Gå til innhold
Hundesonen.no

Kompis, litt agility, tilpasningsdyktig, gjeter (?), ikke-gneldrete. Førstegangs-primærforsørger


Tommy
 Share

Recommended Posts

(Lang post. You are warned)

Hei!

Jeg er en 23 år gammel mann som er på utkikk etter min første hund. Planen var å få valpen i hus mellom august og oktober en gang, og jeg bruker dermed tiden frem til det på å finne "den perfekte rase" for meg.
Planen var i første rekke å skaffe seg en liten/middels stor hund, da jeg fortsatt er ung og kommer til å flytte på meg. Har hele tiden tenkt at en liten eller middels hund gjør at jeg en gang får flere leiligheter å velge i (dersom det skulle være aktuelt med leilighet), men etter en samtale med flere primærforsørgere av hund så fikk jeg opplyst at størrelsen på leiligheten ikke var det viktigste. Dessuten har jo mindre hunder oftere et bjeffeproblem som er til sjenanse i et slikt type miljø.
Per dags dato bor jeg i et hus med en hageplett. Skjærgården og turterreng er ikke langt unna. Jeg bor også med tre hundevante gutter som er til min assistanse dersom jeg ikke har mulighet til å være hjemme - måtte det være på grunn av jobb eller skole. Jeg vil ALDRI la en ung valp være hjemme alene i flere timer.
Som jeg nevnte er jeg student. Har mellom to og fire år igjen før jeg kan kalle meg utdannet. Jobb har jeg også, men det er mer sesongbasert. Altså i høytider og sommerferie. Og av den grunn ønsker jeg valpen i august, slik at jeg kan være så mye som mulig hjemme hos den. Gjennomsnittelig tid borte fra huset varierer naturligvis. Når jeg jobber så er jeg borte ca 9 timer med transport-tid. Dette varierer naturligvis da jeg også tidvis jobber overtid. Utenom høytidene jobber jeg kanskje 4 dager i måneden. Skoletiden er mellom 6 og 10 timer spredd utover en hel uke.
Jeg har altså tid til å ta meg av en valp, men jeg har forstått at det er enkelte raser som sliter mer med å være alene enn andre.
Jeg har mye erfaring med hunder fra tidligere (alt fra gjetere til fuglehunder til daffe selskapshunder). Dog aldri som primærforsørger.
Bruk:
1. Kompis.
2. Agility.
3. Utstilling.
Hovedfokuset er definitivt på "kompis". Jeg har lyst til å prøve agility, men neppe i konkurranser. Kun fordi jeg syns det ser spennende ut, og fordi det ser ut som eksepsjonelt god måte å skape et bånd til hunden på. Utstilling er jeg tvilende til, mest fordi jeg ikke disponerer egen bil. Likevel ønsker jeg å få valper på hunden en gang (ser til mine foreldre og andre bekjente som skulle ønske de hadde valper på sin egen hund, men som ikke har mulighet til det).
Hva jeg kan tilby:
1. God sosialisering med andre mennesker/fremmede fra første dag.
2. Minst 45 - 60 minutters tur hver dag (pluss tisseturer).
3. Mye, mye kjærlighet.
4. Mye lek (en valp og fire menn...Kommer til å kose vettet av seg.)
5. En POSITIV oppdragelse. Viktig å presisere at jeg er en myk mann og ikke veldig kjeftete av meg :)
6. Mental-trening og klikkertrening.
7. Valpekurs skal tas. Videre kurs etter det avhenger av situasjonen med hunden. Ikke unnvikende til flere kurs i så måte.
Hva jeg ønsker:
1. Snill
2. Ikke-gneldrete
3. Forholdsvis lettlært, spesielt gjelder dette å bli husvant.
4. Ikke pelsstell hvor jeg må klippe eller nappe. Ikke noe jeg er glad for å gjøre.
5. Hyper ute - rolig inne. Med måte, selvsagt. Vil ikke ha en hund som hopper over gjerdene ute, eller som knapt gidder å være våken inne.
6. En med LITT personlighet og som er LITT utfordrende å jobbe med. Jeg ønsker ikke en som er helt umulig, men som ikke er helt "golden retriever på morfin". Om dette gav noen mening :)
De jeg har på listen min per dags dato (lista forandrer seg hele tiden fordi jeg får ny informasjon som snur alt på hodet).
1. Langhåret collie.
2. Toller.
3. Samojed.
4. Lundehund.
5. Eurasier.
Ps. Om noen har sett en lignende tråd på canis.no, så er det fordi jeg også har en der :)
Håper jeg kan få noen innspill om det så måtte være på noen av de jeg har sett meg ut eller om det er noen andre som også passer. Det viktigste for meg er å finne "den perfekte rase" slik at både jeg og hunden får det så bra som overhodet mulig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskuterer dere så mye rundt deres egne hunder, når TS ønsker seg en hund han kan jobbe med og som er rimelig enkel å håndtere både for han og kompisene hans? Ei goldentispe er mitt forslag

