Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere grunner for å være feit?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Joda, men hva om man går på medisiner mot angst/depresjon som øker matlysten? Kan man fortsatt skylde på seg selv da?

Nå snakker jeg for meg selv, og jeg har unngått medisiner og dermed ikke hatt slike bivirkninger, så ja, jeg kan fortsatt skylde på meg selv.

Jeg skal ikke uttale meg om dem som går på medisiner da jeg ikke har kunnskap om hvor sterke disse bivirkningene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Veldig interessant tema.

Er vi så mye sykere i dagens samfunn enn 100-200 år tilbake i tid? Da overvekt/fedme var nærmest en sirkusattraksjon? Hva er annerledes idag? Vi rører oss mindre, og spiser mer mat, fetere mat.

En annen ting, jeg syns det begynner å bli et vanlig syn med overvektige barn enn tilbake når jeg var ung. Jeg husker vi hadde EN tjukk jente i klassen, resten var slanke barn. Hvis man er overvektig som barn er det mye større sannsynlighet å slite med overvekt resten av livet, for de ekstra fettcellene man utviklet i barndommen blir man ALDRI kvitt. Barn har mye lettere tilgang på penger/godteri/mat i dagens samfunn enn for få tiår tilbake i tid. Foreldre har et stort ansvar mener jeg! Danne gode sunne holdninger ihht mat og fysisk fostring!

Men overvekt fører jo lett til enda værre leddplager!

Ja, men man kan få leddplager uten å være overvektig også.. Feks rev. sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror fedme er vanvittig komplekst. Jeg har selv en stoffskiftesykdom, og må ta medisiner for å fungere normalt. Da jeg var på mitt dårligste, før jeg fikk medisiner, sov jeg gjennomsnittlig 18 timer i døgnet, og kunne ikke stå eller gå - for da svimte jeg bare av. Men jeg har alltid vært slank, og på mitt dårligste veide jeg ikke mer enn 60-62 kg (er 175 høy)! Så lavt stoffskifte gjorde i alle fall ikke meg feit, det lave stoffskiftet gjorde også at jeg knapt hadde appetitt. Nå fungerer jeg fint, går på medisiner og har et forholdsvis normalt stoffskifte :) Veier fortsatt 60-62 kg, men det er vel mer muskler og mindre vann enn da jeg var sjuk.

Samtidig har jeg en søster, som er helt motsatt av meg. Hun har i perioder vært på grensen til sykelig overvektig, men er nå "vanlig" overvektig, med 10-15 kg for trass i at hun går mye tur og trener, og har et veldig sunt kosthold. Vi pleier å si at jeg har arvet mammas appetitt og aktivitetsnivå, og pappas fysikk, mens hun har pappas appetitt og aktivitetsnivå (skremmende nær null :lol: ) og mammas fysikk. Resultatet er at jeg er rastløs, slank og blir fort sulten og fort mett, mens hun er mer passiv, spiser sjelden og mye og er overvektig. Vi spiser ca like mye og like sunt. Jeg gjør masse små små ting gjennom hele dagen fordi jeg er rastløs, som øker på forbrenningen: jeg sitter ikke stille, jeg sitter og vipper på foten. Jeg ser på tv, men må bare gå og sjekke det, og det, og det. Og jeg skal til bussen, men så er det 5 min til den kommer så jeg løper like gjerne ned til en annen buss - etc. Sånn har det vært siden vi var 1-2 år gamle; vi er rett og slett forskjellig laga, og det er flere faktorer som gjør at det er stor vektforskjell på oss. Jeg kan knapt forbrenne fett pga sykdommen min, men hun har fortsatt større naturlige fettlagre som på en måte bare "må" være der. Bedre rustet for en regnværsdag, og det er bare kultur som gjør at det er "feil" i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange ulike årsaker til at folk blir overvektige, men tror ærligtalt ikke at det gjelder en stor prosent av de som sliter med vekta. Vi lever i et samfunn med veldig mye usunn mat og sklir man først utpå "usunn mat"-planet kan det være tøft å legge om livsstilen.

Kunne fint vært noen kg lettere selv (hvertfall sett i forhold til "samfunnsidealet"), men er fornøyd der jeg er og liker tross alt å skeie ut med litt sjokolade og ekstra god mat i ny og ne, og ser seriøst ikke noe galt i det så lenge det ikke går helt over styr. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har motbevist det der!

