Gå til innhold
Hundesonen.no

Lureri eller uvitenhet? Kontrakt ved kjøp/salg feil/mangler.


Recommended Posts

Skrevet

Vi kjøpte en chi-valp for litt over 2 mnd siden, han var da 5 mnd. Valpen har bare en stein i pungen, så i kontrakten har selger skrevet at om ikke den andre har falt ned innen han er 18 mnd så vil hun tilbakebetale et satt beløp.
Vi bare heiste på skuldrene og nikket, for hva vet vel vi?
For en mnd siden sa veterinæren at den steinen som sitter i lysken burde fjernes ganske snart, den sitter dønn og mener den aldri kommer til å vandre nedi pungen. Det samme sa veterinæren vi var hos rett etter påske. Å skulle vente til han er halvannet år kan vi ikke sier dem.

Er dette noe oppdrettere vet, så de slipper å tilbakebetale beløpet eller er det veterinæren som forhaster seg?

Skrevet

Jeg vet ikke om oppdrettere vet noe om dette, men vår hadde ikke fått sin andre testikkel da han var på ettårskontroll. Veterinæren sa vi burde fjerne den, for den kom ikke til å komme ned, men jeg ville vente litt og se om jeg kanskje kunne HD-røntget ham og fjernet den under samme narkose (liker ikke tanken på for mye narkose), og da han var blitt ett år og én måned dukket den opp, og har vært der siden...

  • Like 2
Skrevet

Meningen med tilbakebetalingen i kontrakten er vel at dere skal få tilbake litt penger om dere får en hund som ikke er 100% intakt. Det er ikke hunden, og det kommer den aldri til å bli, så hvis det var på den måten oppdretter mente det så vil jeg jo tro dere får tilbake den avtalte summen?

Skrevet

Ei jeg kjenner har en shibahannhund (eget oppdrett) hvor steinen falt og trakk seg, falt og trakk seg helt fram til han var godt over året. Nå har den vært permanent borte lenge, og kommer neppe ned igjen.

Det er veldig, veldig vanlig at veterinærer anbefaler fjerning av stein forholdsvis raskt, men det finnes ingen dokumentasjon på at det å vente på at krypte hunder skal få begge baller opp til et visst punkt, medfører økt kreftfare (jeg har lest dette et sted, men ikke be meg finen kilden). Det ryktes jo også at hundene kan bli overhormonelle fordi steinen ligger og "koker" inni kroppen, men dette er vel også en heller udokumentert påstand.

Skrevet
Større fare for kreft tror jeg.
Ja, det er mye mulig det øker faren. Om det så DOBLER faren for testikkelkreft, så er jo fortsatt sannsynligheten veldig liten? (Selvfølgelig 0% uten Stein, men det har jo andre bivirkninger..?)
Skrevet

Den kreftfaren er ikke veldig økt. Mange veterinærer mener det er en helt unødvendig operasjon å operere kun fordi hunden bare har en testikkel.

Jeg har ingen problemer med å forstå at oppdrettere vil vente med å betale litt tilbake til hunden er 18 mnd. Hvorfor i alle dager haster det med å fjerne testiklene? Det skjønner jeg bare ikke!

Bytt veterinær og få et annet synspunkt sier bare jeg. Dere har antagelig en veterinær som klør i fingrene for å tjene noen ekstra kroner.

  • Like 7
Skrevet

Jeg lurer på hvorfor dere liksom ikke kan vente med å kastrere, hvilken grunn oppgav veterinærene for at det måtte skje nå med en gang liksom? De aller aller fleste ensteinere lever lange lykkelige liv uten kastering.

  • Like 5
Skrevet

Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Skrevet
Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Det samme sier min veterinær. Faren for komplikasjoner ved operasjonen er større enn risikoen for å utvikle testikkelkreft. I tillegg kommer selvsagt ulempene en kastrering kan ha for psyken på hunden siden den da ikke lenger vil produsere testosteron.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det finnes INGEN grunn til at det skulle haste med å kastrere en kryptochid hannhund. Så her hadde jeg ventet til hunden var 18 måneder. Og med mindre hunden får problemer med steinen, dvs. blir hyperseksuell eller utvikler problemer så ville jeg bare latt det være.

Forøvrig så har jeg det samme i min kontrakt at jeg tilbakebetaler om steinen ikke har kommet ned innen 18 måneder - den ene gangen det har vært akutelt å refundere ble hunden kastrert 13 måneder gammel. Jeg refunderte allikevel.

Jeg ville ventet - ikke det at jeg har noen tro på at den får ned steinen, men om det er viktig for dere å få tilbake pengene så hadde jeg ventet. Hunden dør ikke av det.

Skrevet

Jeg har en hund, straks 1 år gammel, som også bare har en stein. Veterinæren min ser ikke noe poeng med å fjerne den. Så intill evt problem viser seg (som hyperseksualitet) så blir den værende i alle fall til hunden har rundet 18mnd som avtalen med oppdretter sier man skal vente før tilbakebetaling av et avtalt beløp. Om han blir kastrert seinere har jeg ikke helt bestemt meg for. Men skal innrømme at evt kastraksjon seinere er like mye pga at jeg har 3 tisper også, og nødig vil ha en tjuvparing med Mr. ein stein (selv om mange krypte hanner er sterile).

Skrevet

Hvordan er de når de er hyperseksuelle? Jeg fortalte vetten hvordan han er, så det kan vel kanskje ha noe med saken å gjøre da. Hun ene sa at han fortsatt er så ung at det enda ikke er blitt en uvane. Har aldri hatt hanne før, så dette er nytt for meg. Eneste jeg visste var at jeg ikke kunne dra inn ei tispe til. Tispene har løpetid nå og han har gått ned sikkert 3-400 gram, han veide 1800 gram for snart 2 uker siden.

Skrevet

Det er ikke sikkert det er for sent enda heller, på min hannhund så dreiv den ene steinen og vandra opp og ned lenge, den kom ned til slutt, men da var Kodak over året. Men som resten sier, med mindre han plages av at steinen er der den er så er det ingen grunn til og haste med evt kastrering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...