Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Guest Gråtass
Skrevet
Men merkbart stille når man ikke får den sympatien og støtteerklæringen man ønsker...

Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Skrevet
OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Det er jo aldrig greit og være voldelig, men i min verden så er det faktisk en godkjent reaksjon om man er redd og som hundeeier så er det jo da mitt ansvar og skåne andre for min hund og skåne min hund for folk som evt er redde. En redd person som hiver ut en arm eller en fot for og jage vekk hunden, hvor hunden er løs og har full mulighet til og trekke seg unna er milevis fra og med viten og vilje komme etter hunden som gjerne er i bånd uten fluktmuligheter for og straffe den. Det er jo sjeldent snakk om angrep, men rett og slett et forsøk på og husje vekk hunden.

Bevissthet, jeg klinker til folk som prøver og nerme seg meg med edderkopper, og jeg blir så irrasjonell at jeg klinker til barn omså, ikke greit, men det er reflekser altså, ikke noe jeg har kontroll over i det hele tatt om det kommer brått på vertfall, men nå er det litt annet med en hund da, for en edderkopp som ikke kommer brått på kan jeg komme meg vekk fra, det er litt værre med hunder.

Bottom line, viss noen slår hunden min, så synes jeg ikke det er greit, men jeg blir irritert på meg selv da, og ikke den som slo hunden min, for det er jo jeg som har driti meg ut.

Skrevet
Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Synes ikke det er rart nei. Men så synes jeg ikke det er rart at det blir vanskeligere og vanskeligere å ha hund i dette landet heller, når man har slike eksempler som dette løpende løs...

Men det hadde jo gått an og legge seg flat, si at man tok fullstendig feil og skal gå og be naboen om unskyldning. Jeg håper vedkommende gjør det i RL i det minste, selv om jeg tviler på det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har da aldri sagt at det er greit å slippe sin ukontrollerte hund rundt i nabolaget. Selv om jeg synes en voldelig reaksjon mot en valp er litt overkill, er ikke det noe likhetstegn til at jeg synes det er greit å slippe en vilter valp, løs.

Skrevet

Det er vel ingen som er uenig i det ?

Du vet, det er ikke lett å diskutere med dem som tar en halv setning ut av kontekst, og bruker den som utgangspunkt.
Skrevet
Selv om jeg synes en voldelig reaksjon mot en valp er litt overkill, er ikke det noe likhetstegn til at jeg synes det er greit å slippe en vilter valp, løs.

Jeg tror alle er der, Emilie. At det ikke er greit å slå etter valper, men at det heller ikke er greit å utsette folk som ikke ønsker det for valper heller. I dette tilfellet skjer det gang på gang, selv etter eier har fått en supergod forklaring på hvorfor vedkommende ønsker å være i fred, da har jeg forståelse for at frustrasjonen og redselen tar over, selv om jeg ikke synes det er greit.

To tanker. På en gang. I samme hode. Mind blown. ;)

  • Like 6
Skrevet
Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Det er vel slike personer som TS som gjør at det blir båndtvang stadig flere steder, forbudt med hund flere steder ovs. Så kanskje de har litt godt av å få høre det. Syntes personlig ikke mitt svar går i kategorien "deng".

Skrevet

Det er en del ting jeg har lyst til å si her, men noe vil jeg svare direkte på.. En del passe frekke kommentarer som jeg lurer litt på!

Men ja.. 1. To forskjellige hunder - 2 helt forskjellige situasjoner. Naboens bikkje (den jeg passa) er det IKKE jeg som har oppdratt fra han var liten. Og fortvilelseslisten var ueeendelig lang de gangene han stakk av, det er ikke akkurat sånn at jeg koste meg og tenkte: "HAHA! Nå kan han gå og plage naboene litt :) "

2. Nesten alle her går utifra at bikkja mi herjer rundt uten trening/oppdragelse av noe slag og at jeg er uansvarlig, egosentrisk, lat, uempatisk og det ekke måte på engang! Les hva jeg faktisk skriver, og hvis du ikke skjønner så SPØR, istedenfor å tolke.. Lov å være litt objektiv, selv om jeg kanskje ikke virka sånn. :lol: Men men. Jeg gir meg ikke så lett!