Jeg har riktignok ME, som jeg ikke er sikker på har noen innvirkning og evt hvordan. Men jeg er testet for alt annet, går ikke på medisiner. Det er ingen åpenbar grunn til at jeg ikke skulle kunne gå ned i vekt etter den vanlige oppskriften. Likevel har jeg gått fra null til tre ganger i uka med trening og ned fra over 2000 kcal i snitt daglig til rundt 1700, uten noen nevneverdig effekt. Det er ikke snakk om voldsomme tiltak, men det burde gjøre en stor forskjell utgangspunktet tatt i betraktning. Jeg kan sikkert trene mer og spise sunnere/mindre, men neppe uten å gå sulten og overanstrenge meg. Så her står jeg da... målet er 6 kg ned i år (jeg har gått ned 3-4 kg totalt på 2,5 år), så dette blir interessant.

....se lenger ned.......

Dokumentert det godt nok til at jeg har vært hos overvektsspesialist, fått scannet og målt det meste og beregnet forbrenning. Jeg skal forbrenne rundt 2200 kcal per dag med mitt normale aktivitetsnivå, og ligger som nevnt på 1700 (164,5 høy, 86 kg per i dag, 32 år).

Den perioden jeg har stålkontroll på det meste er fra jeg begynte med vektklubben 1. januar i fjor. Selvfølgelig har jeg ikke tilgang på dataene derfra etter at jeg droppet det, men etter 10 mnd var det ingen forskjell i vekt eller kroppsmål. Jeg skled selvfølgelig litt ut noen ganger, men ikke skikkelig (dvs et par perioder på 1-2 uker lå jeg på opptil 2000 kcal, det kunne gå et par uker uten trening i dårlige perioder ift helsa).

Prøvde å kontakte Vektklubben angående dette, men fikk aldri noen tilbakemelding. :P (de mente forøvrig at jeg skulle ligge på 1900 kcal per dag for å gå ned en kg i mnd. Ikke kjangs...)

....... se lenger ned........

Jeg er også slik, jeg ligger på 1200 kcal om dagen uten og gå ned, og da 1200 kcal sunn mat, ikke hva som helst. Det lengste jeg har holdt på og prøve og gå ned noen kg var 1 år, da rørte jeg ikke godteri/potetgull/kaker/brus osv i det hele tatt (og bare og slutte med det utgjør rimelig mange kcal i uka for min del) osv i tillegg trente jeg hver dag på 3t. 1.5 time styrke annenhver dag og 3 kvarter kondisjon hver dag. I tillegg til det gikk jeg på tur med hundene Ski på vinteren og sykkel/gå på sommern og jeg spiste bare sunt, altså grovt korn, rent kjøtt/fisk med grønnsaker osv, og jeg gikk ikke ned et kg heller. Jeg tar høyde for at jeg forandret meg noe selv om vekta sto stille (fett blir til muskler og slikt, men jeg forandra meg ikke så mye, for jeg merka ikke nevneverdig forskjell på klær, at ting blir lettere etc..

nå ligger jeg på 1000-1200 kcal pr dag med sunn mat, og det skjer ingenting altså. Jeg har gått ned litt etter jeg begynte og ta kreatin, men nå har det stagnert igjen. Skikkelig rart altså. Heldigvis for meg så er jeg ikke såå stor enda, men det går jo bare en vei, så det greieste hadde jo vært og fått orden på ting før det blir et problem..

Altså selvfølgelig er det energi inn ut det kommer an på, men om folk feks har sykelig lavt stoffskifte så er det jo ikke bare og spise mindre. Man trenger jo mat, man trenger mineraler og vitaminer og andre ting enn bare kcal som er i mat også.. Uansett hva som feiler så kan man ikke legge på seg uten og putte noe inn, men man kan ikke slutte og spise heller.

Jeg har som sagt ei venninde som virkelig lever på et minimum, og hun legger på seg liksom..

Svar relatert til antall kalorier inn:

Altså - først og fremst, er dere dønn sikre på at dere faktisk VET hvor mye kalorier dere tar inn?

To - hvor mye kalorier man forbrenner til daglig bare ved å "leve" er individuelt. Hva som er normen for noen er ikke normen for alle.

Jeg har vært i en gruppe mennesker nå som hadde en litt rar holdning til hva de spiste. Flere hevdet at de ikke spiste mer enn rundt 1000 kalorier hver dag og var normalt aktive - og de skjønte ikke hvorfor de var 50-70 kilo overvektig.

Realiteten var en helt annen - helt uten å vite hvorfor fikk gruppen som oppgave å skrive opp alt vi spiste i løpet av en uke - lista ble levert til gruppeleder som regnet ut kalorier. De som trodde de lå mellom 1000 og 2000 kalorier var i virkeligheten oppe i 3-5000 kalorier pr. dag. Og det gjaldt dem alle sammen. Etter operasjonen (som vi da alle har tatt) har de hatt ett kaloriinntak på i snitt rundt 1500-1700 pr. dag og mosjonert på både treningsstudio og hjemme - og suprise surprise - de raste ned i vekt.

