Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

For 3 år siden fikk jeg min herlige papillon, og siden jeg hadde falt for henne fra første øyeblikk valgte jeg henne til tross for overbittet, hun var viktigere enn å kunne dra på utstillinger. Det skal nevnes at overbittet er ganske stort, men hun er den eneste fra det oppdrettet som noen gang har hatt bittfeil. Jeg ønsker ikke å avle på henne fordi jeg er redd for å videreføre bittfeilen, og skal derfor sterilisere henne siden vi er sammen med andre hunder hele tiden og har hatt nesten-uhell et par ganger ( :wacko: ). Men hva om vi er så uheldige at f.eks en annen papillon parrer på henne, vil sjansen for at de valpene også får bittfeil være stor?

Jeg er nokså erfaren med hund generelt, men akkurat det med arvelighet av slike feil når det ikke har eksistert tidligere i leddene bakover i stamtavlen har jeg null peiling på, så håper det er noen som er kloke på dette her! :)

Skal selvfølgelig gjøre alt i min makt for å unngå parring og bestille steriliseringstime så fort hun er midt i mellom to løpetider (har hørt at det er best mtp hormonbalansen?)

Skrevet

Hva gjør at du ikke klarer å unngå parring på henne?

Har hun veldig ofte løpetid?

Jeg stiller meg skeptisk til å utsette tispen for en så stor risiko og påkjenning som en sterilisering er. Særlig når det ikke foreligger en grunn som truer tispa på noen måte.

  • Like 1
Skrevet

Bittfeil er arvelig, så det avler man selvsagt ikke på. Det er større sjanse for at avkommene får en slik feil når en av foreldrene har det, enn om foreldrene har korrekte bitt. At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert. De fleste oppdrettere opplever at valper får bittfeil av en eller annen grad - har de aldri opplevd noe slikt, har de kanskje ikke hatt særlig mange kull heller.

Jeg forstår heller ikke at det skal være noe problem å holde hunden unna andre hannhunder når hun har løpetid? Jeg har hatt en god del tisper opp gjennom årene, og aldri har det da vært noe som helst problem å unngå tjuvparringer - selv ikke når jeg selv har hatt hannhund i huset med løpetisper har det vært noe problem å unngå. Man skiller hundene og passer på. Enkelt og greit.

  • Like 4
Skrevet

Hadde tispetruse på henne den første løpetiden, men hannhundene rev og slet så i den at jeg så ikke helt vitsen lenger da den ikke kunne beskytte mot gærne hannbikkjer. Det var i disse to løpetidene at uhellet nesten skjedde fordi jeg stolte på at jeg kunne ta meg en dusj når hun hadde trusen på, da jeg kom ut igjen var trusen nærmest revet i stykker og jeg fikk akkurat hindret en paring. Den andre gangen hadde broren min glemt å lukke døra mellom stuene, og der igjen fikk jeg akkurat avverget paringen. Så det jeg gjør nå er å være skikkelig hønemor og hele tiden ha falkeblikk på henne. Ønsker ikke å avle på henne i det hele tatt, da jeg ønsker at mitt fremtidige oppdrett skal være seriøst. Så når den tid kommer at jeg er klar for å begynne med avl på papillon får nok vesla mi en "søster" og skal heller få lov til å være tante.

Ang. oppdretter: Oppdretteren har jevnlig kontakt med de aller fleste valpekjøperne og er svært seriøs med oppfølging av sitt oppdrett, og jeg har selv hatt kontakt med flere valpekjøpere av samme oppdretter, så jeg tviler sterkt på påstanden "At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert."

Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jo, jeg vil sterilsere henne da hun blir veldig hormonell, markerer inne, har innbilt svangerskap og får depresjon. Vi har vært på konsultasjon" hos dyrlegen som var enig i min avgjørelse om at sterilisering er best for henne psykisk.

Men sånn ellers; takk for.. svar!

  • Like 1
Skrevet

Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Skrevet

Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Skrevet
Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Det bør gå an å holde hannhundene unna, så svangerskap bør ikke være et problem. Men saken er en annen om tispa har faktiske problemer med løpetiden, men da vil jeg tro at veterinæren vil anbefale det.

Også er dette bare min mening da. Jeg kommer ikke til å strerilisere tispa mi, med mindre hun selv får plager. Så får det være opp til meg å holde henne unna hannhunder rundt løpetider.

  • Like 1
Skrevet
Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Skrevet
Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Skrevet
Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.
  • Like 4
Skrevet
Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Ser slik ut! Og vi hundefolk er kanskje spesielt litt sånn? Merker jo selv at jeg ofte går i fistel over useriøsiteten på finn.no f.eks.

Jeg kan forsåvidt forstå at mitt innlegg kan misforstås, men jeg håper at det nå er opprettet, jeg kan ikke tenke meg å avle med vilje på en hund med feil på gemytt eller eksteriør.

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper (livmorbetennelse) og det gikk helt greit, de kom seg fort og forandret seg ikke gemyttmessig.

Skrevet
Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.

Anser meg selv som ganske erfaren, og jeg ordla meg muligens feil her, og det beklager jeg! Vet hvor irritert jeg selv kan bli i div. hundesaker. ;)

Skrevet

Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Skrevet
Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Skrevet
Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Skrevet
Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Er jo ikke så lett å kunne vurdere noe kun utfra skriftlig beskrivelse, og jeg vil heller ha folk som spør ti ganger om jeg er sikker enn ingen. Alle trenger perspektiv på egen sak :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Skrevet
Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Aldri hørt om galastop, men skumle bivirkninger :S Men takk, skal undersøke mer :)

Skrevet

Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Men ja.. Jeg vet jo selv hvor forferdelig stressende det er med to hunder av motsatt kjønn i huset når ingen av dem er kastrert. Konstant piping, uling og bjeffing. Men tispetruse er ikke noe man bruker for at hannhunden ikke skal parre tispa. Tispetrusa er til for å fange opp blodet, som et bind.

Skrevet

Jeg synes det er litt spesielt at veterinær ikke har foreslått f.eks galastop jeg da, før sterilisering (kastrering?). Er ikke det vanlig da, fremfor å gå rett på kirurgi?

Skrevet
Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Hahah, herregud, ja! Det er kastrering jeg mener absolutt! :P Bare jeg som skriver feil hele tiden..

Jeg synes det er litt spesielt at veterinær ikke har foreslått f.eks galastop jeg da, før sterilisering (kastrering?). Er ikke det vanlig da, fremfor å gå rett på kirurgi?

Regner med at det er fordi anoreksi er en bivirkning og hun vet at tispa mi har dårlig matlyst i perioder at hun ikke har foreslått galastop. Ikke vet jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om du ikke skal avle på henne - så kastrer - enkelt og greit. Og aldri aldri undervurder hunders trang til å pare seg når de er klare for det. Jeg har hatt tisper opp gjennom som har vært mer pågående enn hannhundene i huset - en tispetruse forhindrer ingenting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...