3. Jeg prøver å skrive et ærlig innlegg, si hva jeg føler, og jeg veit godt hva naboen min føler. Ville jeg skrevet noe om hans følelser hvis ikke jeg klarte å sette meg inn i hans situasjon?

4. Ja nettopp: Jeg vet ikke om noen leste at det IKKE var med vilje å slippe ut bikkja? Det her var et engangstilfelle og har aldri skjedd før. Vanskelig å skjønne eller? Her, forklaring-siden alt skal inn med teskje: Jeg drev med mine egne ting, mens faren min hadde åpna bakdøra ut og satt opp ei barnegrind uten at jeg visste det. Vi har faktisk aldri hatt den oppe der... Uten at jeg merka det hadde faren min gått, og senere merka jeg plutselig at bikkja var borte også. Han hadde festa grinda feil, og dermed hadde bikkja greide å krype under. Han har ALDRI vært ute alene uten mitt oppsyn, og det får han ikke lov til heller. Når jeg følger med og gir han beskjed, kan vi godt ha døra oppe uten å ha sperra i det hele tatt.. :) Det er hva jeg mener med at uhell skjer.

Men når jeg merka at han var borte, løp jeg ut og ropte på han, og han drev bare og spankulerte i den lille hagen. Men han kom jo løpende mot meg, og i mellom (på en måte) sto han mannen og veiva med stokken sin.

5. Angående bikkja jeg passa så var han et geni på å komme seg ut, i alle mulige situasjoner. Etter et halvt år med trening blei det en god del bedre. Men som sagt: Det er ikke jeg som har lært han hvordan å oppføre seg, og det er heller ikke mitt ansvar nå.

6. Jeg nevnte bare at hendelsen skjedde før båndtvangen- burde kanskje nevnt at det jeg tenkte var "puh. flaks for meg!" For det er jo ikke greit å ha bikkja løs i nabolaget. Det bor jo barn her, og jeg vet ikke alle er så begeistra for hundene.

Det er andre er som bare lar bikkja løpe inn og ut av huset som den vil, men sånn vil ikke jeg ha det, annet en hvis jeg hadde bodd vekk fra folk, på landet, kanskje..

7. Mido er kjempeflink på innkalling, lar andre være i fred (han er jo en valp, så han kan bli litt ivrig på å få hilse på folk, men det er bare å gi beskjed..) Jeg har brukt å ha han løs, på plass (og fri når jeg sier det) langs veiene jeg går tur på, utenom båndtvangen. Nå har jeg han så klart i bånd langs veiene.... Jeg vet jo at båndtvangen gjelder for skogen også, men gir litt **** da mido ikke jakter på noenting, og dessuten fortsatt er valp og lukter lite og ikke gjør så mye ut av seg. Han hører stort sett på meg og tar ting ganske enkelt. Litt verre er det med andre hunder i nærheten, men det er ikke det jeg tenkte å diskutere akkurat nå. Han har jo sine uvaner også- men det skal trenes på! Med unntak av den ENE gangen, hvor han kom seg ut helt på egenånd, så holder han seg uansett i nærheten.

Lurer på.. Har noen av dere her hatt noen slående etter bikkja si? Hva var reaksjonen deres i såfall..?

