Gå til innhold
Hundesonen.no

Når på året kjøpe kvalp?


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er heilt nyregistrert her, heilt utrulig at navnet mitt passa som brukernavn. Har vert innpå fleire gangar før og lest, men i dag ville eg skrive noko. Så til grunnen at eg registrerte meg: eg og sambuar ønsker å skaffe hund innen kort tid. Det blir mest sannsynlig Wheaten Terrier, men vi må sjølvsagt besøke ein oppdrettar og helse på nokre før vi bestemmer oss :-)

Studerar i Bergen og heimstad er i Sogn og Fjordane.

Spørsmålet er då om vi skal få hunden i sommarferien eller før jul. Begge er studentar(22år) med varierande lengd på skuledagar, og kan avogtil skippe forelesing (ikkje alltid obligatorisk). Derfor vil det vere lurt å få kvalpen i sammanheng med ein ferie, slik at vi kan vie full tid til han. Men noko som er ein stor fordel er at eg har fri dette halvåret, jobbar kun som ringevikar. Derfor kunne det kanskje vore lurt å fått kvalpen rundt mai/juni(veit dette er snart, men dette er noko vi har tenkt på lenge!), slik at eg då kan la vere å ta på meg vakter når kvalpen er ung og tilpassar seg. Vil det då vere problem å ta med hunden heim i sommarferien? Bør kvalpar vere på same stad heile "startfasen"? Har ikkje funne noko særleg om dette når eg har lest på nett. I feriane er eg og kjærast glad i å vere heime hos familiane våre, og kunne tenkt å hatt med kvalpen til kvar vår familie(dei bur 50 min frå kvarande), sånn i juli f.eks. Vil dette berre bli forvirrande for vår lille krabat?

Eg føler det er best å få hunden no før sommaren begynner, så kan vi komme godt i gang med kvalpetrening før vi reiser på første langtur nordover til Nordfjord. Einaste er korleis kvalpen då vil reagere på dette.

Får vi den før jul kan vi f.eks. skaffe hunden når eksamensperioden begynner. Då vil dagane vere ganske fleksible og vi kan bytte på å lese/vere med hund. Vi er jo to om det! :) Så blir det jo då også å ta med hunden nordover, men kun for ei veke/ti dagar. I sommar vil det vere snakk om fleire veker.

Uff, syns dette er vanskelig. En må jo alltid prioritere og legge til rette når kvalpen kjem, men vil at det skal bli best mulig for oss alle tre. Det er første gang vi kjøper hund, begge to, men har erfaring med hundar i fra slekt/venner tidligare. Har aldri hatt ansvar for ein liten kvalp, men er innstilt på å gjere ein god jobb og ta i mot alle råd eg får!

Tar gledelig i mot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker og ha valp på våren, da får man hele vår/sommer/høst til sosialisering og miljøtrening mens det er plussgrader og allright og være mye ute både for 2 og 4 beinte, Samtidig så er valpen da såpass gammel til vinteren at den kan begynne og være med på skiturer og trekke litt.

Det sagt så er det ikke alltid det passer sånn, det kommer an på skole/jobb, når man får fri, det kommer jo an på når passende oppdretter har kull osv. Det viktigste er jo at man har litt fri og tid til valpen i starten, eller har andre ordninger for den tiden man er på jobb/skole, jeg har feks brukt 2 uker hjemme og så har hunden vært med i bilen på jobb hbor den blir luftet flere ganger daglig frem til den er gammel nok og kan holde seg lenge nok til og være hjemme alene.

Jeg har flere ganger tatt med unghunder rundt om kring, det er kun den første uka at jeg holder meg hjemme, for og gi hunden fred og ro slik at den får bli vant til den nye situasjonen uten søsken og mor og i nytt hjem. Det sagt så kan reising osv være litt iveien mtp renslighetstrening, men ikke umulig og muligens også med hjemme alene trening, iom at alt blir nytt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Ja, ser det med tissetrening og aleinetrening. Har nemlig funne to aktuelle oppdretterar i nærheten som planlegger for vår/sommar 2013. Fordelen er jo den at eg lett kan ta fri og vie full tid til hunden. Likte også poenget med at man kan ha med hunden på skitur om vinteren - elskar å gå på ski!

Eg går med en følelse av at det kjem til å ordne seg uansett, men har lyst at valget skal vere mest mulig gjennomtenkt. Alt går aldri som planlagt uansett, men nokre ting er greit å tenke gjennom. Fordelen vil vel kanskje vere at kvalpen vil bli vant til fleire miljø? Eller blir det så stort tidsrom at den vil "glømme" Bergen mens den er i Nordfjord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør som regel det, det viktigste er og ha nok fri/gode løsninger mtp at valpen slipper og være alene i starten. Går man for fort frem der kan man få skikkelig kjipe problemer i ettertid med separasjons angst og hund som ikke kan være hjemme alene. Samt være forberedt på en ekstra innsats om det blir litt farting rundt om kring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Man vet litt om dette på forhånd.. Man vet jo hvordan foreldrene er, valpen er muligens testet, samt rase osv.

Uansett valpen har alltid hatt et fast holdepunkt; meg. Valpen har bestandig fått vært me meg de første dagene..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om oppdretter planlegger valper vår/sommer så er de fort ikke leveringsklare før litt utpå høsten. Tenk også på å ikke bare velge oppdretter etter avstand og når de har kull, men at de sjekker hundene ordentlig, bryr seg om mentaliteten og gjør en god jobb med valpene.

