Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabokonflikt ang. løse hunder


Hund12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Guest Gråtass
Men merkbart stille når man ikke får den sympatien og støtteerklæringen man ønsker...

Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Det er jo aldrig greit og være voldelig, men i min verden så er det faktisk en godkjent reaksjon om man er redd og som hundeeier så er det jo da mitt ansvar og skåne andre for min hund og skåne min hund for folk som evt er redde. En redd person som hiver ut en arm eller en fot for og jage vekk hunden, hvor hunden er løs og har full mulighet til og trekke seg unna er milevis fra og med viten og vilje komme etter hunden som gjerne er i bånd uten fluktmuligheter for og straffe den. Det er jo sjeldent snakk om angrep, men rett og slett et forsøk på og husje vekk hunden.

Bevissthet, jeg klinker til folk som prøver og nerme seg meg med edderkopper, og jeg blir så irrasjonell at jeg klinker til barn omså, ikke greit, men det er reflekser altså, ikke noe jeg har kontroll over i det hele tatt om det kommer brått på vertfall, men nå er det litt annet med en hund da, for en edderkopp som ikke kommer brått på kan jeg komme meg vekk fra, det er litt værre med hunder.

Bottom line, viss noen slår hunden min, så synes jeg ikke det er greit, men jeg blir irritert på meg selv da, og ikke den som slo hunden min, for det er jo jeg som har driti meg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Synes ikke det er rart nei. Men så synes jeg ikke det er rart at det blir vanskeligere og vanskeligere å ha hund i dette landet heller, når man har slike eksempler som dette løpende løs...

Men det hadde jo gått an og legge seg flat, si at man tok fullstendig feil og skal gå og be naboen om unskyldning. Jeg håper vedkommende gjør det i RL i det minste, selv om jeg tviler på det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da aldri sagt at det er greit å slippe sin ukontrollerte hund rundt i nabolaget. Selv om jeg synes en voldelig reaksjon mot en valp er litt overkill, er ikke det noe likhetstegn til at jeg synes det er greit å slippe en vilter valp, løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg synes en voldelig reaksjon mot en valp er litt overkill, er ikke det noe likhetstegn til at jeg synes det er greit å slippe en vilter valp, løs.

Jeg tror alle er der, Emilie. At det ikke er greit å slå etter valper, men at det heller ikke er greit å utsette folk som ikke ønsker det for valper heller. I dette tilfellet skjer det gang på gang, selv etter eier har fått en supergod forklaring på hvorfor vedkommende ønsker å være i fred, da har jeg forståelse for at frustrasjonen og redselen tar over, selv om jeg ikke synes det er greit.

To tanker. På en gang. I samme hode. Mind blown. ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så rart etter tre sider med verbal deng, så er det vel ikke noe poeng å prøve å forsvare seg heller..

Det er vel slike personer som TS som gjør at det blir båndtvang stadig flere steder, forbudt med hund flere steder ovs. Så kanskje de har litt godt av å få høre det. Syntes personlig ikke mitt svar går i kategorien "deng".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del ting jeg har lyst til å si her, men noe vil jeg svare direkte på.. En del passe frekke kommentarer som jeg lurer litt på!

Men ja.. 1. To forskjellige hunder - 2 helt forskjellige situasjoner. Naboens bikkje (den jeg passa) er det IKKE jeg som har oppdratt fra han var liten. Og fortvilelseslisten var ueeendelig lang de gangene han stakk av, det er ikke akkurat sånn at jeg koste meg og tenkte: "HAHA! Nå kan han gå og plage naboene litt :) "

2. Nesten alle her går utifra at bikkja mi herjer rundt uten trening/oppdragelse av noe slag og at jeg er uansvarlig, egosentrisk, lat, uempatisk og det ekke måte på engang! Les hva jeg faktisk skriver, og hvis du ikke skjønner så SPØR, istedenfor å tolke.. Lov å være litt objektiv, selv om jeg kanskje ikke virka sånn. :lol: Men men. Jeg gir meg ikke så lett!

3. Jeg prøver å skrive et ærlig innlegg, si hva jeg føler, og jeg veit godt hva naboen min føler. Ville jeg skrevet noe om hans følelser hvis ikke jeg klarte å sette meg inn i hans situasjon?

