Gå til innhold
Hundesonen.no

Når på året kjøpe kvalp?


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er heilt nyregistrert her, heilt utrulig at navnet mitt passa som brukernavn. Har vert innpå fleire gangar før og lest, men i dag ville eg skrive noko. Så til grunnen at eg registrerte meg: eg og sambuar ønsker å skaffe hund innen kort tid. Det blir mest sannsynlig Wheaten Terrier, men vi må sjølvsagt besøke ein oppdrettar og helse på nokre før vi bestemmer oss :-)

Studerar i Bergen og heimstad er i Sogn og Fjordane.

Spørsmålet er då om vi skal få hunden i sommarferien eller før jul. Begge er studentar(22år) med varierande lengd på skuledagar, og kan avogtil skippe forelesing (ikkje alltid obligatorisk). Derfor vil det vere lurt å få kvalpen i sammanheng med ein ferie, slik at vi kan vie full tid til han. Men noko som er ein stor fordel er at eg har fri dette halvåret, jobbar kun som ringevikar. Derfor kunne det kanskje vore lurt å fått kvalpen rundt mai/juni(veit dette er snart, men dette er noko vi har tenkt på lenge!), slik at eg då kan la vere å ta på meg vakter når kvalpen er ung og tilpassar seg. Vil det då vere problem å ta med hunden heim i sommarferien? Bør kvalpar vere på same stad heile "startfasen"? Har ikkje funne noko særleg om dette når eg har lest på nett. I feriane er eg og kjærast glad i å vere heime hos familiane våre, og kunne tenkt å hatt med kvalpen til kvar vår familie(dei bur 50 min frå kvarande), sånn i juli f.eks. Vil dette berre bli forvirrande for vår lille krabat?

Eg føler det er best å få hunden no før sommaren begynner, så kan vi komme godt i gang med kvalpetrening før vi reiser på første langtur nordover til Nordfjord. Einaste er korleis kvalpen då vil reagere på dette.

Får vi den før jul kan vi f.eks. skaffe hunden når eksamensperioden begynner. Då vil dagane vere ganske fleksible og vi kan bytte på å lese/vere med hund. Vi er jo to om det! :) Så blir det jo då også å ta med hunden nordover, men kun for ei veke/ti dagar. I sommar vil det vere snakk om fleire veker.

Uff, syns dette er vanskelig. En må jo alltid prioritere og legge til rette når kvalpen kjem, men vil at det skal bli best mulig for oss alle tre. Det er første gang vi kjøper hund, begge to, men har erfaring med hundar i fra slekt/venner tidligare. Har aldri hatt ansvar for ein liten kvalp, men er innstilt på å gjere ein god jobb og ta i mot alle råd eg får!

Tar gledelig i mot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker og ha valp på våren, da får man hele vår/sommer/høst til sosialisering og miljøtrening mens det er plussgrader og allright og være mye ute både for 2 og 4 beinte, Samtidig så er valpen da såpass gammel til vinteren at den kan begynne og være med på skiturer og trekke litt.

Det sagt så er det ikke alltid det passer sånn, det kommer an på skole/jobb, når man får fri, det kommer jo an på når passende oppdretter har kull osv. Det viktigste er jo at man har litt fri og tid til valpen i starten, eller har andre ordninger for den tiden man er på jobb/skole, jeg har feks brukt 2 uker hjemme og så har hunden vært med i bilen på jobb hbor den blir luftet flere ganger daglig frem til den er gammel nok og kan holde seg lenge nok til og være hjemme alene.

Jeg har flere ganger tatt med unghunder rundt om kring, det er kun den første uka at jeg holder meg hjemme, for og gi hunden fred og ro slik at den får bli vant til den nye situasjonen uten søsken og mor og i nytt hjem. Det sagt så kan reising osv være litt iveien mtp renslighetstrening, men ikke umulig og muligens også med hjemme alene trening, iom at alt blir nytt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Ja, ser det med tissetrening og aleinetrening. Har nemlig funne to aktuelle oppdretterar i nærheten som planlegger for vår/sommar 2013. Fordelen er jo den at eg lett kan ta fri og vie full tid til hunden. Likte også poenget med at man kan ha med hunden på skitur om vinteren - elskar å gå på ski!

Eg går med en følelse av at det kjem til å ordne seg uansett, men har lyst at valget skal vere mest mulig gjennomtenkt. Alt går aldri som planlagt uansett, men nokre ting er greit å tenke gjennom. Fordelen vil vel kanskje vere at kvalpen vil bli vant til fleire miljø? Eller blir det så stort tidsrom at den vil "glømme" Bergen mens den er i Nordfjord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør som regel det, det viktigste er og ha nok fri/gode løsninger mtp at valpen slipper og være alene i starten. Går man for fort frem der kan man få skikkelig kjipe problemer i ettertid med separasjons angst og hund som ikke kan være hjemme alene. Samt være forberedt på en ekstra innsats om det blir litt farting rundt om kring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Man vet litt om dette på forhånd.. Man vet jo hvordan foreldrene er, valpen er muligens testet, samt rase osv.

Uansett valpen har alltid hatt et fast holdepunkt; meg. Valpen har bestandig fått vært me meg de første dagene..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om oppdretter planlegger valper vår/sommer så er de fort ikke leveringsklare før litt utpå høsten. Tenk også på å ikke bare velge oppdretter etter avstand og når de har kull, men at de sjekker hundene ordentlig, bryr seg om mentaliteten og gjør en god jobb med valpene.