Jeg var også blant de som mente jeg ikke spiste så mye, men også jeg raste ned i vekt etter operasjonen. I dag - 2 år etter holder jeg fortsatt den vekta det stoppet på, daglig inntak kan ikke overstige 1500 kalorier - da går jeg opp. (til tross for i snitt to timers turer i raskt tempo hver dag). 1500 kalorier om dagen er veldig lite mat. Min diett på 1500 kalorier består av følgende:

Frokost 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

Mellom måltid - banan = 175

Lunch 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

Mellommål - eple = 100

Middag = 503

Mellommål = blåbær eller bringebær = 150

Kveldsmat 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

I tillegg spiser jeg tomater og salat uten dressing til middagen, så litt flere kalorier blir det jo. Men dette er ikke mye mat.

Og det utgjør 1426 kalorier UTEN at grønnsakene er tatt med og middagen er snitt av det jeg bruker å lage.

Og uten at drikke er tatt med, nå drikker jeg stort sett bare kaffe eller eventuelt vann og ett glass fun light til middag.

Jeg spiser av og til mer frukt osv. - men jeg er skjelden over 1700 kalorier på en hverdag. (unner meg litt god middag freager og litt snacks)

Mosjon - eller daglig aktivitet

Morgen - 3 kilometer rask gange - forbruk ca 200 kalorier

Ettermiddag - 3 kilometer rask gange - forbruk ca 200 kalorier

Kveld - 4 kilometer rask gange - forbruk ca 250 kalorier

Trim - rokkering to til tre ganger i uka, 2-3 kilometerne av kveldsturen jogges to til tre ganger i uka. I helgene blir turene lengre osv.

Ifølge normen for utregning av hvor mye kalorier du forbruker hver dag UTEN aktiviet så skal jeg altså forbruke 1485 kalorier pr. dag om jeg IKKE er i aktivitet. Hvilket betyr at ifølge normen så burde jeg kunne spise 2135 kalorier pr. dag UTEN å gå opp i vekt. Men sånt kan man ikke forholde seg til, for om jeg gjorde det så ville jeg vært smellfeit igjen på ett lite år.

Med matinntaket jeg har pr. i dag - ca. 1500-1700 kalorier pr. dag - og mengden mosjon som skissert - så holder jeg vekten. Ifølge normen så burde jeg gå ned i vekt, men det gjør jeg ikke - skal jeg ned i vekt så må jeg ned på 1000-1200 kalorier pr. dag og øke mengden mosjon ytterligere.

Formelen for hva man forbrenner hver dag UTEN aktivitet er som følger:

655 + (9,6 x vekt i kilo) + (1,8 x høyde i cm) - (4,7 x alder i år) = Det antall kalorier kroppen din forbrenner uten aktivitet - altså kun det antall kalorier indre organer forbrenner ved å holde kroppen i gang.

Vanskelig tema. Jeg blir mest oppgitt av disse som "skal begynne snart", og da tenker jeg ikke på disse med 10-20kg for mye, men de som har 70-100 for mye og virkelig burde gjort en livsstilsendring. Også blir jeg provosert av den "Jeg må bare melde meg inn på et treningssenter for å begynne". Nei, du kan begynne å gå 10 min om dagen som mål, ta trappen ovs.

Men for all del, det er flere årsaker enn vi aner, og vi skal ikke putte alle i samme bås.

OK, jeg klarer å se dette fra to sider, hvilket for normalvektige synes å være ett problem.......... Og jeg synes faktisk det er direkte utfint å si at du blir "oppgitt" av de som sier de skal begynne snart.

Du har tydeligvis INGEN aning om hva dette dreier seg om.

Å slanke seg er ingen kunst, det er jeg enig i - det handler om å minske inntaket og øket forbruket - enkel matte. Dog er dette mer komplekst enn som så. Det handler om motivasjon, hvor flink man er til å ha kontroll osv.

De fleste overvektige har prøvd å slanke seg mer enn en gang - og det er skjelden noen har problemer med å gå ned når de bare forstår dette med å være ærlig med seg selv og hva man putter i brødhullet. Og ja - ærlig med seg selv, man kan godt hevde at man lever på to knekkebrød om dagen -men om du er 70 kilo overvektig så trenger man ikke å være Einstein for å forstå at man lyver til seg selv. Kommer man over den kneika og ser seg selv i øynene og er ærlig så er vektreduksjonen i seg selv en enkel greie for de aller fleste. Det handler bare om å finne ut hvor mye man må redusere inntaket og øke aktiviteten for seg for å oppnå resultater.

