke er i flokken, men hun elsker valper og det har aldri være problem å ta inn ny valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 100% ditt valg. I mine øyne er ikke 2 mnd til eller fra noe stor forskjell. Du har bestemt deg for å avlive hunden, og hvis du mener at det vil være til bry for gamlehunden og få valp i hus, så avliv hunden før den nye kommer. Det kan høres/kjennes veldig egoistisk ut, men slik du forklarer det, så virker det jo som at du tenker på hundens beste hele veien. Du vil gi gamlehunden en god avsluttning, det er flott. Gi den helt og holdent din oppmerksomhet den siste tiden, så kan du da gi helt og holdent all oppmerksomhet til den nye valpen.

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du velger å gjøre er helt og holdent opp til deg selv, men det jeg hadde gjort om jeg var i situasjonen du er i nå;

Jeg ville avlivet min gamle hund noen måneder før jeg egentlig måtte og kjøpt valpen fra drømmekullet. Det har mest med at jeg tenker "død hund lider ikke", så det er hverken urettferdig eller egoistisk må noen måter å prioritere den nye valpen i denne saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg nå si de fleste ville valgt å leve 2 mnd mer hvis de kunne uten å plages ekstra med det - så kjært tror jeg folk (og hunder) verdsetter livet. Så personlig tror jeg det gjør noe fra eller til når man avliver livet til noen. Høres egoistisk ut? - Det ER egoistisk, slik TS selv sier.

Personlig tror jeg ikke jeg ville ha avlivet vår hund tidligere pga vår egen lyst til å ha ny hund med en gang - jeg ville ha ventet, det har jeg tid til. Jeg tror jeg har slitt med at jeg har avlivet noen jeg er glad i tidligere enn hva som har vært nødvendig for de.

Men dine valg legger jeg meg ikke borti, så lenge hunden blir avlivet humant - tror den har hatt et godt liv hos deg(utifra det du skriver) og lider ikke med et slikt valg. Så jeg dømmer deg absolutt ikke - dette er noe du selv må komme fram til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelgi og sette seg inn i en slik situasjon, jeg tror at jeg hadde valgt og beholdt hunden så lenge som mulig (dette er også et egoistisk valg) da jeg har store problemer med og avlive hunder. Hvorvidt jeg hadde kjøpt valp eller ikke kommer da an på hvordan hjemmesituasjonen er. Om jeg hadde hatt mulighet til og skille den gamle og den unge uten og ekskludere en av dem helt så hadde jeg nok valgt både og. Kjøpe valp og beholde gammel hunden frem til høsten.

Når det er sagt så er det min personlige mening og reaksjon, jeg hadde ikke dømt deg på noen måte om du valgte og avlive en hund (som tross alt skal avlives uansett) et par mnd tidligere enn nødvendig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med å være egoistisk, eller jeg skjønner ikke hvor egoismen er. Behandle hunder fair krever realisme og det er det jeg syns du er.

Du vil ha valp, du har sjansen nå. Kos deg masse med hunden din, tiden dere har igjen, gode minner, masse kjærlighet, alt han elsker, make life a dream.

Det er alltid trist. Min ble skadet ti år gammel, det gikk for fort, jeg var ikke klar. Valgte medisiner en stund, det kan en si er egoistisk, "en liten stund til". Vi gjorde alt han elsket, ripper opp i tusener gode minner, kjørte til drømmestedene, kos på stuegulvet med grisøre, sjokolade og brus. Veldig glad for den tiden!

:heart:

