Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Mulig det hadde vært anderledes om man hadde hatt felles barn.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Skrevet

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Skrevet
Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Trenger ikke være gammel gjeld heller, bare et vannvittig og unødvendig forbruk av penger...

Skrevet
Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Eksen min hadde en del gjeld og inkasso. Det var aldri aktuelt for meg å ordne opp i det. Hans morro, hans problem, for å si det sånn. Dvs jeg prøvde å snakke han til fornuft, men det nyttet ikke med han.

Så vi hadde delt økonomi når vi bodde sammen. Husleien var vel eneste vi delte på, betalte halvparten hver.

Skrevet
Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Ja, det ble løst her sammen :)

  • Like 1
Skrevet
Mulig det hadde vært anderledes om man hadde hatt felles barn.

Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Men er det noen som har flyttet inn sammen med folk med tullete gjeld fra tidligere av, og hvordan har dere løst det? Typ forbrukslån og kredittkortgjeld fra "gammel moro" (med tidligere partner) og en del inkassokrav. Er dere med på å fikse opp i partnerens økonomi da, selv om det går utover deres egne interesser og slikt?

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet
Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

Mulig jeg har litt tungt for det, men hva hadde vært en selvfølge? For meg er det en selvfølge at han skal betale barnebidrag for sine unger, at jeg skulle ha bidratt til fellesskapet for hans unger er også en selvfølge. Men for meg er det ikke en selvfølge at jeg skal bruke av min lønn for å betale hans barnebidrag.

Mulig jeg har ett annet syn på hva fellesøkonomi er enn andre, men for meg så er det slik at jeg har betalt mine lån og mine utgifter som ikke gavner fellesskapet, som mobilregning, studielån, diesel, aleneferier etc. Alt som har noe med det man har felles å gjøre, hus, hjem, forsikringer, dyr etc det dekkes av felleskonto. Men jeg har mitt bankkort, han har sitt kort. Når kontoen min er tom, så låner jeg ikke penger av han, jeg får de. Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Skrevet

Jeg har prøvd begge deler. Han jeg hadde felles økonomi med, er far til mine to barn, og jeg må innrømme at jeg hadde syns det var sært om vi skulle ha delt økonomi da.

Han andre hadde jeg svært delt økonomi med, og det var i utgangspunktet ikke noe problem for meg. Det som ble problematisk etterhvert, var at han hadde litt andre forventninger og ønsker om hva penger skulle brukes til. Han syns f.eks at det var kjipt av meg å ikke ha råd til langhelger i England og sydenturer, eller konserter annehver helg gjennom hele sommeren, eller kinoer og middag på restaurant. Det ble veldig pes etterhvert, og jeg hadde ikke orka et forhold som var sånn igjen. Da er jeg heller singel.

Skrevet
Mulig jeg har litt tungt for det, men hva hadde vært en selvfølge? For meg er det en selvfølge at han skal betale barnebidrag for sine unger, at jeg skulle ha bidratt til fellesskapet for hans unger er også en selvfølge. Men for meg er det ikke en selvfølge at jeg skal bruke av min lønn for å betale hans barnebidrag.

Det hadde - i mitt forhold - vært en selvfølge at barnebidragene hadde gått ut fra samme konto som alle våre andre utgifter går ut fra. Jeg hadde altså brukt min lønn på hans barnebidrag uten å blunke.

Mulig jeg har ett annet syn på hva fellesøkonomi er enn andre, men for meg så er det slik at jeg har betalt mine lån og mine utgifter som ikke gavner fellesskapet, som mobilregning, studielån, diesel, aleneferier etc. Alt som har noe med det man har felles å gjøre, hus, hjem, forsikringer, dyr etc det dekkes av felleskonto. Men jeg har mitt bankkort, han har sitt kort. Når kontoen min er tom, så låner jeg ikke penger av han, jeg får de. Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Vi har det ikke helt likt iallfall. Vi har også hvert vårt kort, men vurderer å avbestille det ene fordi det kan være litt upraktisk. Alle pengene som kommer inn blir satt inn på en felles konto (eller, den står i mitt navn da), derfra går de ut igjen i de utgiftene vi har, og det som blir til overs blir disponert til sparing, ønskekjøp, hobbyer, tullekjøp og viktigkjøp. Vi har ingen "dine" og "mine" penger (unntatt de vi får i gaver og lignende), vi har ikke noe "ditt" eller "mitt" lån. Vi har utgifter som vi står sammen om. Hvem som bidrar med hvilke penger og når er irrelevant.

I praksis er det jeg som disponerer pengene, fordi jeg er flinkere økonomisk enn han og dermed ble det naturlig nok slik.

Denne ordningen trives vi begge med. :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat som hvis kontoen hans er tom, så betaler jeg årsavgiften hans uten å kreve de tilbake. Det er for oss felles, men delt.

Jo, men grunnen til at han ikke har råd til årsavgift er jo delvis fordi han har brukt de pengene på bidrag. Så indirekte betaler du jo barnebidrag kan man vel si?

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Denne ordningen trives vi begge med. :)

Og det er vel hovedpoenget for de fleste, å finne noe som funker for de som er involvert.