Og resultater kommer som oftest svært raskt - og de færreste har problemer med gå ned både 30 og 40 kilo - problemene oppstår når man har nådd målet sitt, eller kommet så langt at ting stopper opp.

For man er ikke ferdig der. Kroppens fysiologiske prosesser vil kjempe imot vektnedgangen, den vil forsøke alt for å jobbe imot og den vil også forsøke å lagre alt den får fordi den tror at den er i ferd med å dø.

Det kan ta inntil fem år - FEM ÅR - før kroppens fysiologiske prosesser innser at din nye vekt er normalen - frem til dette har stabilisert seg så vil disse prosessene kjempe med nebb og klør for å få deg tilbakem til tidligere vekt, og den vil gjerne også lagre litt ekstra - tilfelle du kommer til å prøve å dø igjen.

Dette er årsaken til at mange blir jojoslankere - å gå ned er lett, å holde det til kroppen har stablisert seg -not so much - og det er ****** demotiverende å klare å gå ned 30 kilo som så kryper på igjen pluss 15% ekstra - så går man ned 35 kilo og legger på seg 40 - det er en OND sirkel og når du har gjort det der ett par tre ganger i form av å ha brukt tusenvis på Grete Roede kurs, Weightwatchers, pulver og dritt - ja, så gir du **** og gir opp.

Så - å gå ned i vekt er ikke vanskelig, utfordringen er å holde seg der. Men å gå ned i vekt handler alltid om inntak minus forbruk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....se lenger ned.......

....... se lenger ned........

Svar relatert til antall kalorier inn:

Altså - først og fremst, er dere dønn sikre på at dere faktisk VET hvor mye kalorier dere tar inn?

To - hvor mye kalorier man forbrenner til daglig bare ved å "leve" er individuelt. Hva som er normen for noen er ikke normen for alle.

Jeg har vært i en gruppe mennesker nå som hadde en litt rar holdning til hva de spiste. Flere hevdet at de ikke spiste mer enn rundt 1000 kalorier hver dag og var normalt aktive - og de skjønte ikke hvorfor de var 50-70 kilo overvektig.

Realiteten var en helt annen - helt uten å vite hvorfor fikk gruppen som oppgave å skrive opp alt vi spiste i løpet av en uke - lista ble levert til gruppeleder som regnet ut kalorier. De som trodde de lå mellom 1000 og 2000 kalorier var i virkeligheten oppe i 3-5000 kalorier pr. dag. Og det gjaldt dem alle sammen. Etter operasjonen (som vi da alle har tatt) har de hatt ett kaloriinntak på i snitt rundt 1500-1700 pr. dag og mosjonert på både treningsstudio og hjemme - og suprise surprise - de raste ned i vekt.

Jeg var også blant de som mente jeg ikke spiste så mye, men også jeg raste ned i vekt etter operasjonen. I dag - 2 år etter holder jeg fortsatt den vekta det stoppet på, daglig inntak kan ikke overstige 1500 kalorier - da går jeg opp. (til tross for i snitt to timers turer i raskt tempo hver dag). 1500 kalorier om dagen er veldig lite mat. Min diett på 1500 kalorier består av følgende:

Frokost 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

Mellom måltid - banan = 175

Lunch 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

Mellommål - eple = 100

Middag = 503

Mellommål = blåbær eller bringebær = 150

Kveldsmat 2 ryvita sesam med smør og gulost = 166

I tillegg spiser jeg tomater og salat uten dressing til middagen, så litt flere kalorier blir det jo. Men dette er ikke mye mat.

Og det utgjør 1426 kalorier UTEN at grønnsakene er tatt med og middagen er snitt av det jeg bruker å lage.

Og uten at drikke er tatt med, nå drikker jeg stort sett bare kaffe eller eventuelt vann og ett glass fun light til middag.

Jeg spiser av og til mer frukt osv. - men jeg er skjelden over 1700 kalorier på en hverdag. (unner meg litt god middag freager og litt snacks)

Mosjon - eller daglig aktivitet

Morgen - 3 kilometer rask gange - forbruk ca 200 kalorier

Ettermiddag - 3 kilometer rask gange - forbruk ca 200 kalorier

Kveld - 4 kilometer rask gange - forbruk ca 250 kalorier

Trim - rokkering to til tre ganger i uka, 2-3 kilometerne av kveldsturen jogges to til tre ganger i uka. I helgene blir turene lengre osv.