Det er jeg jo egentlig enig i.Vanligvis, i ca alle tilfeller! Men min nabo valgte den gangen her å (man gjør faktisk ting bevisst, når det skjer gang på gang.. mener nå jeg. derfor "valgte") gjøre et "utfall" og jeg svarte. Da jeg passa den hunden i et halvt år, endte jeg jo opp med å prate med han noen ganger. Da var det jo faktisk et problem. Unnskyldte meg for at bikkja var løs, men forklarte at det var noen ganger veldig vanskelig å holde styr... (dessverre) Vi hadde en helt grei tone, og han fortalte at han skulle prøve å være roligere og ikke slå, og jeg skulle skjerpe opp rutinene så bikkja ikke stakk av. (Tro meg, han var helt vanvittig på metoder å stikke av på...) Trodde vi var enige om det, men så plutselig så jeg han slå etter valpen min. Da tok følelsene litt overhånd merka jeg!

Uansett er jeg og konsekvent på at: man skal ikke plage naboer med ukontrollerte løse hunder. Punktum. Man har ikke noe man skulle sagt om man har bikkja løs og den ikke er under kontroll

"Dette har skjedd flere ganger da jeg passet nabohunden i et halvt års tid, og han var veldig uregjerlig da han først løp løs, for han stakk av og ville ikke høre." Når det skjer flere ganger tar man selvfølgelig bånd på den! Og det er jo "tonen" til TS jeg tror de fleste av oss reagerer på, at hun har mer rett til å slippe bikkja enn mannen har til å føle seg trygg. Og man skal ikke slippe bikkja løs i skogen under båndtvangen heller, båndtvangen er jo der for en grunn.

Edit: Åh, forresten, Grim jo! :wub:

Du bare trekker den konklusjonen at jeg tror jeg har mer rett til å slippe bikkja enn at mannen har til å føle seg trygg? Hvordan?

Jeg skriver jo ikke her bare for å skrive. Jeg ønsker jo såklart at vi kan finne en måte å løse dette på.. Jeg merker at jeg ikke vet helt hva det skulle vært, siden jeg egentlig gjør det meste jeg kan for å unngå han mannen. Og forresten, om vi skal være saklige så er det kanskje ikke helt relevant om jeg slipper han i skogen eller ikke - det finnes det andre tråder for å snakke om :)

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

"Koom igjen mido, hilse da! Mannen med stokken er sikkert bare snill... ikke noe farlig :)" Sier jeg hver gang vi ser han -.-

Forresten kan han begynne å slå når han er 10 meter unna bikkja... Må jo sies at det KAN tiltrekke seg litt oppmerksomhet. Eller?

(han får fort oppmerksometen min hvertfall)

Skrevet

Hei, dobbelposting,trippel, frippel og femdobling er ikke lov å poste :) bruk multisitat til å svare på alle de du ønsker i fremtiden :)

mvh

Admin Anette

  • Like 1
Skrevet

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me.

Ikke et kløyva ord om hva planen er eller hvordan unngå i framtiden, ikke en empatisk tanke for denne mannen som blir tvunget inn i situasjoner han så klart har uttrykt at han ikke er komfortabel med. Bare bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse og lite selvinnsikt.

Løsningen er enkel:

Den høflige metoden er å be om unnskyldning og så ha hunden din i bånd og sørger for at mannen får gå i fred. Alternativet er at du hopper over unnskyldningen og går rett til andre punkt.

Uansett hvor mange unnskyldninger du legger fram så er det kun du som er ansvarlig for din hund og dens atferd. Du. Ingen andre. I hele hundens liv.

Uhell har vi alle. Jeg har ikke noe problem med uhell. Ingen er perfekte, hverken hunder eller folk og uhell tåler heldigvis de fleste av oss enten vi er skyld eller offer. Essensen ligger i hvordan du velger å håndtere dem. Det virker som du er veldig opptatt av å henge skylden på alt rundt deg, og lite interessert i å se din egen rolle i situasjonen. Det er litt trist må jeg innrømme, men nå har jeg vel sagt det jeg føler jeg har å si om denne saken, og da er det ikke stort igjen å gjøre enn å si lykke til. Jeg håper helt oppriktig at dette løser seg for begge parter.

