Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes heller ikke jeg er inkonsekvent? Jeg tenkte faktisk på den tråden da jeg skrev svaret i denne, og budskapet er det samme; snakk med folk og ta hensyn til hverandre. Her har eieren til og med snakket med de det gjelder, blitt forklart i detalj hvorfor vedkommende ikke ønsker kontakt med hund og har fortsatt null forståelse? Det er så tydelig victim-blaming her synes jeg, og det er en skikkelig uting.

  • Like 3
  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Skrevet

Min egne moral er iallefall at viss hunden min blir slått av noen så er det min feil, og bare min fordi jeg lar noen få anledning til det. Noen er redde og noen liker bare ikke hunder og det må de få lov til. Jeg kan selv sparke etter løse ukontrollerte bikkjer som kommer flygende når det passer dårlig og det får eier ta på egen kappe altså. Ha kontroll eller ha på bånd, så enkelt.

  • Like 1
Skrevet

OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Skrevet
OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Ganske stor forskjell på selvforsvar og hundeoppdragelse, da. Jeg ser ikke problemet.

Skrevet
... det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva?

Vold er aldri 'greit', men det er mer forståelig at man gjør irrasjonelle ting når man er redd og da kanskje påføre smerte/ubehag som resultat, kontra å bevist påføre smerte/ubehag i dressur.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke greit at naboen slår etter din hund.

Det er heller ikke greit at du har din hund løs uten å ha kontroll på den.

Løsning:
Få kontroll på hunden din så han ikke oppsøker mannen, så har ikke mannen noen løs hund å slå etter.

  • Like 4
Skrevet
Selvforsvar mot valp?!

Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.

Skrevet
Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Frykt gjør mange mennesker irrasjonelle, dvs at de kan ikke bruke fornuften i visse situasjoner.

Skrevet
Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Hvis noen presser på meg et insekt av en viss størrelse får jeg totalt panikk. Det i en sånn grad at jeg ikke tenker over hva jeg gjør/sier der og da. At folk kan ha det sånn med hunder (hvilket er/kan være ett par hakk mer naturlig å være enn pga de fleste insekt liksom..) er da vel ikke uforståelig?!

Skrevet
Men det er nå fortsatt forskjell på fobi og frykt. Eller?

Jo, intensiteten av følelsen er stigende, men folk har forskjellig terskel for irrasjonalitet. En som har fobi trenger ikke bli voldelig, mens en som er engstelig kan være det. Det er ikke noe som knytter seg til en enkelt spesifikk følelse; alt av emosjoner, oppvekst, religion, kroppkjemi osv henger ihop, og gir derfor variasjon i reaksjonene på redsel. Hadde det vært en simpel skala så hadde alle vært redde for den samme tingen ;)

  • Like 1
Skrevet

Det legimiterer ikke vold mot valp eller voksne.

Jeg skremte dama en gang og som reaksjon slo hun regelrett til meg. Hun ble redd. Fullt forståelig, men ikke 'greit' at hun gjorde det likevel - men en (auto)reaksjon kan ikke alltid styres. Hadde hun derimot dratt meg i øret(eller annet) for å få meg til å gjøre noe, så er noe galt en plass. Skjønner du forskjellen?

Skrevet

På temaet vold - om noen prøver å kile meg har jeg zero, null kontroll på hva jeg gjør. Jeg vet at det kommer til å skje, men i det kilingen begynner er det EN ting som gjelder. Komme meg vekk. Gjerne med slag, dessverre :P

Fælt nok opplevde jeg en ekstrem form for dette engang jeg var hos fysioterapaut. Skulle bli massert på baksiden av leggen. Hadde aldri mottatt massasje på baksiden av leggen før. Fysioterapauten fikk seg et spark i ansiktet i det han la press på muskelen,, nesten uten at jeg fikk det med meg. Det er bare refleks, ikke rasjonell tenkning overhodet :P

Det er ikke en unnskyldning for å sparke noen i ansiktet, men jeg har ikke sjans å styre det utover å si i fra "ikke kil meg" og unngå leggmassasje :P

EDIT når jeg tenker på det erindrer jeg å klore noen til blods mens de forsøkte å tape meg fast i et tak.... Jeg ville de ikke vondt, men jeg ville ikke bli tapet fast i taket heller :lol: rasjonell tenkning gikk over til survival-mode :P

Skrevet

For å forstå frykten i dette tilfelle så må man nesten sette seg godt inn i Koranen og forstå hva haram er for en eldre tradisjonell mann, som ikke engang er i stand til å forstå språket vårt. Nei det er ikke ok å slå noen, men av og til så handler det om så mye mye mer enn hva vi "normale" klarer å fatte og begripe.

Det synes veldig godt på troende hva de mener om hunder, ergo får vi være så god å ta hensyn og holde våre bikkjer unna dem. Ja det gjelder vel i de fleste situasjoner. Redde og dypt religiøse er i hvert fall øverst på min liste over de jeg tar ekstrem hensyn til. 1. Det er respektløst å ikke ta hensyn til deres følelser og/eller religiøse overbevisning 2. Personen kan få angst som ikke hjelper med ett klapp på skulderen og "hey dette går over, den er jo bare snill" 3. Personen kan finne på å slå/sparke til hunden min i ren frykt for å bli skadet eller bli "skitten" (haram)

  • Like 4
Skrevet

Joda, jeg har lest hele. Men jeg tenkte i mitt stille sinn at eier hadde lært leksa si, etter å ha passet nabohunden, og at det nå var et uhell. Kanskje jeg har blitt for bløt, men jeg regner ikke med at folk synes det er gøy å slippe hundene sine mot folk som er redde. Jeg sier ikke at jeg er enig med ts, langt der i fra.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...