Ifølge normen for utregning av hvor mye kalorier du forbruker hver dag UTEN aktiviet så skal jeg altså forbruke 1485 kalorier pr. dag om jeg IKKE er i aktivitet. Hvilket betyr at ifølge normen så burde jeg kunne spise 2135 kalorier pr. dag UTEN å gå opp i vekt. Men sånt kan man ikke forholde seg til, for om jeg gjorde det så ville jeg vært smellfeit igjen på ett lite år.

Med matinntaket jeg har pr. i dag - ca. 1500-1700 kalorier pr. dag - og mengden mosjon som skissert - så holder jeg vekten. Ifølge normen så burde jeg gå ned i vekt, men det gjør jeg ikke - skal jeg ned i vekt så må jeg ned på 1000-1200 kalorier pr. dag og øke mengden mosjon ytterligere.

Formelen for hva man forbrenner hver dag UTEN aktivitet er som følger:

655 + (9,6 x vekt i kilo) + (1,8 x høyde i cm) - (4,7 x alder i år) = Det antall kalorier kroppen din forbrenner uten aktivitet - altså kun det antall kalorier indre organer forbrenner ved å holde kroppen i gang.

OK, jeg klarer å se dette fra to sider, hvilket for normalvektige synes å være ett problem.......... Og jeg synes faktisk det er direkte utfint å si at du blir "oppgitt" av de som sier de skal begynne snart.

Du har tydeligvis INGEN aning om hva dette dreier seg om.

Å slanke seg er ingen kunst, det er jeg enig i - det handler om å minske inntaket og øket forbruket - enkel matte. Dog er dette mer komplekst enn som så. Det handler om motivasjon, hvor flink man er til å ha kontroll osv.

De fleste overvektige har prøvd å slanke seg mer enn en gang - og det er skjelden noen har problemer med å gå ned når de bare forstår dette med å være ærlig med seg selv og hva man putter i brødhullet. Og ja - ærlig med seg selv, man kan godt hevde at man lever på to knekkebrød om dagen -men om du er 70 kilo overvektig så trenger man ikke å være Einstein for å forstå at man lyver til seg selv. Kommer man over den kneika og ser seg selv i øynene og er ærlig så er vektreduksjonen i seg selv en enkel greie for de aller fleste. Det handler bare om å finne ut hvor mye man må redusere inntaket og øke aktiviteten for seg for å oppnå resultater.

Og resultater kommer som oftest svært raskt - og de færreste har problemer med gå ned både 30 og 40 kilo - problemene oppstår når man har nådd målet sitt, eller kommet så langt at ting stopper opp.

For man er ikke ferdig der. Kroppens fysiologiske prosesser vil kjempe imot vektnedgangen, den vil forsøke alt for å jobbe imot og den vil også forsøke å lagre alt den får fordi den tror at den er i ferd med å dø.

Det kan ta inntil fem år - FEM ÅR - før kroppens fysiologiske prosesser innser at din nye vekt er normalen - frem til dette har stabilisert seg så vil disse prosessene kjempe med nebb og klør for å få deg tilbakem til tidligere vekt, og den vil gjerne også lagre litt ekstra - tilfelle du kommer til å prøve å dø igjen.

Dette er årsaken til at mange blir jojoslankere - å gå ned er lett, å holde det til kroppen har stablisert seg -not so much - og det er ****** demotiverende å klare å gå ned 30 kilo som så kryper på igjen pluss 15% ekstra - så går man ned 35 kilo og legger på seg 40 - det er en OND sirkel og når du har gjort det der ett par tre ganger i form av å ha brukt tusenvis på Grete Roede kurs, Weightwatchers, pulver og dritt - ja, så gir du **** og gir opp.

Så - å gå ned i vekt er ikke vanskelig, utfordringen er å holde seg der. Men å gå ned i vekt handler alltid om inntak minus forbruk

Takk for et tankevekkende og viktig innlegg. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i hvor vanskelig det å holde vekta er og at jeg synes innlegget ditt beskriver hvorfor på en god måte. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg vet hvor mye jeg faktisk spiser, jeg logger alt, og da mener jeg alt, jeg logger hvor mange spiseskjeer med olje jeg steker maten i, jeg logger hvert glass med drikke, smør på brødskiva osv. totalt inntak er sjeldent over 1000 kcal nå. Jeg må ta kosttilskudd for ikke og miste hår liksom, fordi jeg sliter med og få i meg nok næring samtidig som jeg holder kcal nede. Men jeg vet jo også hvorfor jeg har et par kg ekstra, jeg har alltid vært glad i mat og i tillegg så har jeg vært, og er en godtermoms, det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg kan spise nesten hva jeg vil uten og gå opp, men ikke gå ned om jeg kutter inntaket mitt med 1500++ kcal pr dag. Men jeg skyller ikke på sykdom eller noe, jeg har ikke vært på noe utredning og har heller ingen planer om det, fordi jeg ikke er så stor, så det plager meg ikke. Eneste er at jeg sliter med knærne, så mtp det skulle jeg gjerne ha veid så lite som mulig for og ha mindre vondt på jobb osv, men det er levelig enda.