4. Ja nettopp: Jeg vet ikke om noen leste at det IKKE var med vilje å slippe ut bikkja? Det her var et engangstilfelle og har aldri skjedd før. Vanskelig å skjønne eller? Her, forklaring-siden alt skal inn med teskje: Jeg drev med mine egne ting, mens faren min hadde åpna bakdøra ut og satt opp ei barnegrind uten at jeg visste det. Vi har faktisk aldri hatt den oppe der... Uten at jeg merka det hadde faren min gått, og senere merka jeg plutselig at bikkja var borte også. Han hadde festa grinda feil, og dermed hadde bikkja greide å krype under. Han har ALDRI vært ute alene uten mitt oppsyn, og det får han ikke lov til heller. Når jeg følger med og gir han beskjed, kan vi godt ha døra oppe uten å ha sperra i det hele tatt.. :) Det er hva jeg mener med at uhell skjer.

Men når jeg merka at han var borte, løp jeg ut og ropte på han, og han drev bare og spankulerte i den lille hagen. Men han kom jo løpende mot meg, og i mellom (på en måte) sto han mannen og veiva med stokken sin.

5. Angående bikkja jeg passa så var han et geni på å komme seg ut, i alle mulige situasjoner. Etter et halvt år med trening blei det en god del bedre. Men som sagt: Det er ikke jeg som har lært han hvordan å oppføre seg, og det er heller ikke mitt ansvar nå.

6. Jeg nevnte bare at hendelsen skjedde før båndtvangen- burde kanskje nevnt at det jeg tenkte var "puh. flaks for meg!" For det er jo ikke greit å ha bikkja løs i nabolaget. Det bor jo barn her, og jeg vet ikke alle er så begeistra for hundene.

Det er andre er som bare lar bikkja løpe inn og ut av huset som den vil, men sånn vil ikke jeg ha det, annet en hvis jeg hadde bodd vekk fra folk, på landet, kanskje..

7. Mido er kjempeflink på innkalling, lar andre være i fred (han er jo en valp, så han kan bli litt ivrig på å få hilse på folk, men det er bare å gi beskjed..) Jeg har brukt å ha han løs, på plass (og fri når jeg sier det) langs veiene jeg går tur på, utenom båndtvangen. Nå har jeg han så klart i bånd langs veiene.... Jeg vet jo at båndtvangen gjelder for skogen også, men gir litt **** da mido ikke jakter på noenting, og dessuten fortsatt er valp og lukter lite og ikke gjør så mye ut av seg. Han hører stort sett på meg og tar ting ganske enkelt. Litt verre er det med andre hunder i nærheten, men det er ikke det jeg tenkte å diskutere akkurat nå. Han har jo sine uvaner også- men det skal trenes på! Med unntak av den ENE gangen, hvor han kom seg ut helt på egenånd, så holder han seg uansett i nærheten.

Lurer på.. Har noen av dere her hatt noen slående etter bikkja si? Hva var reaksjonen deres i såfall..?

Det er jeg jo egentlig enig i.Vanligvis, i ca alle tilfeller! Men min nabo valgte den gangen her å (man gjør faktisk ting bevisst, når det skjer gang på gang.. mener nå jeg. derfor "valgte") gjøre et "utfall" og jeg svarte. Da jeg passa den hunden i et halvt år, endte jeg jo opp med å prate med han noen ganger. Da var det jo faktisk et problem. Unnskyldte meg for at bikkja var løs, men forklarte at det var noen ganger veldig vanskelig å holde styr... (dessverre) Vi hadde en helt grei tone, og han fortalte at han skulle prøve å være roligere og ikke slå, og jeg skulle skjerpe opp rutinene så bikkja ikke stakk av. (Tro meg, han var helt vanvittig på metoder å stikke av på...) Trodde vi var enige om det, men så plutselig så jeg han slå etter valpen min. Da tok følelsene litt overhånd merka jeg!

Uansett er jeg og konsekvent på at: man skal ikke plage naboer med ukontrollerte løse hunder. Punktum. Man har ikke noe man skulle sagt om man har bikkja løs og den ikke er under kontroll

"Dette har skjedd flere ganger da jeg passet nabohunden i et halvt års tid, og han var veldig uregjerlig da han først løp løs, for han stakk av og ville ikke høre." Når det skjer flere ganger tar man selvfølgelig bånd på den! Og det er jo "tonen" til TS jeg tror de fleste av oss reagerer på, at hun har mer rett til å slippe bikkja enn mannen har til å føle seg trygg. Og man skal ikke slippe bikkja løs i skogen under båndtvangen heller, båndtvangen er jo der for en grunn.

Edit: Åh, forresten, Grim jo! :wub:

Du bare trekker den konklusjonen at jeg tror jeg har mer rett til å slippe bikkja enn at mannen har til å føle seg trygg? Hvordan?