  • Like 11
Skrevet

What Mari said :)

Og ja, jeg har hatt folk som slo og sparka etter hunden min, reaksjonen min var å si unnskyld å få ham inn bak meg. Jeg og hunden min jobber på sykehjem i lag, der finnes det ei som er veldig redd, men det hender allikevel at vi må ha besøk hvor hun er på samme stue. Denne gangen ville en hun hadde besøk av hilse på hunden, og da tenkte jeg litt kort og førte ham på den siden av meg som var nærmest henne. Hun ble redd, og hylte og sparket etter hunden uten å treffe, selv om han overså henne og bare skulle forbi. Min feil, 110%. Alle andre enn meg i det rommet syntes hun overdrev (inkl hennes familie), men faktum er at hun ble redd og agerte irrasjonelt slik som redde folk kan gjøre, og situasjonen var utelukkende min feil. Der og da fikk jeg ikke gjort noe annet enn å si unnskyld og skjerme henne fra hunden, til neste gang har jeg lært å være enda mer forsiktig rundt henne.

Skrevet

Jepp, jeg har hatt folk som slår etter bikkja mi i ondskap (sånne som tror de er kjappe nok når de går forbi på ski) og dritingse folk som tror de er hysterisk morsomme. No biggie, jeg stiller meg i veien eller tar tak i skistaven, alt ettersom. Jeg har aldri kommet nært nok en person jeg vet er redd til at de kan slå etter bikkja. Men jeg har opplevd å være på stappfull buss der et kvinnfolk var hysterisk pga bikkja, og som hylte høyt hver gang den rørte på halen.... Jeg sa ikke noe da (men innrømmer at jeg himla voldsomt med øya), det var tydelig at hun var redd og ikke hadde kontroll over seg selv, men vi flytta oss framover i bussen så snart det ble plass til det (bussjåføren kalte oss fram til et ledig sete).

Og ja, hoing og slåing og slikt kan påkalle hundens oppmerksomhet, men da skal den være lydig nok til at du får den til å snu om den er løs, valp eller ei.

Skrevet

Ja, jeg har hatt noen som har slått etter bikkja mi, en gang fordi hun var løs og kom for nærme, gjorde ingenting, men de ble redd, jeg henter bikkja så fort som mulig, tok den vekk og beklaget meg, en gang mens bikkja var i bånd uten og være interessert i vedkommende, da fikk vedkomende beskjed i og gi f***..

Jeg skjønner ikke problemet ditt egentlig, greitt nok, det som har skjedd kan man ikke gjøre noe med (annet enn og beklage seg da selvfølgelig), men noe nabokonflinkt eller problem trenger det jo ikke bli om man unngår at det skjer flere ganger. Man trenger ikke og bør ikke prakke på andre hundeholdet sitt, så la det som har skjedd være skjedd og gjør ditt beste for at det ikke skjer igjen, problem solved.

  • Like 1
Skrevet
Jeg tror alle er der, Emilie. At det ikke er greit å slå etter valper, men at det heller ikke er greit å utsette folk som ikke ønsker det for valper heller. I dette tilfellet skjer det gang på gang, selv etter eier har fått en supergod forklaring på hvorfor vedkommende ønsker å være i fred, da har jeg forståelse for at frustrasjonen og redselen tar over, selv om jeg ikke synes det er greit.

To tanker. På en gang. I samme hode. Mind blown. ;)

Du har sikkert også et kjempegodt svar på hvorfor mitt inntrykk, etter å ha lest denne tråden, er noe annet da, Mari.
Skrevet

Du har sikkert også et kjempegodt svar på hvorfor mitt inntrykk, etter å ha lest denne tråden, er noe annet da, Mari.

Nei, hvordan skulle jeg kunne det? Jeg bor i mitt hode, ikke i ditt.