Utover det synes jeg sommer/høst er absolutt best. Selv om man har mye fri i jula så er det så mye som skjer, juleselskaper, julebord, nyttårsfeiring osv. Såklart må man uansett ofre noe når man har valp, men om man har muligheten så er det greit å ikke få valp da, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både sommer- og vintervalp. Sommer/høstvalp hos min mor med hage var en drøm. Vintervalp i leiligheten min var mer slit. Man må kle på seg midt på natten om valpen må ut. Valpen ville ikke ut fordi hun frøs sånn. Så det hele ble litt strevsomt i begynnelsen. Men tross alt gikk det veldig bra, og jeg kan godt ha vintervalp igjen. Lettere med en annen rase også, kanskje. En papillonvalp på en knapp kg har ikke mye å stille opp med ift været i alle fall :P

Som flere sier, det går nok bra uansett skal du se :) det er bare hva man innstiller seg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det definitivt er best med valp på sommeren. Khela var sommervalp som knapt måtte ut om natta uansett og jeg hadde tatt meg fri fra jobben, det var veldig enkelt og greit. Tequila var vintervalp som måtte ut et par ganger i løpet av en natt. Jeg kunne ikke ta meg fri fra skolen (men hun hadde jo andre hunder å stå med + dagmamma), og det var rett og slett en liten utfordring. Allikevel syns jeg på en måte valpetiden med Tequila var litt enklere, noe jeg tror har med størrelsen å gjøre kaaanskje..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min valp i påska, og hadde henne en uke hos foreldrene mine før vi reiste til Trondheim hvor jeg bor. Synes tanta mi (som er oppdretter) har et godt poeng i at det er eieren som skal være valpens trygghet og ikke nødvendigvis plassen den oppholder seg på. For oss har turen til Trondheim gått helt smertefritt, og valpen har jeg hatt med på besøk både i Tromsø før vi reiste og her i Trondheim uten problemer. Hun søker til meg om det er noe hun blir nervøs for (som i grunn bare er store lastebiler :P).


Jeg tror at så lenge man selv klarer å være rolig og ikke stresse rundt besøk, flytting, reising etc så gjelder det samme for valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk min første valp i oktober 2005, og hadde litt problemer både med å få han renslig inne, og det var vanskelig å få til "hjemme-alene-trening" siden det ikke passet med noen av feriene mine osv. Det gikk selvfølgelig bra, men ting var veldig mye lettere da jeg fikk en liten tispe i mai i fjor. Da passet det greit med at det kun var noen få eksamener igjen, og jeg kunne bruke masse tid med henne både ute, inne, på tur, på besøk, sosialisering med andre hunder og andre mennesker osv. Jeg vil si at mai/juni er de enkleste månedene å få valp på! Da er det også varmt i lufta, og man kan bruke mye tid ute - vinteren tar på for små valpekropper! ;) Lykke til med valp, nyt tiden - det er fantastisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke flere høst/vintervalper her, om det ikke dukker opp et absolutt drømmekull.

Å ha en liten valp som skal bli husren, er ikke særlig behagelig i 14 minus! En er jo mer ute enn inne, og det er IKKE i min komfortsone. Valpen brydde seg ikke. Det er sikkert bedre på vestlandet, men der er det vel også bedre med valp om sommeren sånn sett :)

At valpen må være med dere hit og dit går helt bra. Vær bare i ro hjemme de første par ukene, så går det bra om dere er hjemme hos familie. Valpen skal ha trygghet hos dere, og når den har blitt kjent med dere, så går det fint å ta den med andre steder. Vi tok vår valp med på påskeferie da hun var 10 uker gammel, og hun fikk helt uvurderlig sosialisering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke bare å velge. med gjennomsnitt 1 kull i året på rasen (her til lands) så må man bare take it or leave it.

Har selv hatt to vintervalper. Tungvindt ja, men det har da gått. Blir det valper på tispa jeg ønsker ifra så blir det høstvalp, så da får jeg ihvertfall noen måneder uten snø som vi kan kose oss med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det mest PRAKTISKE er valp om sommeren/tidlig høst.Ikke minst med tanke på tissetrening. Men siden jeg ikke kan bestemme når tispene jeg vil ha valp etter løper, tar jeg det alltid som det kommer. Og planlegger ferieuker og fridager etter leveringsdato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest praktisk med sommervalp :-) hentet valp til sommer 2010, var en drøm. Nå hentet jeg valp i påsken i år, det var litt mindre drøm. men nå begynner det å bli varmere i været så nå er det herligt :-D Så basert på dette vil jeg si sen vår/sommer/tidlig høst som praktisk tidspunkt!

Tidspunkt var relevant i min jakt på kull og oppdretter, man må jo nesten ha tid og mulighet til valp også. Og fri i starten? Men endte opp med et kull som var levklare før jeg egentlig hadde mulighet, men jeg ville viiirkelig ha fra det kullet så det har jo gått bra :-) Jeg kunne egentlig ha valp fra slutten av mai og til august. Men nå kan jeg heller nyte sommeren med en litt mer funksjonell valp som kan bli med på mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig best og mest "praktisk" om sommeren, men det viktigste er at du har mye tid å gi valpen mens den er liten. Hvis du f.eks skal jobbe mye om sommeren, men har mye fri på vinteren, så ville jeg valgt å få den om vinteren. Det e rjo tross alt en liten baby, og den trenger deg myyye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...