Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes heller ikke jeg er inkonsekvent? Jeg tenkte faktisk på den tråden da jeg skrev svaret i denne, og budskapet er det samme; snakk med folk og ta hensyn til hverandre. Her har eieren til og med snakket med de det gjelder, blitt forklart i detalj hvorfor vedkommende ikke ønsker kontakt med hund og har fortsatt null forståelse? Det er så tydelig victim-blaming her synes jeg, og det er en skikkelig uting.

  • Like 3
  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skal ha kontroll på hunden for å kunne ha den løs, ellers bryter du båndtvangsbestemmelsene uansett når på året det er. Jeg kan se hvordan det skjer uhell, og at hunden kan løpe bort til noen

Me. Me. Me. Jeg mente ikke... Jeg er ikke sånn... Lånehunden ditt... Eiehunden datt... Dere misforstår... Dere er så frekke... Dere hopper til konklusjoner... Me. Me. Me. Ikke et kløyva ord om hva p

Kanskje fordi vi klarer å tenke forbi vår egen nese, og forstår og respekter andres tro og redsler? Ikke vet jeg

Skrevet

Min egne moral er iallefall at viss hunden min blir slått av noen så er det min feil, og bare min fordi jeg lar noen få anledning til det. Noen er redde og noen liker bare ikke hunder og det må de få lov til. Jeg kan selv sparke etter løse ukontrollerte bikkjer som kommer flygende når det passer dårlig og det får eier ta på egen kappe altså. Ha kontroll eller ha på bånd, så enkelt.

  • Like 1
Skrevet

OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Skrevet
OT: nå har jeg lest resten også altså, men kom bare til å tenke litt sånn, er det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva? Beklager, men jeg blir forvirret. Det er jo slik at samfunnet krever mer og mer av hundene våre, mens det og oppdra dem skal gjøre med den mykeste hånd. Det bare slo meg (igjen).

Ganske stor forskjell på selvforsvar og hundeoppdragelse, da. Jeg ser ikke problemet.

Skrevet
... det altså greit at folk som er redde slår bikkjen, mens hvis man tar hunden i øret selv (for korreks f eks), så er eventuelle tilskuere pliktet til å melde hendelsen til Mattilsynet? Det er greit å bruke vold når man er redd, men ikke ellers, eller hva?

Vold er aldri 'greit', men det er mer forståelig at man gjør irrasjonelle ting når man er redd og da kanskje påføre smerte/ubehag som resultat, kontra å bevist påføre smerte/ubehag i dressur.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke greit at naboen slår etter din hund.

Det er heller ikke greit at du har din hund løs uten å ha kontroll på den.

Løsning:
Få kontroll på hunden din så han ikke oppsøker mannen, så har ikke mannen noen løs hund å slå etter.

  • Like 4
Skrevet
Selvforsvar mot valp?!

Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.

Skrevet
Tja. Jeg syns jo at folk som får hysterisk anfall av veps eller edderkopper er sånn passe irrasjonelle, selv om ikke de syns det selv. Det hender folk syns valper er like motbydelige som veps og edderkopper.
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Det er ingen her som sier det er greit å bruke vold? Det vi sier, er at når man er redd, så blir man irrasjonell, og noen blir til og med litt voldelige.

Og siden vi er inne på dette med å være rasjonelle, hvor rasjonelt er det egentlig å slippe hunden sin bort til noen som slår etter den hver gang den er for nære da? Snakker om slakk læringskurve?

Skrevet
Ja, at folk er redde og dermed irrasjonelle er nå én ting, men er det da greit å bruke vold? Det er jo en følelse, frykt. Sinne er også en følelse, som det for enkelte kan være vanskelig å kontrollere, men det er da fortsatt ikke greit å bli voldelig av den grunn.

En av fordelen med å være menneske er at man har alltid MULIGHETEN til å bruke fornuften, fremfor følelsene.

Frykt gjør mange mennesker irrasjonelle, dvs at de kan ikke bruke fornuften i visse situasjoner.