Underskriver, dette bestemmer du selv. Utenfra sett, er det fair overfor hunden å la han ha sine siste dager som plommen i egget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg ville gitt gammel hund + valp en sjanse jeg. Hvem vet, kanskje gamlefar synes det er stas? Og ikke minst, synes han det kan det jo være fint for den nye valpen og. Blir det nå slik at det overhodet ikke fungerer mellom dem, så tar du det derfra. Fungerer det så får han et par måneder ekstra. Det er iallefall det jeg ville ha gjort, jeg ville ikke avlivet før nødvendig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror ingen andre kan si hva som er rett eller galt her, men jeg personlig ville ikke avliva gammelhunden før tida hvis jeg trodde den ville hatt en god sommer og tidlig høst. Om valp og gammel hund sammen er fullstendig uaktuelt ville jeg heller vært hundeløs en stund til neste perfekte kull dukker opp. Men aller helst ville jeg nok prøvd valp sammen med gammelhunden. Egen valp blir ofte noe annet enn fremmede hunder. Også ville jeg skilt dem mye og skjerma gammelhunden så godt som lar seg gjøre. Døde hunder lider ikke, men jeg tror alle mennesker og dyr ville valgt livet fremfor døden om de har det bra, som det virker som du mener hunden vil ha helt frem til vintern. Det er nesten et halvt år før kulde og vinter setter inn igjen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne situasjonen ville jeg ha avlivet hunden et par måneder før og kjøpt valpen, eventuelt forsøkt å ha dem sammen med de nødvendige tilpasninger som må til for at de begge skal ha det noenlunde bra. Men hva jeg eller alle andre her på forumet mener eller ville ha gjort er egentlig ikke så veldig relevant, til syvende og sist er det din egen samvittighet, dine egne grenser, dine følelser (kanskje er det uansett ikke bare bare å hente ny valp dagen etter at forrige hund døde?) og dine ønsker og behov som må være avgjørende for hva du velger. Men vi er tydeligvis flere som forstår deg dersom du velger å avlive den gamle hunden litt tidligere enn planlagt. Han vil jo uansett få flere fine måneder innen den tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ikke klart å avlive den gamle hunden, fordi jeg har en samvittighet som ikke kjenner grenser. Så det viktigste tror jeg går på hvor godt du kjenner deg selv, og om hvorvidt du kommer til å takle det valget du gjør... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ventet med å avlive til jeg hadde sett hvordan din nåværende hund hadde taklet valpen. Valper har som regel valpelisens noen mnd :)

På den måten får valpen din en litt mildere start på livet utenfor valpekassen.

Om din gamle hund ikke takler valpen, så kan du avlive før opprinnelig planlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva du velger så er det ditt valg og ditt valg er, går jeg ut i fra, det rette for deg. Det er vel det som er det viktigste her, for det er du som skal leve med din egen samvittighet etterpå:-)

Uansett så virker det som at du er oppegående og har en plan, dette er nøye gjennomtenkt og ikke noe som plutselig har falt deg inn.

Jeg hadde som flere andre her nevner ikke avlivet før tiden uten å ha testet ut om det fungerer med gamlefar og ny valp sammen. Da er liksom ingen ting uprøvd og du vil ikke sitte tilbake i ettertid å lure på om det var dumt å ikke ha prøvd ut den muligheten. For jeg tror ikke gamlehunden er "klok nok" til å fundere ut at det var dårlig gjort av deg å si farvel to måneder før planlagt.

Hold deg til lanen din om å la han slippe når kulden og plagene kommer og kjøp drømmehvalpen du ønsker deg. Finner du ut at det ikke fungerer så sier du farvel litt før tiden. Det kan jo hende han blir deprimert og sjalu over å få en konkurrent og arvtager i hus, men for alt du vet så kan det gå riktig så bra.

Masse lykke til! Du må holde oss oppdatert på hva du velger og hvordan det går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig vanskelig situasjon!

Om du avliver før tiden, vil du kanskje føle på det i ettertid, samt at du nok vil være i sorg når du får valpen. Men jeg tror jeg heller ville gjort det enn å lage store forandringer i livet hans den siste tiden. Synes det er mer rett overfor han å ha deg helt og fullt til siste slutt enn å måtte dele deg med en krevende valp da, og deretter bli avlivet.

Skaffer du valp mens du fortsatt har den gamle, vil han kanskje oppleve nedsatt livskvalitet og stress pga valpen den siste tiden. Det er heller ikke noen god slutt. En liten valp kan bli for aktiv for den gamle, Og ingen av dem har godt av å bli skjermet (tilsidesatt) i den tiden. En valp er veldig krevende den første tida, og kan ikke bare settes unna. Så det blir gamlehunden som må det. Om han likevel liker å sove for seg selv, så kan det likevel være en brukbar løsning. Men om han liker å sove i nærheten av dere, så blir det ikke bra.