Sånn generellt sett bassert på muskelmasse/kondisjon, alder, høyde osv så skulle jeg ha trengt 1500 kcal utenom aktivitet. Pr i dag så ligger jeg godt under det og det før aktivitet er trukket fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser 8-10 år tilbake på bilder så forstår jeg ikke hvorfor jeg ble så mobbet som jeg ble altså.. Det begynte jo i første klasse fordi jeg var litt større enn de andre og fortsatte til VGs.

Fordi "tjukka" er et mobbe/skjellsord som brukes på alle som er litt annerledes, uansett om det er sant eller ikke. Jeg var ikke noe større enn de andre i klassen jeg heller.

Belgerine, når det gjelder kaloriinntak, så vet jeg nøyaktig hva jeg har spist de fleste dager, så langt varedeklarasjoner rekker og så langt man greier å beregne "ute-mat" (og ja, da tar jeg i betrakning stekefett, sauser, oljer, krydder osv.). Selvfølgelig er det garantert et par hundre "omtrentlig" hvis jeg er på reise og spiser mye ute, men jeg har altså logget hva jeg har spist hele det siste året med unntak av to uker.

Men Malamuten, 1000 kcal per dag hørtes utrolig lite ut? Du er ikke så mye lavere enn meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi "tjukka" er et mobbe/skjellsord som brukes på alle som er litt annerledes, uansett om det er sant eller ikke. Jeg var ikke noe større enn de andre i klassen jeg heller.

Belgerine, når det gjelder kaloriinntak, så vet jeg nøyaktig hva jeg har spist de fleste dager, så langt varedeklarasjoner rekker og så langt man greier å beregne "ute-mat" (og ja, da tar jeg i betrakning stekefett, sauser, oljer, krydder osv.). Selvfølgelig er det garantert et par hundre "omtrentlig" hvis jeg er på reise og spiser mye ute, men jeg har altså logget hva jeg har spist hele det siste året med unntak av to uker.

Men Malamuten, 1000 kcal per dag hørtes utrolig lite ut? Du er ikke så mye lavere enn meg?

Det er lite, spesielt med tanke på at jeg faktisk har en aktiv hverdag som hundeeier og før også hesteeier. Som sagt så har det jo vært så ille at jeg har måttet ta kosttilskudd for ikke og miste hår osv. Men jeg spiser litt mere i dag, kanskje 1300 +- kommer litt an på dagen, men når jeg har gått inn for og prøve og ta av litt har jeg vært på ca 1000.

Og edit til den andre posten min, jeg teller ikke bare kalorier, men jeg har også fokus på hva jeg spiser så jeg får i meg både proteiner, fett og karb. i rett mengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må jeg prøve en gang. Regnet ut hva "hvileforbrenningen" min er, men har ingen anelse om hvor mye jeg forbrenner ellers eller egentlig hva jeg spiser. Nå er det ikke akutelt med hverken kaloritelling eller noe sånt på en stund, men hadde vært moro å se hva jeg må ligge på for å gå ned.

Men tidligere har vist at jeg går ned med ganske små endringer i kosten. Men så var det disse vanene og viljestyrken da. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert et og annet menneske som ikke går ned i vekt, selv om man ligger på et veldig kaloriunderskudd, men jeg tviler sterkt på at de er normen hos alle mennesker som veier for mye. I de aller fleste tilfellene er det at man har mer kalorier inn enn ut.

De fleste som veier for mye har nok en tendens til å både overvurdere hvor mye de beveger på seg, og undervurderer hva og hvor mye de spiser... Er man 110% ærlig med seg selv, så ser man hvorfor man legger på seg / ikke går ned i vekt.

Men i og med at det er så mange som peker på psykologiske faktorer. Er mennesker i dag mer deprimerte og har mer psykiske problemer enn vi hadde for 100 år siden?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i og med at det er så mange som peker på psykologiske faktorer. Er mennesker i dag mer deprimerte og har mer psykiske problemer enn vi hadde for 100 år siden?

