Gå til innhold
Hundesonen.no

Når på året kjøpe kvalp?


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg er heilt nyregistrert her, heilt utrulig at navnet mitt passa som brukernavn. Har vert innpå fleire gangar før og lest, men i dag ville eg skrive noko. Så til grunnen at eg registrerte meg: eg og sambuar ønsker å skaffe hund innen kort tid. Det blir mest sannsynlig Wheaten Terrier, men vi må sjølvsagt besøke ein oppdrettar og helse på nokre før vi bestemmer oss :-)

Studerar i Bergen og heimstad er i Sogn og Fjordane.

Spørsmålet er då om vi skal få hunden i sommarferien eller før jul. Begge er studentar(22år) med varierande lengd på skuledagar, og kan avogtil skippe forelesing (ikkje alltid obligatorisk). Derfor vil det vere lurt å få kvalpen i sammanheng med ein ferie, slik at vi kan vie full tid til han. Men noko som er ein stor fordel er at eg har fri dette halvåret, jobbar kun som ringevikar. Derfor kunne det kanskje vore lurt å fått kvalpen rundt mai/juni(veit dette er snart, men dette er noko vi har tenkt på lenge!), slik at eg då kan la vere å ta på meg vakter når kvalpen er ung og tilpassar seg. Vil det då vere problem å ta med hunden heim i sommarferien? Bør kvalpar vere på same stad heile "startfasen"? Har ikkje funne noko særleg om dette når eg har lest på nett. I feriane er eg og kjærast glad i å vere heime hos familiane våre, og kunne tenkt å hatt med kvalpen til kvar vår familie(dei bur 50 min frå kvarande), sånn i juli f.eks. Vil dette berre bli forvirrande for vår lille krabat?

Eg føler det er best å få hunden no før sommaren begynner, så kan vi komme godt i gang med kvalpetrening før vi reiser på første langtur nordover til Nordfjord. Einaste er korleis kvalpen då vil reagere på dette.

Får vi den før jul kan vi f.eks. skaffe hunden når eksamensperioden begynner. Då vil dagane vere ganske fleksible og vi kan bytte på å lese/vere med hund. Vi er jo to om det! :) Så blir det jo då også å ta med hunden nordover, men kun for ei veke/ti dagar. I sommar vil det vere snakk om fleire veker.

Uff, syns dette er vanskelig. En må jo alltid prioritere og legge til rette når kvalpen kjem, men vil at det skal bli best mulig for oss alle tre. Det er første gang vi kjøper hund, begge to, men har erfaring med hundar i fra slekt/venner tidligare. Har aldri hatt ansvar for ein liten kvalp, men er innstilt på å gjere ein god jobb og ta i mot alle råd eg får!

Tar gledelig i mot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker og ha valp på våren, da får man hele vår/sommer/høst til sosialisering og miljøtrening mens det er plussgrader og allright og være mye ute både for 2 og 4 beinte, Samtidig så er valpen da såpass gammel til vinteren at den kan begynne og være med på skiturer og trekke litt.

Det sagt så er det ikke alltid det passer sånn, det kommer an på skole/jobb, når man får fri, det kommer jo an på når passende oppdretter har kull osv. Det viktigste er jo at man har litt fri og tid til valpen i starten, eller har andre ordninger for den tiden man er på jobb/skole, jeg har feks brukt 2 uker hjemme og så har hunden vært med i bilen på jobb hbor den blir luftet flere ganger daglig frem til den er gammel nok og kan holde seg lenge nok til og være hjemme alene.

Jeg har flere ganger tatt med unghunder rundt om kring, det er kun den første uka at jeg holder meg hjemme, for og gi hunden fred og ro slik at den får bli vant til den nye situasjonen uten søsken og mor og i nytt hjem. Det sagt så kan reising osv være litt iveien mtp renslighetstrening, men ikke umulig og muligens også med hjemme alene trening, iom at alt blir nytt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Ja, ser det med tissetrening og aleinetrening. Har nemlig funne to aktuelle oppdretterar i nærheten som planlegger for vår/sommar 2013. Fordelen er jo den at eg lett kan ta fri og vie full tid til hunden. Likte også poenget med at man kan ha med hunden på skitur om vinteren - elskar å gå på ski!

