Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes heller ikke jeg er inkonsekvent? Jeg tenkte faktisk på den tråden da jeg skrev svaret i denne, og budskapet er det samme; snakk med folk og ta hensyn til hverandre. Her har eieren til og med snakket med de det gjelder, blitt forklart i detalj hvorfor vedkommende ikke ønsker kontakt med hund og har fortsatt null forståelse? Det er så tydelig victim-blaming her synes jeg, og det er en skikkelig uting.

  • Like 3
  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Skrevet

Min egne moral er iallefall at viss hunden min blir slått av noen så er det min feil, og bare min fordi jeg lar noen få anledning til det. Noen er redde og noen liker bare ikke hunder og det må de få lov til. Jeg kan selv sparke etter løse ukontrollerte bikkjer som kommer flygende når det passer dårlig og det får eier ta på egen kappe altså. Ha kontroll eller ha på bånd, så enkelt.

  • Like 1
Skrevet

OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Skrevet
OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Ganske stor forskjell på selvforsvar og hundeoppdragelse, da. Jeg ser ikke problemet.

Skrevet
... det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva?

Vold er aldri 'greit', men det er mer forståelig at man gjør irrasjonelle ting når man er redd og da kanskje påføre smerte/ubehag som resultat, kontra å bevist påføre smerte/ubehag i dressur.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke greit at naboen slår etter din hund.

Det er heller ikke greit at du har din hund løs uten å ha kontroll på den.

Løsning:
Få kontroll på hunden din så han ikke oppsøker mannen, så har ikke mannen noen løs hund å slå etter.

  • Like 4
Skrevet
Selvforsvar mot valp?!

Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.

Skrevet
Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Frykt gjør mange mennesker irrasjonelle, dvs at de kan ikke bruke fornuften i visse situasjoner.

Skrevet
Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Hvis noen presser på meg et insekt av en viss størrelse får jeg totalt panikk. Det i en sånn grad at jeg ikke tenker over hva jeg gjør/sier der og da. At folk kan ha det sånn med hunder (hvilket er/kan være ett par hakk mer naturlig å være enn pga de fleste insekt liksom..) er da vel ikke uforståelig?!

Skrevet
Men det er nå fortsatt forskjell på fobi og frykt. Eller?

Jo, intensiteten av følelsen er stigende, men folk har forskjellig terskel for irrasjonalitet. En som har fobi trenger ikke bli voldelig, mens en som er engstelig kan være det. Det er ikke noe som knytter seg til en enkelt spesifikk følelse; alt av emosjoner, oppvekst, religion, kroppkjemi osv henger ihop, og gir derfor variasjon i reaksjonene på redsel. Hadde det vært en simpel skala så hadde alle vært redde for den samme tingen ;)

  • Like 1
Skrevet

Det legimiterer ikke vold mot valp eller voksne.

Jeg skremte dama en gang og som reaksjon slo hun regelrett til meg. Hun ble redd. Fullt forståelig, men ikke 'greit' at hun gjorde det likevel - men en (auto)reaksjon kan ikke alltid styres. Hadde hun derimot dratt meg i øret(eller annet) for å få meg til å gjøre noe, så er noe galt en plass. Skjønner du forskjellen?

Skrevet

På temaet vold - om noen prøver å kile meg har jeg zero, null kontroll på hva jeg gjør. Jeg vet at det kommer til å skje, men i det kilingen begynner er det EN ting som gjelder. Komme meg vekk. Gjerne med slag, dessverre :P

Fælt nok opplevde jeg en ekstrem form for dette engang jeg var hos fysioterapaut. Skulle bli massert på baksiden av leggen. Hadde aldri mottatt massasje på baksiden av leggen før. Fysioterapauten fikk seg et spark i ansiktet i det han la press på muskelen,, nesten uten at jeg fikk det med meg. Det er bare refleks, ikke rasjonell tenkning overhodet :P

Det er ikke en unnskyldning for å sparke noen i ansiktet, men jeg har ikke sjans å styre det utover å si i fra "ikke kil meg" og unngå leggmassasje :P

EDIT når jeg tenker på det erindrer jeg å klore noen til blods mens de forsøkte å tape meg fast i et tak.... Jeg ville de ikke vondt, men jeg ville ikke bli tapet fast i taket heller :lol: rasjonell tenkning gikk over til survival-mode :P

Skrevet

For å forstå frykten i dette tilfelle så må man nesten sette seg godt inn i Koranen og forstå hva haram er for en eldre tradisjonell mann, som ikke engang er i stand til å forstå språket vårt. Nei det er ikke ok å slå noen, men av og til så handler det om så mye mye mer enn hva vi "normale" klarer å fatte og begripe.

Det synes veldig godt på troende hva de mener om hunder, ergo får vi være så god å ta hensyn og holde våre bikkjer unna dem. Ja det gjelder vel i de fleste situasjoner. Redde og dypt religiøse er i hvert fall øverst på min liste over de jeg tar ekstrem hensyn til. 1. Det er respektløst å ikke ta hensyn til deres følelser og/eller religiøse overbevisning 2. Personen kan få angst som ikke hjelper med ett klapp på skulderen og "hey dette går over, den er jo bare snill" 3. Personen kan finne på å slå/sparke til hunden min i ren frykt for å bli skadet eller bli "skitten" (haram)

  • Like 4
Skrevet

Joda, jeg har lest hele. Men jeg tenkte i mitt stille sinn at eier hadde lært leksa si, etter å ha passet nabohunden, og at det nå var et uhell. Kanskje jeg har blitt for bløt, men jeg regner ikke med at folk synes det er gøy å slippe hundene sine mot folk som er redde. Jeg sier ikke at jeg er enig med ts, langt der i fra.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...