Nei, det tror jeg ikke. Det er bare mye tydeligere i dag. Samt at overspising/trøstespising ikke var et alternativ på samme måte. Tilgangen på kaloririk mat var på et annet nuvå enn det er i dag. Og så måtte man være mye mer aktiv enn vi må i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i og med at det er så mange som peker på psykologiske faktorer. Er mennesker i dag mer deprimerte og har mer psykiske problemer enn vi hadde for 100 år siden?

Mer jeg er litt usikker på den der, først mente jeg ja, nå er jeg litt mer enig med Raksha. Men så tenker jeg at for 100 år siden hadde man mindre tid på en måte, enn man har nå, så kanskje man ikke hadde tid til å være like deprimert som vi er i dag. Men igjen, så var det ikke noe man snakket om og var åpne om heller, slik man er i dag.

Nei, nå ble jeg enda mer usikker ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer jeg er litt usikker på den der, først mente jeg ja, nå er jeg litt mer enig med Raksha. Men så tenker jeg at for 100 år siden hadde man mindre tid på en måte, enn man har nå, så kanskje man ikke hadde tid til å være like deprimert som vi er i dag. Men igjen, så var det ikke noe man snakket om og var åpne om heller, slik man er i dag.

Nei, nå ble jeg enda mer usikker ...

Jeg tenker også at for 100 år siden handlet livet mer om kampen for å overleve enn i dag, man hadde lite penger og måtte jobbe hardt for å få råd til mat. Ellers sultet man ihjel. Det var ikke så "in" å sitte å tenke på hvor deprimert man var for det hadde man ikke tid til :) Og kanskje livet hadde en mening? Kampen for å overleve. Nå når vi ikke trenger å tenke så hardt på at vi MÅ få penger til mat fordi det ordner seg alltids, og da tror jeg vi har lettere for å sitte å lure på hva meningen med livet er (kan hende dette er helt feil altså, bare mine tanker :P )

Endret av roxie88
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke helt på det at vi spiser så innmari mye mer feit mat nå enn før. Det er aktivitetsnivået vårt som stadig synker, tror jeg da. Tidligere spiste de smør, fløte, flesk og annen feit mat. Men de som var skikkelig aktive og jobba på skauen måtte jo ha kraftig kost for å få i seg nok. I dag tror jeg bil og et generelt "latere" samfunn er en viktig årsak til at forholdet mellom brukte og spiste kalorier blir litt feil og at folk derfor blir fortere tykke. USA er jo prakteksempelet på nettopp dette. Den gjennomsnittlige amerikaneren beveger seg jo ikke akkurat imponerende mulig, om jeg ikke husker feil.

Jeg er jo dritlat sjøl, jeg. Og er fullstendig klar over det. Hadde jeg vært mer aktiv kunne jeg fint spist litt mer godis uten å legge på meg, fordi jeg er ung og har foreløpig god forbrenning. Men nei, jeg er ikke så aktiv som jeg nok burde være kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert et og annet menneske som ikke går ned i vekt, selv om man ligger på et veldig kaloriunderskudd ...

Tror endel tar inn for lite også. Som han i slankekrigen, som hele tiden tok av mye. Plutselig en uke, så hadde han tatt av lite (det er normalt, men her hadde det en årsak) - viste seg at han hadde spist mindre enn hva som var satt opp for han å følge og han trodde han kom til å ta av mer pga ennå mindre inn, ville vel gi mer vekttap med samme aktivitet. Men tydeligvis var det ikke så enkelt, for forbrenning endret seg og mindre inn ga altså dårligere resultat på vekttap.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på et fagseminar om overvekt i fjor, og da var det en av de som hadde innlegg som sa at vi aldri har spist mindre enn det vi gjør i dag. Det er bare aktivitetsnivået som har blitt ekstremt mye lavere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror endel tar inn for lite også. Som han i slankekrigen, som hele tiden tok av mye. Plutselig en uke, så hadde han tatt av lite (det er normalt, men her hadde det en årsak) - viste seg at han hadde spist mindre enn hva som var satt opp for han å følge og han trodde han kom til å ta av mer pga ennå mindre inn, ville vel gi mer vekttap med samme aktivitet. Men tydeligvis var det ikke så enkelt, for forbrenning endret seg og mindre inn ga altså dårligere resultat på vekttap.