Kanskje du heller bør vente med ny valp? Eller evt utvide søket ditt etter ny valp til nabolandene (om du ikke allerede har gjort det). Men jeg skjønner tankene dine om drømmekullet og en ny valp derfra, og at det ikke nødvendigvis kan vente.

Vi måtte avlive en av våre to hunder i fjor, og var bestemt på å vente til nå på vårparten med å skaffe oss en ny valp. Så kom drømmekullet da, leveringsklare 4 uker etter at vår hund døde. Oppdretter har gode linjer, og avler kun på de egenskapene hun vil ha (og som vi også vil ha), og har ikke hatt kull oftere enn hvert 4. år. Vi kunne jo ikke vente da, til det passet bedre, og dermed måttet velge fra et annet kull, som kanskje ikke var like bra! Dette er jo Labrador, og de er jo tallrike, men jammen finnes det mye grums i avlen der. Så vi kjøpte valp midt i sorgen. Det var tungt, men vi er glade for det nå. Vi har fått en kjempebra hund, som vi hadde måttet lete lenge etter for å finne senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i en situasjon der jeg har visst at DA skal hunden avlives, men likevel erfart noe som gjør at jeg gjerne vil svare her.

Jeg satt med en frisk voksen hund, og en kronisk syk unghund (litt over året bare), da sjansen til valp etter den riktige kombinasjonen ble født.

Jeg tenkte mye, fram og tilbake.

Var veldig usikker på om jeg ville ha inn valp når jeg ikke visste hvor lenge unghunden kom til å leve.

Tok likevel beslutningen om å få valpen.

Dette gikk veldig fint i starten.

Og så ble smertene til unghunden tydeligere og tydeligere, og atferden ble verre og verre.

Skulle gjerne har skjermet valpen for en del ting...

På slutten gikk alle på tærne, og skjermet valpen etter beste evne.

Og unghunden ble avlivet etter konsultasjon og undersøkelse hos veterinær.

Det var ikke mer å gjøre dessverre.

Ingen sjanser for bedring.

Hadde jeg visst at unghunden ikke kom til å leve i flere år (som jeg håpet), så hadde jeg muligens valgt å avlive tidligere (valp eller ikke).

Jeg har mere dårlig samvittiget for at jeg ikke "så" tegnene på smerter (jeg hadde en anelse, men var usikker) før det gikk så langt, enn jeg har for selve avlivinga.

Er hunden smertefri, så ville jeg i utgangspunktet ikke avlivet før jeg måtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Med litt flaks så blir løpetiden på mammahunden forsinket, paring utsatt ett par måneder og valpen er ikke leveringsklar før i september/oktober?

Jeg ville ikke tenkt at en til to måneder fra eller til ville gjort noen forskjell - dette må gå på hvordan du føler det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått valp med gammel hund i hus, og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen ihvertfall. Da hadde jeg enten avlivet før eller ventet med å få ny valp.

Og jeg er egoistisk nok til å ikke ønske å gå gjennom enda en ny runde med vurderinger om er det nok snart, orker h*n litt til, er det flere gode enn vonde dager, hvordan er formen i dag, har h*n spist normalt, hvor mye drikker h*n, spiser h*n ordentlig, er h*n ikke litt stiv. Den perioden kan være lang (for to av mine hunder, har jeg holdt på sånn i minst et år i forkant). Da koser man seg ikke så mye med hunden, når hver dag består av å bekymre seg, analysere og vurdere. Man blir litt anspent av det, man blir lei seg av det, og hunden merker det og speiler deg. Så joda, det er sikkert lett å kalle det et egoistisk valg når man heller gjør det før enn senere. Det meste med hundehold er egoistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer helt an på hvordan det føles for deg. Mange ville ha følt at det var helt ok å la den gamle få slippe, han hadde ikke noen framtid uansett, pga helse. Andre ville ikke ha koset seg med den nye valpen fordi man følte at den tok plassen til gamlefar. Du gjør ikke noe galt uansett hva du velger, det er bare et spørsmål om hvordan det vil føles.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...