Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe med overbitt.


Khela
 Share

Recommended Posts

Hei!

For 3 år siden fikk jeg min herlige papillon, og siden jeg hadde falt for henne fra første øyeblikk valgte jeg henne til tross for overbittet, hun var viktigere enn å kunne dra på utstillinger. Det skal nevnes at overbittet er ganske stort, men hun er den eneste fra det oppdrettet som noen gang har hatt bittfeil. Jeg ønsker ikke å avle på henne fordi jeg er redd for å videreføre bittfeilen, og skal derfor sterilisere henne siden vi er sammen med andre hunder hele tiden og har hatt nesten-uhell et par ganger ( :wacko: ). Men hva om vi er så uheldige at f.eks en annen papillon parrer på henne, vil sjansen for at de valpene også får bittfeil være stor?

Jeg er nokså erfaren med hund generelt, men akkurat det med arvelighet av slike feil når det ikke har eksistert tidligere i leddene bakover i stamtavlen har jeg null peiling på, så håper det er noen som er kloke på dette her! :)

Skal selvfølgelig gjøre alt i min makt for å unngå parring og bestille steriliseringstime så fort hun er midt i mellom to løpetider (har hørt at det er best mtp hormonbalansen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør at du ikke klarer å unngå parring på henne?

Har hun veldig ofte løpetid?

Jeg stiller meg skeptisk til å utsette tispen for en så stor risiko og påkjenning som en sterilisering er. Særlig når det ikke foreligger en grunn som truer tispa på noen måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittfeil er arvelig, så det avler man selvsagt ikke på. Det er større sjanse for at avkommene får en slik feil når en av foreldrene har det, enn om foreldrene har korrekte bitt. At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert. De fleste oppdrettere opplever at valper får bittfeil av en eller annen grad - har de aldri opplevd noe slikt, har de kanskje ikke hatt særlig mange kull heller.

Jeg forstår heller ikke at det skal være noe problem å holde hunden unna andre hannhunder når hun har løpetid? Jeg har hatt en god del tisper opp gjennom årene, og aldri har det da vært noe som helst problem å unngå tjuvparringer - selv ikke når jeg selv har hatt hannhund i huset med løpetisper har det vært noe problem å unngå. Man skiller hundene og passer på. Enkelt og greit.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde tispetruse på henne den første løpetiden, men hannhundene rev og slet så i den at jeg så ikke helt vitsen lenger da den ikke kunne beskytte mot gærne hannbikkjer. Det var i disse to løpetidene at uhellet nesten skjedde fordi jeg stolte på at jeg kunne ta meg en dusj når hun hadde trusen på, da jeg kom ut igjen var trusen nærmest revet i stykker og jeg fikk akkurat hindret en paring. Den andre gangen hadde broren min glemt å lukke døra mellom stuene, og der igjen fikk jeg akkurat avverget paringen. Så det jeg gjør nå er å være skikkelig hønemor og hele tiden ha falkeblikk på henne. Ønsker ikke å avle på henne i det hele tatt, da jeg ønsker at mitt fremtidige oppdrett skal være seriøst. Så når den tid kommer at jeg er klar for å begynne med avl på papillon får nok vesla mi en "søster" og skal heller få lov til å være tante.

Ang. oppdretter: Oppdretteren har jevnlig kontakt med de aller fleste valpekjøperne og er svært seriøs med oppfølging av sitt oppdrett, og jeg har selv hatt kontakt med flere valpekjøpere av samme oppdretter, så jeg tviler sterkt på påstanden "At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert."

Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jo, jeg vil sterilsere henne da hun blir veldig hormonell, markerer inne, har innbilt svangerskap og får depresjon. Vi har vært på konsultasjon" hos dyrlegen som var enig i min avgjørelse om at sterilisering er best for henne psykisk.

Men sånn ellers; takk for.. svar!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Det bør gå an å holde hannhundene unna, så svangerskap bør ikke være et problem. Men saken er en annen om tispa har faktiske problemer med løpetiden, men da vil jeg tro at veterinæren vil anbefale det.

Også er dette bare min mening da. Jeg kommer ikke til å strerilisere tispa mi, med mindre hun selv får plager. Så får det være opp til meg å holde henne unna hannhunder rundt løpetider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Ser slik ut! Og vi hundefolk er kanskje spesielt litt sånn? Merker jo selv at jeg ofte går i fistel over useriøsiteten på finn.no f.eks.

Jeg kan forsåvidt forstå at mitt innlegg kan misforstås, men jeg håper at det nå er opprettet, jeg kan ikke tenke meg å avle med vilje på en hund med feil på gemytt eller eksteriør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.

Anser meg selv som ganske erfaren, og jeg ordla meg muligens feil her, og det beklager jeg! Vet hvor irritert jeg selv kan bli i div. hundesaker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Er jo ikke så lett å kunne vurdere noe kun utfra skriftlig beskrivelse, og jeg vil heller ha folk som spør ti ganger om jeg er sikker enn ingen. Alle trenger perspektiv på egen sak :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Aldri hørt om galastop, men skumle bivirkninger :S Men takk, skal undersøke mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Men ja.. Jeg vet jo selv hvor forferdelig stressende det er med to hunder av motsatt kjønn i huset når ingen av dem er kastrert. Konstant piping, uling og bjeffing. Men tispetruse er ikke noe man bruker for at hannhunden ikke skal parre tispa. Tispetrusa er til for å fange opp blodet, som et bind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Hahah, herregud, ja! Det er kastrering jeg mener absolutt! :P Bare jeg som skriver feil hele tiden..

Jeg synes det er litt spesielt at veterinær ikke har foreslått f.eks galastop jeg da, før sterilisering (kastrering?). Er ikke det vanlig da, fremfor å gå rett på kirurgi?

Regner med at det er fordi anoreksi er en bivirkning og hun vet at tispa mi har dårlig matlyst i perioder at hun ikke har foreslått galastop. Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om du ikke skal avle på henne - så kastrer - enkelt og greit. Og aldri aldri undervurder hunders trang til å pare seg når de er klare for det. Jeg har hatt tisper opp gjennom som har vært mer pågående enn hannhundene i huset - en tispetruse forhindrer ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...