Gå til innhold
Hundesonen.no

Lureri eller uvitenhet? Kontrakt ved kjøp/salg feil/mangler.


Chira&Shandy
 Share

Recommended Posts

Vi kjøpte en chi-valp for litt over 2 mnd siden, han var da 5 mnd. Valpen har bare en stein i pungen, så i kontrakten har selger skrevet at om ikke den andre har falt ned innen han er 18 mnd så vil hun tilbakebetale et satt beløp.
Vi bare heiste på skuldrene og nikket, for hva vet vel vi?
For en mnd siden sa veterinæren at den steinen som sitter i lysken burde fjernes ganske snart, den sitter dønn og mener den aldri kommer til å vandre nedi pungen. Det samme sa veterinæren vi var hos rett etter påske. Å skulle vente til han er halvannet år kan vi ikke sier dem.

Er dette noe oppdrettere vet, så de slipper å tilbakebetale beløpet eller er det veterinæren som forhaster seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om oppdrettere vet noe om dette, men vår hadde ikke fått sin andre testikkel da han var på ettårskontroll. Veterinæren sa vi burde fjerne den, for den kom ikke til å komme ned, men jeg ville vente litt og se om jeg kanskje kunne HD-røntget ham og fjernet den under samme narkose (liker ikke tanken på for mye narkose), og da han var blitt ett år og én måned dukket den opp, og har vært der siden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med tilbakebetalingen i kontrakten er vel at dere skal få tilbake litt penger om dere får en hund som ikke er 100% intakt. Det er ikke hunden, og det kommer den aldri til å bli, så hvis det var på den måten oppdretter mente det så vil jeg jo tro dere får tilbake den avtalte summen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner har en shibahannhund (eget oppdrett) hvor steinen falt og trakk seg, falt og trakk seg helt fram til han var godt over året. Nå har den vært permanent borte lenge, og kommer neppe ned igjen.

Det er veldig, veldig vanlig at veterinærer anbefaler fjerning av stein forholdsvis raskt, men det finnes ingen dokumentasjon på at det å vente på at krypte hunder skal få begge baller opp til et visst punkt, medfører økt kreftfare (jeg har lest dette et sted, men ikke be meg finen kilden). Det ryktes jo også at hundene kan bli overhormonelle fordi steinen ligger og "koker" inni kroppen, men dette er vel også en heller udokumentert påstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kreftfaren er ikke veldig økt. Mange veterinærer mener det er en helt unødvendig operasjon å operere kun fordi hunden bare har en testikkel.

Jeg har ingen problemer med å forstå at oppdrettere vil vente med å betale litt tilbake til hunden er 18 mnd. Hvorfor i alle dager haster det med å fjerne testiklene? Det skjønner jeg bare ikke!

Bytt veterinær og få et annet synspunkt sier bare jeg. Dere har antagelig en veterinær som klør i fingrene for å tjene noen ekstra kroner.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med kreket hos flere veterinærer opp igjennom de to årene han har levd (flyttet litt på meg o.l.) og ingen ser noen grunn til å opperere bort steinen som er oppe. Det er vist en minial økt sjanse for kreft, men sjangsen er større for at det blir komplikasjoner pga operasjonen! Derimot anbefalte noen meg å røntge/ultralyde (?) han når han blir eldre for å se hvor steinen ligger i forhold til evt andre komplikasjoner som kan oppstå!

Det samme sier min veterinær. Faren for komplikasjoner ved operasjonen er større enn risikoen for å utvikle testikkelkreft. I tillegg kommer selvsagt ulempene en kastrering kan ha for psyken på hunden siden den da ikke lenger vil produsere testosteron.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det finnes INGEN grunn til at det skulle haste med å kastrere en kryptochid hannhund. Så her hadde jeg ventet til hunden var 18 måneder. Og med mindre hunden får problemer med steinen, dvs. blir hyperseksuell eller utvikler problemer så ville jeg bare latt det være.

Forøvrig så har jeg det samme i min kontrakt at jeg tilbakebetaler om steinen ikke har kommet ned innen 18 måneder - den ene gangen det har vært akutelt å refundere ble hunden kastrert 13 måneder gammel. Jeg refunderte allikevel.

Jeg ville ventet - ikke det at jeg har noen tro på at den får ned steinen, men om det er viktig for dere å få tilbake pengene så hadde jeg ventet. Hunden dør ikke av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund, straks 1 år gammel, som også bare har en stein. Veterinæren min ser ikke noe poeng med å fjerne den. Så intill evt problem viser seg (som hyperseksualitet) så blir den værende i alle fall til hunden har rundet 18mnd som avtalen med oppdretter sier man skal vente før tilbakebetaling av et avtalt beløp. Om han blir kastrert seinere har jeg ikke helt bestemt meg for. Men skal innrømme at evt kastraksjon seinere er like mye pga at jeg har 3 tisper også, og nødig vil ha en tjuvparing med Mr. ein stein (selv om mange krypte hanner er sterile).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de når de er hyperseksuelle? Jeg fortalte vetten hvordan han er, så det kan vel kanskje ha noe med saken å gjøre da. Hun ene sa at han fortsatt er så ung at det enda ikke er blitt en uvane. Har aldri hatt hanne før, så dette er nytt for meg. Eneste jeg visste var at jeg ikke kunne dra inn ei tispe til. Tispene har løpetid nå og han har gått ned sikkert 3-400 gram, han veide 1800 gram for snart 2 uker siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert det er for sent enda heller, på min hannhund så dreiv den ene steinen og vandra opp og ned lenge, den kom ned til slutt, men da var Kodak over året. Men som resten sier, med mindre han plages av at steinen er der den er så er det ingen grunn til og haste med evt kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...