Her sier du absolutt noe riktig tror jeg. Og ligger man på ca 1000kcal så er det veldig lite, og mange har problemer med å gå ned med så lite inntak. Kroppen stopper rett og slett opp. Det gjelder nok ikke alle, men jeg har sett flere tilfeller på Fitnessbloggen der vedkommende ikke skjønner hva de gjør feil, også øker de kaloriinntaket litt og vips så begynner kiloene å dette av igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er kommet fram mye i denne tråden jeg kan si meg enig i. Men samtidig tror jeg en skal tenke over normalitets-begrepet og oppfatningen av dette som er svært gjeldende i dagens samfunn. En skal helst passe inn, en skal være strømlinjeformet, ja nærmest bokstavelig talt. En blir på mange måter opplært til å fokusere mest på det ytre og "dømme" ut fra det, her kunne jeg dratt noen paralleller til hundeutstillinger osv. men den fella går jeg ikke i :ahappy: Normalitet handler egentlig om det gjennomsnittlige det som ikke skiller seg ut, så den største "fienden" for de som ikke er helt som idealet er presset utenfra. Det er også det som ofte gjør det så fordømrade vanskelig å komme inn på ett nytt spor. Mens alskens aktører tjener gode penger på kjappe løsninger (som ikke funker), står de som ikke helt passer inn og blir både direkte og indirekte betegnet som lat sabber uten initiativ. Selvsagt satt en smule på spissen, men likevel noe å tenke på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen motspørsmål: Hvorfor bryr så mange seg med hvor mye andre veier? Hvorfor er overvekt så lite akseptert at man kan tillate seg å kalle folk for "feite"? Og hvorfor skal man føle seg nødt til å innrømme at ja, jeg er feit og jeg kan jamen for det?

Det er ingen andre enn meg som drar på mine ekstra kilo og jeg vil jamen ha rett til det uten å måtte stå til rette og analyseres hvorfor jeg er blitt overvektig. Og uten å bli oversvømmet med forslag om pulver, lavkarbo og Grete Roede så lenge jeg ikke har bedt om det.

Sånn. Det var dagens verbale utblåsning.

Red: Applaus til bl. a. Amenity og Jerko.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er overvekt så lite akseptert at man kan tillate seg å kalle folk for "feite"?

For det er et utrykk som beskriver en som er feit. For meg har det ingenting med aksept å gjøre. (nå varierer det vel fra person til person når de mener overvekt går over til at det er såpass at de faller innunder feit (eller skallet))

Like lite som når noen sier "Skaila" til en med lite hår. Selv er jeg skallet, så selv om noen sier det, eller "lite hår" - hva er liksom forskjellen ... blir skallethet mer/mindre akseptert av den grunn? Jeg er jo skallet, hvorfor pakke det inn i andre ord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det er et utrykk som beskriver en som er feit. For meg har det ingenting med aksept å gjøre. (nå varierer det vel fra person til person når de mener overvekt går over til at det er såpass at de faller innunder feit (eller skallet))

Like lite som når noen sier "Skaila" til en med lite hår. Selv er jeg skallet, så selv om noen sier det, eller "lite hår" - hva er liksom forskjellen ... blir skallethet mer/mindre akseptert av den grunn? Jeg er jo skallet, hvorfor pakke det inn i andre ord?

Det går faktisk an å velge mindre nedlatende ord, du. Når man har fått høre ordet "feiten" med ytterst negativt fortegn, rettet mot deg så langt bak som det er overhode mulig og huske, så er det helt OK og slippe og høre det igjen, nå som vi er VOKSNE.

Edit: skallethet og lite hår er ikke synonymer. Det er tjukk og feit, derimot - for eksempel. En vesentlig forskjell der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går faktisk an å velge mindre nedlatende ord, du.

For meg er ikke feit nedlatende - det er bare beskrivende på noe med mye fett(og annet). Feit mat, feit lommebok, feit person, feit bil.

Har du hørt "tjukka", så har jo det vært samme greia - hvordan går det da an å angi størrelse hvis man ikke kan bruke noen ord - for man vet ikke hvilke av diss personen ev har blitt mobbet med. (nå trenger ikke personen engang ha vært feit når den var ung, eller blitt mobbet)

Joda, skallethet er synonymt med lite hår - for jeg har hår, men lite. Det er helt vanlig å si det i dagligtalen. Ja, noen er 'forsiktig' og sier lite hår, men det er jo det samme som skalla med det jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ikke feit nedlatende - det er bare beskrivende på noe med mye fett(og annet). Feit mat, feit lommebok, feit person, feit bil.

Har du hørt "tjukka", så har jo det vært samme greia - hvordan går det da an å angi størrelse hvis man ikke kan bruke noen ord - for man vet ikke hvilke av diss personen ev har blitt mobbet med. (nå trenger ikke personen engang ha vært feit når den var ung, eller blitt mobbet)

Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...