En liten kommentar: Alle hunder passer i en leilighet. Det er ikke i leiligheten de skal aktiviseres, det er ute.

Det er stor forskjell på å være sta og bestemme over seg sjøl, føler jeg. Jeg opplever ikke at mine to er sta i det hele tatt, men forstår at andre med hunder som lever, ånder og eksisterer for å gjør

Virker som greie valg de du har satt opp, om enn litt forskjellige. Bare en liten obs, tollere kan være rimelig aktiv og kan bli masete i hus, vertfall de første leveårene med bare 45-60 min tur :) Alltid viktig og sjekke linjer osv selvsagt, men spesielt på collie og toller, er en del usikkerhet og går ute på en del linjer.

Samojed er jo ikke skapt for og please mennesker, sånn mtp hundesport (utover trekk), men ettersom du ikke er interessert i det heller utover litt ag for gøy så kan du sikkert trives med en slik. Obs for jaktinnstinkter på rasen, må regne med at det blir band hund, og ikke en som kan gå løs i marka/fjellet på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville strøket samojed og eurasier fra lista om det er viktig for deg at hunden har lyst til å samarbeide med deg :) De er fine hunder begge to, men du har flaks om du får et individ om er veldig ivrig på å trene sammen med deg i agility osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er godt fornøyd med collie som en trivelig allround-hund. Høres ut som den kan passe for deg. Som det nevnes over, bør man imidlertid ikke hive seg på det første man finner, da det er en del rusk mentalt i noen linjer. Det samme har jeg sett hos Toller.

Du er velkommen hit hvis du vil hilse på (Tjøme i Vestfold), eller hvis du bor langt unna kan jeg godt hjelpe deg å finne noen som er nærmere hvis du har lyst til å oppleve rasen tett på. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har på listen min per dags dato (lista forandrer seg hele tiden fordi jeg får ny informasjon som snur alt på hodet).
1. Langhåret collie.
2. Toller.
3. Samojed.
4. Lundehund.
5. Eurasier.

Ville som andre har nevnt droppet samojed og eurasier. De har sine egne meninger (ikke nødvendigvis spesielt lett-trente, selv om det varierer med individ), og ikke spesielt ideelle agilityhunder.

Ta en titt på dansk/svensk gårdshund, eller pinscher om du vil ha noe litt større. Jeg tenkte umiddelbart pinscher da jeg leste innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så mange svar så fort!

Jeg har hatt en collie tidligere, og den var ikke helt god i hodet. Hadde blitt både mishandlet og var noe innavlet (husker ikke helt graden). Den var et nervevrak, så jeg er veldig vàr på oppdrettere og linjene generelt. Det var jo riktig nok på tidlig 90-tallet, så antar mye har forandret seg i oppdretterverdenen også.

At tollere kan ha det samme problemet visste jeg overhodet ikke, men det er da godt å vite i tilfelle det er det jeg velger til slutt.

Finsk Lapphund ble jeg frarådet av (enten oppdretter eller klubb) å kjøpe. Den var da egentlig utelukket. Det samme gjelder dalmatinerne, hvor jeg har fått veldig mye negativ omtale om den som en førstegangshund. Har riktignok vært i kontakt med klubb eller oppdretter, men har ikke fått svar fra de.

De andre som er nevnt er utelukket av varierende grunner, selv om jeg ikke utelukker en labrador/flat helt enda.