I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Guest Gråtass
Skrevet
Jo, men grunnen til at han ikke har råd til årsavgift er jo delvis fordi han har brukt de pengene på bidrag. Så indirekte betaler du jo barnebidrag kan man vel si?

Ja, men nå betaler jeg årsavgift engang i året, barnebidrag går hver mnd.. Litt forskjell på summene også syns jeg.

Nå er dette ikke en reel problemstilling for meg lengre, men jeg syns det er litt intressant å diskutere hva folk syns er greit og ikke.

Skrevet
Og det er vel hovedpoenget for de fleste, å finne noe som funker for de som er involvert.

I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Absolutt! Jeg har ingen behov for at andre skal gjøre det slik vi gjør det, eller noen formening om at vi har en bedre eller mer riktig ordning enn det f.eks dere har.

Skrevet

Delt. Jeg har mye større utgifter på mitt barn enn han har på sitt naturligvis, siden jeg har hovedomsorgen.

Jeg betaler alt "mitt" inkl utgifter på min unge, han betaler sitt inkl barnebidrag.

Mat etc betaler vi begge. Når datteren hans er her krever det litt mer utgifter på enkelte punkter i matveien, det gjør meg ingenting å kjøpe inn dette.

Men hvis han skulle betalt feks barnehage for A ville det føltes rart.

Skrevet

Vi har helt delt, og det er veldig fornuftig på det stadiet vi er nå (helt nyinnflyttede). Jeg betaler husleie som inkluderer strøm o.l., vi deler mat 50/50 og betaler hver våre ting. Når vi etterhvert blir enda mer etablert synes jeg Simira sin løsning, med at man betaler en lik prosentandel av inntekt, slik at man relativt sett bruker "like mye" på utgifter er rettferdig dersom man har veldig ulik økonomi. Får vi barn synes jeg det er mest naturlig med en mer felles økonomi.

Skrevet
I motsetning til 2nes erfaring, som kanskje de fleste hadde blitt svett av altså.

Jeg begynte med en lang utredning her nå, men fant ut at det fikk være grenser for outing. Men en ting lærte jeg av det forholdet, og det var at jeg ikke orker å være sammen med noen igjen som får meg til å føle meg som en klamp om foten, hverken økonomisk eller på andre måter.

Jeg oppfattet det dog at det var normalt at folk vernet om sine interesser, og at det bare er utskudd som meg som blir svett av at det er sånn.

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg oppfattet det dog at det var normalt at folk vernet om sine interesser, og at det bare er utskudd som meg som blir svett av at det er sånn.

???

Skrevet

For meg handler det å være sammen om å ønske det beste for hverandre, og da blir det å betale for ting vi begge eller han trenger et privilegium. Selvfølgelig vil jeg ta vare på ham, og selvfølgelig vil han ta vare på meg. Kunne aldri hatt en strikt delt økonomi, det vi har deler vi på.

Skrevet
Ja, det ble løst her sammen :)

Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle for meg. Det hadde vært en selvfølge.

Jepp. Det fikset vi opp i med vår felles økonomi. :)

Da tør jeg faktisk påstå at den gjelda og de inkassokravene som dere har vært involvert i ikke har vært store nok til at man har opplevd hva ekte, forjævlig gjeld er for noe. Mulig jeg driter på draget, men still. Jeg tror faktisk jeg tør påstå det.

Skrevet
???

Det er ikke så lett å svare på hva du lurer på når du bare har noen spørsmålstegn, og jeg er litt usikker på om det du lurer på er noe jeg ønsker å utdype. Men vi kan jo håpe det holder med at jeg sier at jeg fikk beskjed om at det å date alenemødre ikke var noe kupp. B-varer vettu, det ække like mye verdt som ubrukte varer :)

Guest Gråtass
Skrevet
Det er ikke så lett å svare på hva du lurer på når du bare har noen spørsmålstegn, og jeg er litt usikker på om det du lurer på er noe jeg ønsker å utdype. Men vi kan jo håpe det holder med at jeg sier at jeg fikk beskjed om at det å date alenemødre ikke var noe kupp. B-varer vettu, det ække like mye verdt som ubrukte varer :)

Å dævven såpass... ? var mer av retorisk art, men good riddance sier nå jeg.

Skrevet
Da tør jeg faktisk påstå at den gjelda og de inkassokravene som dere har vært involvert i ikke har vært store nok til at man har opplevd hva ekte, forjævlig gjeld er for noe. Mulig jeg driter på draget, men still. Jeg tror faktisk jeg tør påstå det.

Det er en uting å anta.

Jeg driter helt ærlig i hva du definerer som "ekte, forjævlig gjeld" for jeg har ingen interesse av å få ditt godkjent-stempel på mine erfaringer, uttalelser, meninger og/eller holdninger (stryk det som ikke passer). Men det jeg ønsker å påpeke er at du har nullniksnada peiling på min livshistorie og hva jeg har opplevd i de årene jeg har vandret rundt på kloden. Jeg vet akkurat hvordan det er å leve fra hånd til munn over en lang periode, i årevis, om jeg har vært fattig nok for deg er ganske uviktig for meg kjenner jeg.