Skrevet
Så bevisstheten opphører når man blir redd?

Hvis noen presser på meg et insekt av en viss størrelse får jeg totalt panikk. Det i en sånn grad at jeg ikke tenker over hva jeg gjør/sier der og da. At folk kan ha det sånn med hunder (hvilket er/kan være ett par hakk mer naturlig å være enn pga de fleste insekt liksom..) er da vel ikke uforståelig?!

Skrevet
Men det er nå fortsatt forskjell på fobi og frykt. Eller?

Jo, intensiteten av følelsen er stigende, men folk har forskjellig terskel for irrasjonalitet. En som har fobi trenger ikke bli voldelig, mens en som er engstelig kan være det. Det er ikke noe som knytter seg til en enkelt spesifikk følelse; alt av emosjoner, oppvekst, religion, kroppkjemi osv henger ihop, og gir derfor variasjon i reaksjonene på redsel. Hadde det vært en simpel skala så hadde alle vært redde for den samme tingen ;)

  • Like 1
Skrevet

Det legimiterer ikke vold mot valp eller voksne.

Jeg skremte dama en gang og som reaksjon slo hun regelrett til meg. Hun ble redd. Fullt forståelig, men ikke 'greit' at hun gjorde det likevel - men en (auto)reaksjon kan ikke alltid styres. Hadde hun derimot dratt meg i øret(eller annet) for å få meg til å gjøre noe, så er noe galt en plass. Skjønner du forskjellen?

Skrevet

På temaet vold - om noen prøver å kile meg har jeg zero, null kontroll på hva jeg gjør. Jeg vet at det kommer til å skje, men i det kilingen begynner er det EN ting som gjelder. Komme meg vekk. Gjerne med slag, dessverre :P

Fælt nok opplevde jeg en ekstrem form for dette engang jeg var hos fysioterapaut. Skulle bli massert på baksiden av leggen. Hadde aldri mottatt massasje på baksiden av leggen før. Fysioterapauten fikk seg et spark i ansiktet i det han la press på muskelen,, nesten uten at jeg fikk det med meg. Det er bare refleks, ikke rasjonell tenkning overhodet :P

Det er ikke en unnskyldning for å sparke noen i ansiktet, men jeg har ikke sjans å styre det utover å si i fra "ikke kil meg" og unngå leggmassasje :P

EDIT når jeg tenker på det erindrer jeg å klore noen til blods mens de forsøkte å tape meg fast i et tak.... Jeg ville de ikke vondt, men jeg ville ikke bli tapet fast i taket heller :lol: rasjonell tenkning gikk over til survival-mode :P

Skrevet

For å forstå frykten i dette tilfelle så må man nesten sette seg godt inn i Koranen og forstå hva haram er for en eldre tradisjonell mann, som ikke engang er i stand til å forstå språket vårt. Nei det er ikke ok å slå noen, men av og til så handler det om så mye mye mer enn hva vi "normale" klarer å fatte og begripe.

Det synes veldig godt på troende hva de mener om hunder, ergo får vi være så god å ta hensyn og holde våre bikkjer unna dem. Ja det gjelder vel i de fleste situasjoner. Redde og dypt religiøse er i hvert fall øverst på min liste over de jeg tar ekstrem hensyn til. 1. Det er respektløst å ikke ta hensyn til deres følelser og/eller religiøse overbevisning 2. Personen kan få angst som ikke hjelper med ett klapp på skulderen og "hey dette går over, den er jo bare snill" 3. Personen kan finne på å slå/sparke til hunden min i ren frykt for å bli skadet eller bli "skitten" (haram)

  • Like 4
Skrevet

Joda, jeg har lest hele. Men jeg tenkte i mitt stille sinn at eier hadde lært leksa si, etter å ha passet nabohunden, og at det nå var et uhell. Kanskje jeg har blitt for bløt, men jeg regner ikke med at folk synes det er gøy å slippe hundene sine mot folk som er redde. Jeg sier ikke at jeg er enig med ts, langt der i fra.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...