Gå til innhold
Hundesonen.no

Lureri eller uvitenhet? Kontrakt ved kjøp/salg feil/mangler.


Recommended Posts

Skrevet

Vi kjøpte en chi-valp for litt over 2 mnd siden, han var da 5 mnd. Valpen har bare en stein i pungen, så i kontrakten har selger skrevet at om ikke den andre har falt ned innen han er 18 mnd så vil hun tilbakebetale et satt beløp.
Vi bare heiste på skuldrene og nikket, for hva vet vel vi?
For en mnd siden sa veterinæren at den steinen som sitter i lysken burde fjernes ganske snart, den sitter dønn og mener den aldri kommer til å vandre nedi pungen. Det samme sa veterinæren vi var hos rett etter påske. Å skulle vente til han er halvannet år kan vi ikke sier dem.

Er dette noe oppdrettere vet, så de slipper å tilbakebetale beløpet eller er det veterinæren som forhaster seg?

Skrevet

Jeg vet ikke om oppdrettere vet noe om dette, men vår hadde ikke fått sin andre testikkel da han var på ettårskontroll. Veterinæren sa vi burde fjerne den, for den kom ikke til å komme ned, men jeg ville vente litt og se om jeg kanskje kunne HD-røntget ham og fjernet den under samme narkose (liker ikke tanken på for mye narkose), og da han var blitt ett år og én måned dukket den opp, og har vært der siden...

  • Like 2
Skrevet

Meningen med tilbakebetalingen i kontrakten er vel at dere skal få tilbake litt penger om dere får en hund som ikke er 100% intakt. Det er ikke hunden, og det kommer den aldri til å bli, så hvis det var på den måten oppdretter mente det så vil jeg jo tro dere får tilbake den avtalte summen?

Skrevet

Ei jeg kjenner har en shibahannhund (eget oppdrett) hvor steinen falt og trakk seg, falt og trakk seg helt fram til han var godt over året. Nå har den vært permanent borte lenge, og kommer neppe ned igjen.

Det er veldig, veldig vanlig at veterinærer anbefaler fjerning av stein forholdsvis raskt, men det finnes ingen dokumentasjon på at det å vente på at krypte hunder skal få begge baller opp til et visst punkt, medfører økt kreftfare (jeg har lest dette et sted, men ikke be meg finen kilden). Det ryktes jo også at hundene kan bli overhormonelle fordi steinen ligger og "koker" inni kroppen, men dette er vel også en heller udokumentert påstand.

Skrevet
Større fare for kreft tror jeg.
Ja, det er mye mulig det øker faren. Om det så DOBLER faren for testikkelkreft, så er jo fortsatt sannsynligheten veldig liten? (Selvfølgelig 0% uten Stein, men det har jo andre bivirkninger..?)
Skrevet

Den kreftfaren er ikke veldig økt. Mange veterinærer mener det er en helt unødvendig operasjon å operere kun fordi hunden bare har en testikkel.

Jeg har ingen problemer med å forstå at oppdrettere vil vente med å betale litt tilbake til hunden er 18 mnd. Hvorfor i alle dager haster det med å fjerne testiklene? Det skjønner jeg bare ikke!

Bytt veterinær og få et annet synspunkt sier bare jeg. Dere har antagelig en veterinær som klør i fingrene for å tjene noen ekstra kroner.

  • Like 7
Skrevet

Jeg lurer på hvorfor dere liksom ikke kan vente med å kastrere, hvilken grunn oppgav veterinærene for at det måtte skje nå med en gang liksom? De aller aller fleste ensteinere lever lange lykkelige liv uten kastering.

  • Like 5
Skrevet

Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Skrevet
Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Det samme sier min veterinær. Faren for komplikasjoner ved operasjonen er større enn risikoen for å utvikle testikkelkreft. I tillegg kommer selvsagt ulempene en kastrering kan ha for psyken på hunden siden den da ikke lenger vil produsere testosteron.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det finnes INGEN grunn til at det skulle haste med å kastrere en kryptochid hannhund. Så her hadde jeg ventet til hunden var 18 måneder. Og med mindre hunden får problemer med steinen, dvs. blir hyperseksuell eller utvikler problemer så ville jeg bare latt det være.

Forøvrig så har jeg det samme i min kontrakt at jeg tilbakebetaler om steinen ikke har kommet ned innen 18 måneder - den ene gangen det har vært akutelt å refundere ble hunden kastrert 13 måneder gammel. Jeg refunderte allikevel.

Jeg ville ventet - ikke det at jeg har noen tro på at den får ned steinen, men om det er viktig for dere å få tilbake pengene så hadde jeg ventet. Hunden dør ikke av det.

Skrevet

Jeg har en hund, straks 1 år gammel, som også bare har en stein. Veterinæren min ser ikke noe poeng med å fjerne den. Så intill evt problem viser seg (som hyperseksualitet) så blir den værende i alle fall til hunden har rundet 18mnd som avtalen med oppdretter sier man skal vente før tilbakebetaling av et avtalt beløp. Om han blir kastrert seinere har jeg ikke helt bestemt meg for. Men skal innrømme at evt kastraksjon seinere er like mye pga at jeg har 3 tisper også, og nødig vil ha en tjuvparing med Mr. ein stein (selv om mange krypte hanner er sterile).

Skrevet

Hvordan er de når de er hyperseksuelle? Jeg fortalte vetten hvordan han er, så det kan vel kanskje ha noe med saken å gjøre da. Hun ene sa at han fortsatt er så ung at det enda ikke er blitt en uvane. Har aldri hatt hanne før, så dette er nytt for meg. Eneste jeg visste var at jeg ikke kunne dra inn ei tispe til. Tispene har løpetid nå og han har gått ned sikkert 3-400 gram, han veide 1800 gram for snart 2 uker siden.

Skrevet

Det er ikke sikkert det er for sent enda heller, på min hannhund så dreiv den ene steinen og vandra opp og ned lenge, den kom ned til slutt, men da var Kodak over året. Men som resten sier, med mindre han plages av at steinen er der den er så er det ingen grunn til og haste med evt kastrering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...