Jeg skriver jo ikke her bare for å skrive. Jeg ønsker jo såklart at vi kan finne en måte å løse dette på.. Jeg merker at jeg ikke vet helt hva det skulle vært, siden jeg egentlig gjør det meste jeg kan for å unngå han mannen. Og forresten, om vi skal være saklige så er det kanskje ikke helt relevant om jeg slipper han i skogen eller ikke - det finnes det andre tråder for å snakke om :)

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

"Koom igjen mido, hilse da! Mannen med stokken er sikkert bare snill... ikke noe farlig :)" Sier jeg hver gang vi ser han -.-

Forresten kan han begynne å slå når han er 10 meter unna bikkja... Må jo sies at det KAN tiltrekke seg litt oppmerksomhet. Eller?

(han får fort oppmerksometen min hvertfall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me.

Ikke et kløyva ord om hva planen er eller hvordan unngå i framtiden, ikke en empatisk tanke for denne mannen som blir tvunget inn i situasjoner han så klart har uttrykt at han ikke er komfortabel med. Bare bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse og lite selvinnsikt.

Løsningen er enkel:

Den høflige metoden er å be om unnskyldning og så ha hunden din i bånd og sørger for at mannen får gå i fred. Alternativet er at du hopper over unnskyldningen og går rett til andre punkt.

Uansett hvor mange unnskyldninger du legger fram så er det kun du som er ansvarlig for din hund og dens atferd. Du. Ingen andre. I hele hundens liv.

Uhell har vi alle. Jeg har ikke noe problem med uhell. Ingen er perfekte, hverken hunder eller folk og uhell tåler heldigvis de fleste av oss enten vi er skyld eller offer. Essensen ligger i hvordan du velger å håndtere dem. Det virker som du er veldig opptatt av å henge skylden på alt rundt deg, og lite interessert i å se din egen rolle i situasjonen. Det er litt trist må jeg innrømme, men nå har jeg vel sagt det jeg føler jeg har å si om denne saken, og da er det ikke stort igjen å gjøre enn å si lykke til. Jeg håper helt oppriktig at dette løser seg for begge parter.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What Mari said :)

Og ja, jeg har hatt folk som slo og sparka etter hunden min, reaksjonen min var å si unnskyld å få ham inn bak meg. Jeg og hunden min jobber på sykehjem i lag, der finnes det ei som er veldig redd, men det hender allikevel at vi må ha besøk hvor hun er på samme stue. Denne gangen ville en hun hadde besøk av hilse på hunden, og da tenkte jeg litt kort og førte ham på den siden av meg som var nærmest henne. Hun ble redd, og hylte og sparket etter hunden uten å treffe, selv om han overså henne og bare skulle forbi. Min feil, 110%. Alle andre enn meg i det rommet syntes hun overdrev (inkl hennes familie), men faktum er at hun ble redd og agerte irrasjonelt slik som redde folk kan gjøre, og situasjonen var utelukkende min feil. Der og da fikk jeg ikke gjort noe annet enn å si unnskyld og skjerme henne fra hunden, til neste gang har jeg lært å være enda mer forsiktig rundt henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg har hatt folk som slår etter bikkja mi i ondskap (sånne som tror de er kjappe nok når de går forbi på ski) og dritingse folk som tror de er hysterisk morsomme. No biggie, jeg stiller meg i veien eller tar tak i skistaven, alt ettersom. Jeg har aldri kommet nært nok en person jeg vet er redd til at de kan slå etter bikkja. Men jeg har opplevd å være på stappfull buss der et kvinnfolk var hysterisk pga bikkja, og som hylte høyt hver gang den rørte på halen.... Jeg sa ikke noe da (men innrømmer at jeg himla voldsomt med øya), det var tydelig at hun var redd og ikke hadde kontroll over seg selv, men vi flytta oss framover i bussen så snart det ble plass til det (bussjåføren kalte oss fram til et ledig sete).

Og ja, hoing og slåing og slikt kan påkalle hundens oppmerksomhet, men da skal den være lydig nok til at du får den til å snu om den er løs, valp eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har hatt noen som har slått etter bikkja mi, en gang fordi hun var løs og kom for nærme, gjorde ingenting, men de ble redd, jeg henter bikkja så fort som mulig, tok den vekk og beklaget meg, en gang mens bikkja var i bånd uten og være interessert i vedkommende, da fikk vedkomende beskjed i og gi f***..

