Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå april!


Anette
 Share

Recommended Posts

Er vel ikke noe annet pris enn store? Tror jeg? For HD betalte vi ca 1500 i Trondheim ihvertfall :)

Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Terje med Birk. Meringa-hund. Han har visst trent mest med NRH, ikke så mye bruks og lydighet. :)

Ah, det var jeg ikke klar over. Men da er det jo to stk fra samme kull i klubben. Artig. :ahappy: Kurset var bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jeg vil ordne selv :P

Går ikke det SÅ spør man...

Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Jeg skal, jeg skal! :P Men melder nok ikke på hund. Gneis kaster klærne og Mikke er ikke klar for kl 2. Tenkte jeg skulle bruke pengene på vafler i stedet. :aww:

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er my feite hunder når folk presterer og ha meninger som "bikkja er ikke feit så lenge den klarer og bli med på tur og hoppe inn i bilen selv" eeh.. Den dagen bikkjer av stor rase ikke kan hoppe inn i bilen selv eller bli med på tur pga overvekt har de vært feite lenge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste litt fort, trodde du ikke fiksa ei blodsporprøve - DET hadde jo vært litt pinlig :whistle:

Amen.

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nopp!!

Det var det hu sa også... Men jeg er sliiiiiten. Og nervøøøøøs. Og har en magefølelse på at jeg har strøket allerede...

Også du som er prototypen på ressurssterk ung dame! Og det sa jeg ikke for å være snill!

Selv ressurssterke unge damer kan trekke strikken for langt i forsøk på å oppfylle drømmene sine. Noen drømmer er nettopp bare det - drømmer.

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Ydmykelse. Sorg. Skuffelse. Flauhet. Avvisning.

Det er ikke dødelig. Men det er sjelden jeg koser meg med slike følelser.

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Du MÅ ha fått et mye bedre forhold til den katten, for jeg har ikke en gang fått med meg at dere har katt før nå, så du kan ikke ha pratet mye om den før.

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Tusen, tusen takk, snille søte fremmede du!

Det er fantastisk å ha folk som danner spontane heiagjenger her inne, uten å vite noe om hvorfor og hvordan!

Jeg vil så gjerne...

Det må være første gang jeg ser noen bruke det som et salgsargument at en hannhund gir rampete valper. Ikke en gang kelpiefolk framhever vel det, Jeanette?

Nå skal jeg fôre og lufte jenter, ta meg en sovetablett, og se om jeg kan få nullstilt hjernen for en mer optimistisk dag i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag tidlig, altså, for en time siden, da jeg våknet av at bikkja lagde brekningslyder (da hun enda lå i senga), og at gubben heiv seg opp og kasta bikkja til andre siden av rommet i ren panikk, før han våknet litt ordentlig, og alt han sa var "Å faan, sorry Mall! Åneeei, pokker. NEI NEI NEI, IKKE PÅ DEN GENSEREN!" til bikkja som nå stod å kasta opp på kleshaugen i andre enden av rommet, da var jeg ikke spesielt blid.

Nå har jeg hørt på P3Morgen i en time, og drukket kaffe tilsvarende lenge, og jeg har foret hundene med biff, så nå er vi alle litt gladere. Litt. Jeg ble fortsatt vekket kl kvart på seks, det tar litt tid å komme over sånt når man har sovet dårlig.
Kaffe! Og nå kom sola inn vinduet! Uææh! Neeesten litt koselig. Nesten.


633254.jpg



Sånn forøvrig, så skrives sunt "sunt", ikkesant? Det heter da vel ikke "sundt"?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
:shocked::lol:

Hæhhh? Hva da?

Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter.

Dritkjedelig - og jeg ønsker meg sporskog rett utenfor døra, det hadde vært deilig for både bikkja og meg - han synes jo det er supermorsomt.

Her er ein garden snake som vi såg i Swaziland :aww: :

slange.jpg

---

Nemlig...........

Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt :). Skal man gå spor så legger man spor - og venter :lol:. Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom :aww:.

Viktig å ikke slite ut bikkja før man går sporet........

Neida, årets første spor er unnagjort, to korte spor (vi har jo bare gått korte fordi jeg synes det er så kjipern å være i skauen aleine). Første sporet kun med sluttgjenstand, andre sporet - noe lengre med en pinne og tennisball i tillegg til slutten (rotta) - han slo på pinnen, men tok den ikke - tennisballen derimot den ble grabbet, holdt og skviset - det samme med rotta.

Litt virrum på første sporet, andre sporet - mer direkte, dypere og langt mer drag i lina - han synes det er morsomt, det synes på hele han og det er jo litt kjipt å tenke på at jeg har en belger som har nese som funker og så bruker jeg den ikke mer.

Han er morsom da, jeg har nok hatt litt mye fokus på å gjøre ting lett for han tidligere (nå har jeg imidlertid lest boka til Inger Handegaard og skjønner at jeg ikke egentlig trenger det) - så jeg har jo passet på at sporene ikke har gått opp og ned av knauser og ned små dropp (om dere skjønner) - så når vi kom til en "kant" så ble han jo helt satt ut - han var jo helt sikker på at jeg ikke hadde gått ned der (30 cm dropp ned), men jeg var flink, jeg holdt kjeft, stod rolig og lot han skru på hodet og vips så raste han ned og fortsatte (stolt av meg selv for at jeg ikke kastet meg frem og var støttekontakt). Samme når jeg hadde krysset en liten fjellknaus - man går ikke på fjell, men han fant ut av det og gikk på med dødsforakt.

Det er jo egentlig morsomt - men som sagt - det hadde vært morsommere om man kunne sittet å skravla med noen mens man venta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Bare vente,om.....15 år så er det motsatt :P du er tidlig oppe og hun sent :aww:

Jeg har sovet med bh og alle disse stroppene i alle retninger påkroppen så jeg er full av liggemerker :lol: skal bli godt å få alt av snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være en gigantisk pain in the ass for veterinærene mine, jeg er med på alt jeg :lol:

Den eneste gangen jeg virkelig måtte backe ut, var når de skulle stikke nåler i øyet til Polkadott, ellers har jeg vært med på både kastrering, sterilisering av tispe med livmorbetennelse, keisersnitt, å vanlige sårrens. HD røntgen trodde jeg var vanlig prossedyre å være med på jeg, jeg er i hvertfall ALLTID med å assisterer når mine/våre røntges. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt snurt om jeg ikke fikk være med :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...