  • Like 3
Skrevet
Men ja.. 1. To forskjellige hunder - 2 helt forskjellige situasjoner. Naboens bikkje (den jeg passa) er det IKKE jeg som har oppdratt fra han var liten. Og fortvilelseslisten var ueeendelig lang de gangene han stakk av, det er ikke akkurat sånn at jeg koste meg og tenkte: "HAHA! Nå kan han gå og plage naboene litt :) "

Tja, nå har jeg passet hund og har hund selv, men har ennå til gode at noen av de stikker av. Å nei, jeg har absolutt ikke full kustus hele tiden, men man gjør altså det som kreves for at de ikke skal ha muligheten til å stikke av eller gjøre ting man ikke vil at de skal.

At det IKKE er en hund man har oppdratt selv har absolutt ingenting med ansvaret man har som hunde'eier'(altså den som har hunden og ansvaret) å gjøre - annet enn at man må gjøre tiltak som kreves i mindre eller mer grad for å forhindre ting. Dette varierer.

Båndtvang er altså ikke "puh, flaks for deg", da det ikke har noe med flaks å gjøre å ha kontroll på hunden - dette gjelder hele året 24/7.

Det du viser er bare ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger gjennom det du skriver, samt det viser at du har veldig liten kunnskap på det å ha hund og hva det medfører.

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg lest startinnlegget flere ganger og jeg kan bare si at for hver gang jeg leser det så blir jeg litt mer sjokkert over holdningen til enkelte hundeeiere. Jeg blir flau og får en dårlig smak i munnen. Du har ikke kontroll på hverken din egen hund eller de du passer for andre. Dette er fakta du selv skriver, de stikker av ved flere anledninger. Du tillater deg faktisk å banke på døra til naboen for å fortelle de hvordan de skal/bør opptre overfor dine hunder? (Som har stukket av og løper løse og kjefter og smeller). I tillegg tror du at du har loven på din side ved en eventuell anmeldelse, fordi vi her snakker om dyremishandling fra naboens side? (Som veiver med en stokk etter hundene dine). Jeg foreslår at du setter deg ned i ro og mak og leser Lov om hundehold. Her vil du - forhåpentligvis oppdage - at det er du som hu deeier som må ta et par grep både når det komner til ditt eget hundehold og din innstilling til verden rundt deg. Hadde dine hunder møtt meg i samme setting så kan det hende de hadde fått seg to tette og en badebette, og du hadde blitt fortalt hvirdan du som hundeeier burde opptre overfor meg og andre i nabolaget. Jeg får inntrykk av at du ser verden gjennom briller fra bakvendtland? Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 6
Skrevet

Så rart at man går i forsvarsposisjon når det går sport i hvem som har den beste skjennepreken.

  • Like 7
Skrevet
I de fleste borettslag er det båndtvang hele året uansett! Så det har ikke noe med den offentlige båndtvangen å gjøre. Få kontroll på hunden din. Mannen er redd for hunder og sånn er det bare. Ha alltid hunden i bånd i borettslaget ditt og ha kontroll over bikkja.
Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD
  • Like 1
Skrevet
Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD

Min tomt kan jeg bestemme over som jeg vil, uavhengig over hva loven sier om båndtvang. Borettslagets tomt er eid av andelshaverne, og da kan man med flertall i generalforsamling vedta båndtvang på borettslagets eiendom.

Skrevet
Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD Min tomt kan jeg bestemme over som jeg vil, uavhengig over hva loven sier om båndtvang. Borettslagets tomt er eid av andelshaverne, og da kan man med flertall i generalforsamling vedta båndtvang på borettslagets eiendom.
Hadde du enda bodd i USA hadde du hatt rett. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD
Skrevet

Det spiller jo egentlig ingen rolle da, viss dette er i en komune uten båndtvang i tettbebygd strøk så er det fortsatt en lov som sier at man skal ha kontroll. Har man ikke det så må man dessverre bruke bånd uansett.

  • Like 1
Skrevet
Hadde du enda bodd i USA hadde du hatt rett. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD

Borettslag har lov til det her i Norge pga det er endel som er livredd hund. Når man er så redd, så er det til sjenanse for disse beboerne når de ser en hund løs - ergo, de kan kreve båndtvang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...