Eg går med en følelse av at det kjem til å ordne seg uansett, men har lyst at valget skal vere mest mulig gjennomtenkt. Alt går aldri som planlagt uansett, men nokre ting er greit å tenke gjennom. Fordelen vil vel kanskje vere at kvalpen vil bli vant til fleire miljø? Eller blir det så stort tidsrom at den vil "glømme" Bergen mens den er i Nordfjord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør som regel det, det viktigste er og ha nok fri/gode løsninger mtp at valpen slipper og være alene i starten. Går man for fort frem der kan man få skikkelig kjipe problemer i ettertid med separasjons angst og hund som ikke kan være hjemme alene. Samt være forberedt på en ekstra innsats om det blir litt farting rundt om kring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brydd meg om å holde meg hjemme når jeg har hatt valp.. Et par av hundene mine har opplevd at de kommer hjem til meg, er hjemme hos meg noen timer før vi drar til et annet sted og sover.. Det har vært helt naturlig for de det og ingen har tatt skade av det. Er det en normalt oppegående hund mentalt, så takler den det helt fint.

Men det er litt vanskelig og vite på forhånd.. Ikke at jeg trur at man ødelegger hundens liv med og ha en natt borte eller noe, mange har jo overnatting på tur hjem fra oppdretter feks, men Min første hund (som forøvrig er en utrolig sterk og stabil hund i dag) fikk helt sjokk da hun ble tatt vekk fra oppdretter, mor og søsken, hadde nok ikke satt serlig stor pris på mye farting de første dagene, selv om hun sikkert hadde overlevd uten traumer for resten av livet.

Poenget mitt er vell at selv om de tåler det så er det som regel en stor omveltning og bli rivd vekk fra alt som er kjent, og det skader ikke og være litt grei i starten, ta litt ekstra hensyn, la de få litt tid til og svelge det som akkurat har blitt slengt deres vei.

Man vet litt om dette på forhånd.. Man vet jo hvordan foreldrene er, valpen er muligens testet, samt rase osv.

Uansett valpen har alltid hatt et fast holdepunkt; meg. Valpen har bestandig fått vært me meg de første dagene..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om oppdretter planlegger valper vår/sommer så er de fort ikke leveringsklare før litt utpå høsten. Tenk også på å ikke bare velge oppdretter etter avstand og når de har kull, men at de sjekker hundene ordentlig, bryr seg om mentaliteten og gjør en god jobb med valpene.

Utover det synes jeg sommer/høst er absolutt best. Selv om man har mye fri i jula så er det så mye som skjer, juleselskaper, julebord, nyttårsfeiring osv. Såklart må man uansett ofre noe når man har valp, men om man har muligheten så er det greit å ikke få valp da, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både sommer- og vintervalp. Sommer/høstvalp hos min mor med hage var en drøm. Vintervalp i leiligheten min var mer slit. Man må kle på seg midt på natten om valpen må ut. Valpen ville ikke ut fordi hun frøs sånn. Så det hele ble litt strevsomt i begynnelsen. Men tross alt gikk det veldig bra, og jeg kan godt ha vintervalp igjen. Lettere med en annen rase også, kanskje. En papillonvalp på en knapp kg har ikke mye å stille opp med ift været i alle fall :P

