Gå til innhold
Hundesonen.no

Kompis, litt agility, tilpasningsdyktig, gjeter (?), ikke-gneldrete. Førstegangs-primærforsørger


Recommended Posts

Skrevet
Nå som gemyttet mitt har roet seg litt og hormonene er litt mer under kontroll, så har jeg vel innsett at mange av de seiersrundene har kommet av at en viss person rett og slett ikke har vært noe hyggelig å samarbeide med. Sånt er vanskelig å innse der og da, men det er enormt stor forskjell på en trening hvor jeg er i godt humør og tålmodig i forhold til en dårlig dag. Slik er det selvfølgelig for andre mennesker og hunder, men det er altså stort sett jeg som er en dritt, ikke hunden min, selv om det er vanskelig å se i øyeblikket. :lol: Selv om de selvfølgelig glimter til iblant de også!

Godt du har gått tilbake til å være ditt sedvanlige kloke, og rolig deg, ja... Hadde lyst til å bli med Kiyomi på et par runder sjøl innimellom. :whistle::heart:

Og for å gjøre det klart så var det "jeg ønsker kompis og livsledsager med mulighet for å aktivisere med agility" jeg leste TS sitt førsteinnlegg som, og du kan ikke nekte for at en shiba dermed KAN være perfekt? :ahappy: [...]

Jeg er definitivt enig med deg i at man må ville ha en shiba med alt det det innebærer, men kjenner meg ikke igjen i all kritikken som rasen ofte får.

Helt enig i begge deler.

Hvorfor diskuterer dere så mye rundt deres egne hunder, når TS ønsker seg en hund han kan jobbe med og som er rimelig enkel å håndtere både for han og kompisene hans? Ei goldentispe er mitt forslag :D

Tja, fordi dette er hundene vi lever med, og når TS skriver at han har hørt at de er "utspekulerte, slue og sta", så må det være greit å kommentere det, kanskje? Og når shiba blir foreslått og presentert på en måte jeg ikke nødvendigvis føler er helt representabel, så svarer jeg. :)

Forøvrig er jeg helt enig i at en goldentispe må være helt perfekt!

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskuterer dere så mye rundt deres egne hunder, når TS ønsker seg en hund han kan jobbe med og som er rimelig enkel å håndtere både for han og kompisene hans? Ei goldentispe er mitt forslag

En liten kommentar: Alle hunder passer i en leilighet. Det er ikke i leiligheten de skal aktiviseres, det er ute.

Det er stor forskjell på å være sta og bestemme over seg sjøl, føler jeg. Jeg opplever ikke at mine to er sta i det hele tatt, men forstår at andre med hunder som lever, ånder og eksisterer for å gjør

Skrevet

Takk for alle svar igjen, dere! Nå har det kommet så mange svar at jeg knapt får svart på alle sammen :) Tar iallefall med meg all informasjon inn i tenkeboksen, og så har jeg vært så heldig å ha planlagt mange møter med hunde-eiere som gjerne vil vise meg rasen sin og svare på spørsmål jeg eventuelt måtte ha.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil bare slå et slag for sheltien jeg. Det finnes gode linjer der ute, og de kan være ganske så tøffe de. Min bjeffer nesten ikke i det hele tatt, og når den først gjør det så er det små host liksom.

Enkel å trene, verdens beste kompis, gjerne agility eller rase rundt i skogen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...