Kensington gate: Om jeg hadde hatt mulighet til å møte en hadde det vært kjempebra! En ting er jo å lese om de, en annen ting er å erfare de ansikt til snute. Jeg bor i Kristiansand, så jeg har ikke mulighet til å dra langt med det første. Om du kunne hjulpet meg med å finne noen som er innenfor byene i agder-fylkene så ville det vært supert. Har som sagt erfaring med collie fra tidligere, men jeg var ikke mer enn 7 år da hun ble avlivet så jeg husker ikke så alt for mye.

Igjen, takk for alle svar! Det er en jungel med informasjon der ute, så er ikke alltid like greit å finne det vitale i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund ble jeg frarådet av (enten oppdretter eller klubb) å kjøpe. Den var da egentlig utelukket.

Kan jeg spørre hvorfor du har blitt frarådet finsk lapphund? :)

Vi har en fl hann på 2 år, første hunden vår. Bruker han til kos, tur, litt kløv, ski, jogging, går spor, trener agility, lydighet og rally lydiget (kun på hobbybasis).

Han vår er ganske bestemt, og kan være litt tung å få i gang i treningsmodus, men når han først er med er han skikkelig med, lærer fort gjør de også. :) søstera hans er treningsnarkoman, hun vil gjerne jobbe jobbe jobbe, tar ting lynraskt og er skikkelig på. Ganske store forskjeller på individene hva kommer til trening og lyst innen rasen, men alle går det ann å jobbe med, må bare finne rett aktivitet og motivator :)

Mange er bjeffete, men mye kan trenes bort om man tar det tidlig. Vi får nok dok ikke til å luke bort alt på vår, han er en varsler, men har fått begrenset det til å stort sett være boff og ikke bjeff.

Finsk lapphund er litt som en potet, den kan brukes til det meste. Men det er ikke mange lapphunder som konkurerer i forskjellige ting på høye nivåer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange er bjeffete, men mye kan trenes bort om man tar det tidlig. Vi får nok dok ikke til å luke bort alt på vår, han er en varsler, men har fått begrenset det til å stort sett være boff og ikke bjeff.

Finsk lapphund er litt som en potet, den kan brukes til det meste. Men det er ikke mange lapphunder som konkurerer i forskjellige ting på høye nivåer ;)

Lapphunder må man vel FORVENTE bjeffer ganske mye. Det ligger i rasen……Og ikke bare lett å trene bort rasespesifikke egenskaper alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphunder må man vel FORVENTE bjeffer ganske mye. Det ligger i rasenOg ikke bare lett å trene bort rasespesifikke egenskaper alltid.

Skrev jo at mange er bjeffete ;)

men jeg kjenner mange lapphunder som nesten ikke bjeffer, og vet om en rekke som har fått trent bort mye bjeffing. Vi har selv fått bort mye på vår ved å starte tidlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev jo at mange er bjeffete ;)

men jeg kjenner mange lapphunder som nesten ikke bjeffer, og vet om en rekke som har fått trent bort mye bjeffing. Vi har selv fått bort mye på vår ved å starte tidlig. :)

Eller du har et av de få individene som ikke bjeffer så mye som gjennomsnittet.

Jeg har hatt huskyer helt uten jaktinstinkt. De forekommer. Men man vet ikke før hunden er voksen hva man sitter igjen med av egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at noen av rasene på listen din passer inn i kriteriene dine, jeg. :lol:

Det er vel en del pelsstell på langhåret collie og eurasier, og samojeden er ikke så veldig førerorientert. Tolleren tror jeg rett og slett er mer hund enn du vil ha, og lundehunden kan vel være ganske gneldrete av seg.

Jeg tenkte shetland sheepdog eller japansk spisshund gjennom hele innlegget ditt, frem til du sa de ikke skulle være gneldrete. Disse kan bjeffe en del. Så da falt jeg over på labrador. Jeg ville ABSOLUTT ikke utelukket labradoren eller flaten altså! De er flotte hunder, og slett ikke daffe dersom du faktisk bruker dem til noe.