Som flere sier, det går nok bra uansett skal du se :) det er bare hva man innstiller seg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det definitivt er best med valp på sommeren. Khela var sommervalp som knapt måtte ut om natta uansett og jeg hadde tatt meg fri fra jobben, det var veldig enkelt og greit. Tequila var vintervalp som måtte ut et par ganger i løpet av en natt. Jeg kunne ikke ta meg fri fra skolen (men hun hadde jo andre hunder å stå med + dagmamma), og det var rett og slett en liten utfordring. Allikevel syns jeg på en måte valpetiden med Tequila var litt enklere, noe jeg tror har med størrelsen å gjøre kaaanskje..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min valp i påska, og hadde henne en uke hos foreldrene mine før vi reiste til Trondheim hvor jeg bor. Synes tanta mi (som er oppdretter) har et godt poeng i at det er eieren som skal være valpens trygghet og ikke nødvendigvis plassen den oppholder seg på. For oss har turen til Trondheim gått helt smertefritt, og valpen har jeg hatt med på besøk både i Tromsø før vi reiste og her i Trondheim uten problemer. Hun søker til meg om det er noe hun blir nervøs for (som i grunn bare er store lastebiler :P).


Jeg tror at så lenge man selv klarer å være rolig og ikke stresse rundt besøk, flytting, reising etc så gjelder det samme for valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg fikk min første valp i oktober 2005, og hadde litt problemer både med å få han renslig inne, og det var vanskelig å få til "hjemme-alene-trening" siden det ikke passet med noen av feriene mine osv. Det gikk selvfølgelig bra, men ting var veldig mye lettere da jeg fikk en liten tispe i mai i fjor. Da passet det greit med at det kun var noen få eksamener igjen, og jeg kunne bruke masse tid med henne både ute, inne, på tur, på besøk, sosialisering med andre hunder og andre mennesker osv. Jeg vil si at mai/juni er de enkleste månedene å få valp på! Da er det også varmt i lufta, og man kan bruke mye tid ute - vinteren tar på for små valpekropper! ;) Lykke til med valp, nyt tiden - det er fantastisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke flere høst/vintervalper her, om det ikke dukker opp et absolutt drømmekull.

Å ha en liten valp som skal bli husren, er ikke særlig behagelig i 14 minus! En er jo mer ute enn inne, og det er IKKE i min komfortsone. Valpen brydde seg ikke. Det er sikkert bedre på vestlandet, men der er det vel også bedre med valp om sommeren sånn sett :)

At valpen må være med dere hit og dit går helt bra. Vær bare i ro hjemme de første par ukene, så går det bra om dere er hjemme hos familie. Valpen skal ha trygghet hos dere, og når den har blitt kjent med dere, så går det fint å ta den med andre steder. Vi tok vår valp med på påskeferie da hun var 10 uker gammel, og hun fikk helt uvurderlig sosialisering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke bare å velge. med gjennomsnitt 1 kull i året på rasen (her til lands) så må man bare take it or leave it.

Har selv hatt to vintervalper. Tungvindt ja, men det har da gått. Blir det valper på tispa jeg ønsker ifra så blir det høstvalp, så da får jeg ihvertfall noen måneder uten snø som vi kan kose oss med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det mest PRAKTISKE er valp om sommeren/tidlig høst.Ikke minst med tanke på tissetrening. Men siden jeg ikke kan bestemme når tispene jeg vil ha valp etter løper, tar jeg det alltid som det kommer. Og planlegger ferieuker og fridager etter leveringsdato.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest praktisk med sommervalp :-) hentet valp til sommer 2010, var en drøm. Nå hentet jeg valp i påsken i år, det var litt mindre drøm. men nå begynner det å bli varmere i været så nå er det herligt :-D Så basert på dette vil jeg si sen vår/sommer/tidlig høst som praktisk tidspunkt!

Tidspunkt var relevant i min jakt på kull og oppdretter, man må jo nesten ha tid og mulighet til valp også. Og fri i starten? Men endte opp med et kull som var levklare før jeg egentlig hadde mulighet, men jeg ville viiirkelig ha fra det kullet så det har jo gått bra :-) Jeg kunne egentlig ha valp fra slutten av mai og til august. Men nå kan jeg heller nyte sommeren med en litt mer funksjonell valp som kan bli med på mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig best og mest "praktisk" om sommeren, men det viktigste er at du har mye tid å gi valpen mens den er liten. Hvis du f.eks skal jobbe mye om sommeren, men har mye fri på vinteren, så ville jeg valgt å få den om vinteren. Det e rjo tross alt en liten baby, og den trenger deg myyye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...