Jeg skjønner ikke problemet ditt egentlig, greitt nok, det som har skjedd kan man ikke gjøre noe med (annet enn og beklage seg da selvfølgelig), men noe nabokonflinkt eller problem trenger det jo ikke bli om man unngår at det skjer flere ganger. Man trenger ikke og bør ikke prakke på andre hundeholdet sitt, så la det som har skjedd være skjedd og gjør ditt beste for at det ikke skjer igjen, problem solved.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle er der, Emilie. At det ikke er greit å slå etter valper, men at det heller ikke er greit å utsette folk som ikke ønsker det for valper heller. I dette tilfellet skjer det gang på gang, selv etter eier har fått en supergod forklaring på hvorfor vedkommende ønsker å være i fred, da har jeg forståelse for at frustrasjonen og redselen tar over, selv om jeg ikke synes det er greit.

To tanker. På en gang. I samme hode. Mind blown. ;)

Du har sikkert også et kjempegodt svar på hvorfor mitt inntrykk, etter å ha lest denne tråden, er noe annet da, Mari.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja.. 1. To forskjellige hunder - 2 helt forskjellige situasjoner. Naboens bikkje (den jeg passa) er det IKKE jeg som har oppdratt fra han var liten. Og fortvilelseslisten var ueeendelig lang de gangene han stakk av, det er ikke akkurat sånn at jeg koste meg og tenkte: "HAHA! Nå kan han gå og plage naboene litt :) "

Tja, nå har jeg passet hund og har hund selv, men har ennå til gode at noen av de stikker av. Å nei, jeg har absolutt ikke full kustus hele tiden, men man gjør altså det som kreves for at de ikke skal ha muligheten til å stikke av eller gjøre ting man ikke vil at de skal.

At det IKKE er en hund man har oppdratt selv har absolutt ingenting med ansvaret man har som hunde'eier'(altså den som har hunden og ansvaret) å gjøre - annet enn at man må gjøre tiltak som kreves i mindre eller mer grad for å forhindre ting. Dette varierer.

Båndtvang er altså ikke "puh, flaks for deg", da det ikke har noe med flaks å gjøre å ha kontroll på hunden - dette gjelder hele året 24/7.

Det du viser er bare ansvarsfraskrivelse og unnskyldninger gjennom det du skriver, samt det viser at du har veldig liten kunnskap på det å ha hund og hva det medfører.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest startinnlegget flere ganger og jeg kan bare si at for hver gang jeg leser det så blir jeg litt mer sjokkert over holdningen til enkelte hundeeiere. Jeg blir flau og får en dårlig smak i munnen. Du har ikke kontroll på hverken din egen hund eller de du passer for andre. Dette er fakta du selv skriver, de stikker av ved flere anledninger. Du tillater deg faktisk å banke på døra til naboen for å fortelle de hvordan de skal/bør opptre overfor dine hunder? (Som har stukket av og løper løse og kjefter og smeller). I tillegg tror du at du har loven på din side ved en eventuell anmeldelse, fordi vi her snakker om dyremishandling fra naboens side? (Som veiver med en stokk etter hundene dine). Jeg foreslår at du setter deg ned i ro og mak og leser Lov om hundehold. Her vil du - forhåpentligvis oppdage - at det er du som hu deeier som må ta et par grep både når det komner til ditt eget hundehold og din innstilling til verden rundt deg. Hadde dine hunder møtt meg i samme setting så kan det hende de hadde fått seg to tette og en badebette, og du hadde blitt fortalt hvirdan du som hundeeier burde opptre overfor meg og andre i nabolaget. Jeg får inntrykk av at du ser verden gjennom briller fra bakvendtland? Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de fleste borettslag er det båndtvang hele året uansett! Så det har ikke noe med den offentlige båndtvangen å gjøre. Få kontroll på hunden din. Mannen er redd for hunder og sånn er det bare. Ha alltid hunden i bånd i borettslaget ditt og ha kontroll over bikkja.
Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD

Min tomt kan jeg bestemme over som jeg vil, uavhengig over hva loven sier om båndtvang. Borettslagets tomt er eid av andelshaverne, og da kan man med flertall i generalforsamling vedta båndtvang på borettslagets eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borettslag har ingen hjemmel for å vedta båndtvang. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD Min tomt kan jeg bestemme over som jeg vil, uavhengig over hva loven sier om båndtvang. Borettslagets tomt er eid av andelshaverne, og da kan man med flertall i generalforsamling vedta båndtvang på borettslagets eiendom.
Hadde du enda bodd i USA hadde du hatt rett. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du enda bodd i USA hadde du hatt rett. Sent from my Nexus 10 using Tapatalk HD

Borettslag har lov til det her i Norge pga det er endel som er livredd hund. Når man er så redd, så er det til sjenanse for disse beboerne når de ser en hund løs - ergo, de kan kreve båndtvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...