Legg fra deg fordommene, og sjekk ut labrador en gang til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var vel hovedsakelig på grunn av at de har en tendens til å bjeffe mye. I tillegg sa vedkommende noe om at de kanskje krevde mer fysisk aktivitet enn hva jeg kunne gi den.
Om du har toller og eurasier (og forøvrig de andre også) på lista de så krever ikke en lapphund mere enn de av aktivisering altså, eurasier og lapphunder er forøvrig relativt like på en del punkter. Vi vurderte eurasier vi også.

Bjeffingen varierer som sagt veldig, en må jo ta høyde for at en får et individ med mye bjeffing. Vi forbredte oss på det, mora hans er en varsler ig det er vår å, men vi har jobbet bort mye, det tar tid men er ikke umulig og få bort mye av det, noe må en jo regne med, det er en spisshund. Kjenner som sagt flere individer med minimalt med lyd i seg, mange av disse er det jobbet aktivt for å minske lyden (en del har ikke haty behovet for å lage lyd av seg selv).

(På alle de kursene vi har gått, sammen med flere andre lapphunder, og andre raser, er det lapphundene som har vært stille ;) )

Edit: dra på hundeutstillinger, besøk oppdrettere av forskjellige raser du vurderer, da får du sett dem live, sett litt hvordan de oppfører seg. Anbefales virkelig, man kan lese og lese, folk har forskjellihe erfaringer om de forskjellige rasene og individer de har møtt osv. Hjelper å se de live :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var vel hovedsakelig på grunn av at de har en tendens til å bjeffe mye. I tillegg sa vedkommende noe om at de kanskje krevde mer fysisk aktivitet enn hva jeg kunne gi den.

Da tror jeg vertfall du skal tenkte en gang til på toller for den krever mer enn FL, er min erfaring. Nå vet ikke jeg hvem du har snakket med, men det er mye fordommer ute og går også.. Ikke en førstegangs hund, kan ikke ha stor hund i leilighet, polarhunder er kun for folk som lars monsen, schæfere er farlige osv. Hundeholdet blir stort sett hva du gjør det til, og selv om noen hunder er vanskeligere enn andre så er det bare dumt og kjøpe en hund som ikke passer til det man vil drive med bare for og få erfaring.

Jeg ville sett mer på hva som passer til ditt bruksområde mer enn hvilken rase det er. Les deg opp på rasen, vær med på kurs og spør om hjelp om du står fast. Gjør man dette så får man det stort sett til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte bare SHIBA jeg.. :aww:

Bortsett fra at den er litt lite ... brukervennlig, kanskje? :lol: :lol:

EDIT: Men bortsett fra det virker den veldig passende altså, så du kan kanskje ta en kikk på shibaen likevel, Tommy! :) Hvis du er i Trondheim noen gang kan du komme innom meg og hilse på min og naboen sin. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at noen av rasene på listen din passer inn i kriteriene dine, jeg. :lol:

Det er vel en del pelsstell på langhåret collie og eurasier, og samojeden er ikke så veldig førerorientert. Tolleren tror jeg rett og slett er mer hund enn du vil ha, og lundehunden kan vel være ganske gneldrete av seg.

Han sa ikke napping eller klipping, jeg tipper børsting er greit. ;)

Så da kan tolleren være fin, men den krever mer enn finsk lapphund, ja.

Lettere å foreslå flere raser om TS kan oppgi HVORFOR f.eks. pinscher ikke er aktuell. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at den er litt lite ... brukervennlig, kanskje? :lol: :lol:

Har du feilvare? :lol:

Om man har planer om å trene agility på hobbybasis, så ser jeg ikke helt problemet med å ha en shiba. Jeg trente aktivt med min eldste en periode, og på gode dager er hun minst like kjapp som en hvilken som helst annen hund. De passer i alle fall bedre som agility-hunder enn samojed feks som var nevnt.

Første punktet - kompis! En shiba er en perfekt kompis. :wub: De er hendige i størrelse, og kan være med "overalt". Glad i tur, men (i alle fall ikke mine) MÅ ut og gå flere timer hver dag. Pelsen er perfekt, de tåler en del vær, men trenger "ikkeno" stell. Det værste pelsstellet jeg gjør er å børste røytepelsen ELLER støvsuge. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...