Utover det synes jeg sommer/høst er absolutt best. Selv om man har mye fri i jula så er det så mye som skjer, juleselskaper, julebord, nyttårsfeiring osv. Såklart må man uansett ofre noe når man har valp, men om man har muligheten så er det greit å ikke få valp da, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både sommer- og vintervalp. Sommer/høstvalp hos min mor med hage var en drøm. Vintervalp i leiligheten min var mer slit. Man må kle på seg midt på natten om valpen må ut. Valpen ville ikke ut fordi hun frøs sånn. Så det hele ble litt strevsomt i begynnelsen. Men tross alt gikk det veldig bra, og jeg kan godt ha vintervalp igjen. Lettere med en annen rase også, kanskje. En papillonvalp på en knapp kg har ikke mye å stille opp med ift været i alle fall :P

Som flere sier, det går nok bra uansett skal du se :) det er bare hva man innstiller seg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det definitivt er best med valp på sommeren. Khela var sommervalp som knapt måtte ut om natta uansett og jeg hadde tatt meg fri fra jobben, det var veldig enkelt og greit. Tequila var vintervalp som måtte ut et par ganger i løpet av en natt. Jeg kunne ikke ta meg fri fra skolen (men hun hadde jo andre hunder å stå med + dagmamma), og det var rett og slett en liten utfordring. Allikevel syns jeg på en måte valpetiden med Tequila var litt enklere, noe jeg tror har med størrelsen å gjøre kaaanskje..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min valp i påska, og hadde henne en uke hos foreldrene mine før vi reiste til Trondheim hvor jeg bor. Synes tanta mi (som er oppdretter) har et godt poeng i at det er eieren som skal være valpens trygghet og ikke nødvendigvis plassen den oppholder seg på. For oss har turen til Trondheim gått helt smertefritt, og valpen har jeg hatt med på besøk både i Tromsø før vi reiste og her i Trondheim uten problemer. Hun søker til meg om det er noe hun blir nervøs for (som i grunn bare er store lastebiler :P).


Jeg tror at så lenge man selv klarer å være rolig og ikke stresse rundt besøk, flytting, reising etc så gjelder det samme for valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk min første valp i oktober 2005, og hadde litt problemer både med å få han renslig inne, og det var vanskelig å få til "hjemme-alene-trening" siden det ikke passet med noen av feriene mine osv. Det gikk selvfølgelig bra, men ting var veldig mye lettere da jeg fikk en liten tispe i mai i fjor. Da passet det greit med at det kun var noen få eksamener igjen, og jeg kunne bruke masse tid med henne både ute, inne, på tur, på besøk, sosialisering med andre hunder og andre mennesker osv. Jeg vil si at mai/juni er de enkleste månedene å få valp på! Da er det også varmt i lufta, og man kan bruke mye tid ute - vinteren tar på for små valpekropper! ;) Lykke til med valp, nyt tiden - det er fantastisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke flere høst/vintervalper her, om det ikke dukker opp et absolutt drømmekull.

Å ha en liten valp som skal bli husren, er ikke særlig behagelig i 14 minus! En er jo mer ute enn inne, og det er IKKE i min komfortsone. Valpen brydde seg ikke. Det er sikkert bedre på vestlandet, men der er det vel også bedre med valp om sommeren sånn sett :)

At valpen må være med dere hit og dit går helt bra. Vær bare i ro hjemme de første par ukene, så går det bra om dere er hjemme hos familie. Valpen skal ha trygghet hos dere, og når den har blitt kjent med dere, så går det fint å ta den med andre steder. Vi tok vår valp med på påskeferie da hun var 10 uker gammel, og hun fikk helt uvurderlig sosialisering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke bare å velge. med gjennomsnitt 1 kull i året på rasen (her til lands) så må man bare take it or leave it.

Har selv hatt to vintervalper. Tungvindt ja, men det har da gått. Blir det valper på tispa jeg ønsker ifra så blir det høstvalp, så da får jeg ihvertfall noen måneder uten snø som vi kan kose oss med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det mest PRAKTISKE er valp om sommeren/tidlig høst.Ikke minst med tanke på tissetrening. Men siden jeg ikke kan bestemme når tispene jeg vil ha valp etter løper, tar jeg det alltid som det kommer. Og planlegger ferieuker og fridager etter leveringsdato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest praktisk med sommervalp :-) hentet valp til sommer 2010, var en drøm. Nå hentet jeg valp i påsken i år, det var litt mindre drøm. men nå begynner det å bli varmere i været så nå er det herligt :-D Så basert på dette vil jeg si sen vår/sommer/tidlig høst som praktisk tidspunkt!

Tidspunkt var relevant i min jakt på kull og oppdretter, man må jo nesten ha tid og mulighet til valp også. Og fri i starten? Men endte opp med et kull som var levklare før jeg egentlig hadde mulighet, men jeg ville viiirkelig ha fra det kullet så det har jo gått bra :-) Jeg kunne egentlig ha valp fra slutten av mai og til august. Men nå kan jeg heller nyte sommeren med en litt mer funksjonell valp som kan bli med på mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig best og mest "praktisk" om sommeren, men det viktigste er at du har mye tid å gi valpen mens den er liten. Hvis du f.eks skal jobbe mye om sommeren, men har mye fri på vinteren, så ville jeg valgt å få den om vinteren. Det e rjo tross alt en liten baby, og den trenger deg myyye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...