Det er temmelig arrogant å fortelle andre hva de har opplevd og ikke, spesielt når du forsøker å bruke det for å umyndiggjøre hva folk sier og mener. Du hadde vært bittelitt mer smakelig om du hadde valgt å stille et spørsmål - i stedet for å påstå - sånn for future reference.

:kiss: Smootches! :kiss:

Og siden jeg fikk litt behov for å utdype mitt syn på dette så fant jeg igjen den forrige tråden vi hadde om dette og kopierer inn mine innlegg derfra. Det handler nemlig om en helthet, ikke så mye om penger.

"Hos oss er det naturlig å ha felles økonomi. Jeg eide bolig da vi ble sammen, og nå har vi kjøpt sammen i etterkant. Vi så hvor mye jeg hadde med i egenandel, dette er "mine" penger, altså penger jeg skal ha igjen i et evt brudd og salg av bolig. I vår nåværende bolig står vi som felles lånetakere med lik andel, og hvem som betaler mest i kroner og øre er totalt irrelevant. Sånt regner vi ikke på, det har jeg heller ingen interesse av. Vi bidrar begge med det vi har. Å regne ut prosentandeler ville vært helt absurd i vårt forhold, dessuten strekker bidrag til husholdningen seg langt forbi pengene synes jeg, og det blir dermed et umulig regnestykke. Det synet reflekteres vel også i hvordan vi har valgt å gjøre det. Dette er hans bolig like mye som min. "

"Inntekt schminntekt. Hvorfor trenger det være så rettferdig? Vi deler jo livet vårt med hverandre, bolig, barn, tid, hund (da hun levde), mye av fritiden og omgangkretsen. Vi har et vennskap vi er to om, en kjærlighet, og det er der lykken i forholdet ligger. Klart vi også deler pengene våre med hverandre også. Det kommer helt naturlig for oss. Vi teller aldri kroner, hvem som skal ha sitt og når, hvem har krav på hva. Sånn ønsker jeg ikke å ha det. Vi har en felles pott vi disponerer. Noen ganger bidrar jeg mer til den potten, andre ganger er det han. Kanksje går det opp i opp, kanskje gjør det det ikke. Det er ikke viktig. Sånn er det også i andre deler av livet, vi bidrar forskjellig i perioder. For meg er det ikke annerledes bare fordi det handler om penger.

For meg er ikke målet at ting skal være så rettferdig som mulig, målet mitt er at vi skal ha det bra.

Og hvorfor skulle ikke du få ting gratis? Han får da plenty ting gratis han også ved å være samme med deg. Kanskje det ikke er i penger og materialistiske ting, men verdiene du, Monica, bringer til bordet er da like verdifulle alikevel.

Marimannen var vel heldig i den forstand at jeg eide bolig da vi ble sammen. Vel, fint for han tenker jeg da, det er ikke noe jeg tenkte mer over da vi startet livet vårt sammen. Det er bare sånn ting var.

Men jeg forstår at andre har et annet syn, og ville kanskje bli bitter og følt seg urettferdig behandlet om de tjente mer penger og følte de ikke fikk sitt tilbake for det. Jeg kan se den. Vi er jo forskjellige, og det er heldigvis bare fint.

edit: Jeg ser nå at det kan se ut som jeg prøver å få deg til å tenke som meg, og det gjør jeg ikke altså! Du sier helt klart at slik vi gjør det virker feil (selv om det står i gåseøyne :P ) for deg, og den stemmen skal du høre på. :)"

  • Like 1
Skrevet
Nå er dette ikke en reel problemstilling for meg lengre, men jeg syns det er litt intressant å diskutere hva folk syns er greit og ikke.

For all del. Det er jo ingen som kan si hva andre skal gjøre eller ikke, så dette får hver og enkelt finne ut av hva som passer de. En diskusjon rundt det er litt av poenget med å bringe opp temaet ;)

Forøvrig ordnet jeg meg 'ferdigpakke' - hun hadde altså en gutt fra før. Han tok jeg 100% som min fra vi bestemte oss for at det ble oss (før det egentlig), og da var det naturlig for meg å 'betale' for hans utgifter fra første stund, på lik linje med når vi fikk barn sammen. Er man familie, så er man det - da jobber man sammen uansett hva det er for noe (er nå min og sambos mening)

Jeg hadde med meg litt inn økonomisk i forholdet, hun ingenting. Men hun sitter på mer enn meg idag(selv om det er jeg som har tjent inn mye mer enn henne). Bryr meg ikke, det er bare penger og jeg stoler 100% på henne uansett. Men vi skal fikse så vi sitter med 50/50 pga juridiske saker og ting hvis noe skulle skje - f.eks dødsfall.

Edit: Selv om inntjening har vært meg mest hele tiden, så valgte vi sammen at hun skulle være hjemme med barna de første årene, så der var en verdi man ikke kan måle i penger. Vi hadde dog veldig dårlig råd i denne perioden. Men for oss var det verdt det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...