Gå til innhold
Hundesonen.no

Må all hverdagslydighet læres?


ida
 Share

Recommended Posts

I dag gikk Scilos løs med meg hele veien hjem fra bussen. Han er den hunden jeg har hatt som jeg har jobbet desidert minst med. Bortsett fra innkalling, har vi vel ikke trent på noe som helst. Likevel tusler han med meg som en selvfølge. Jeg stopper et par ganger, så han får snuse og tisse litt, men i det jeg går videre kommer han, også. Jeg sier ingenting, men vi kaster nå et blikk på hverandre i ny og ne, begge to. Jeg tenker litt på hvordan han kan ha lært å gå sånn pent på siden av veien, for når han går i bånd, vimer han fra side til side, må trekkes med fra avislesing etc. Tror egentlig han vokste med oppgaven og "friheten" gjorde ham løsningsorientert. Hva tror dere? Veldig gøy å bare ha en hund å fokusere på innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Alle tibbene jeg har hatt har gått løs siden jeg fikk de. Valpekullet jeg hadde med tibber gikk også løs hele tiden og de gikk aldri i bånd utenom et par tilvenningsturer den siste tiden. Dette gjorde jeg fordi tibbene som andre i familien har hatt har alltid vært svært ulydige og gikk en lang f i hvor eierne var hen. På denne måten fikk jeg lært mine til at de hele tiden måtte ha et øye med meg for jeg gikk bare. Alle valpene i kullet jeg hadde går enda løs uten problemer på turer og de er nå 3år gamle. De 2 voksne tibbene jeg har fått som valper har begge gått fint uten bånd men den ene har har hatt tendenser til å gå litt vell langt og kan "stikke av" men kommer raskt tilbake.

Flat coated retrieverne er veldig forskjellige. Ivo går så og si alltid uten bånd, går ingen vei og hilser heller ikke på uten å få lov når vi går turer. Min mor klarer ikke gå i bånd med han for da går han som en vilten unghest omtrent men uten bånd så er han eksemplaring. Lea som nå snart er 1år er en helt annen type hund. Hun er utrolig selvstendig samtidig som hun har utrolig mye respekt og er veldig førbar men det er kun med meg. Jeg kan ikke ha henne løs over alt for hun er for nysgjerrig og kan gå for langt hvis noen er spennende.

Så jeg tror mye kommer ann på hunden men også hvordan de er opplært. Ivo er en hund som omtrent er født "perfekt" og Lea er en hund som må læres en del ting for at hun kan få den samme friheten som Ivo. Dette gjelder også inne for Ivo har alltid vært veldig rolig inne men Lea er alltid travelt opptatt med "alt" hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder snapper opp en god del om hvordan vi vil at de skal oppføre seg etter hvert. Positiv respons i form av godord og manglende irettesetting setter spor etter noen hundre repetisjoner. Selv uten at vi sier så mye senser de vel hva vi mener om det de gjør og ikke gjør. De oppfører seg vel ikke pent for å glede oss, men vi er jo Gud, herre over alle fordeler.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det må læres ja, men spørrs jo hva man legger i læring. Dersom man gjentatte ganger får gå løs lenger fordi man holder seg ved eier, så vil jo den atferden bli sterkere. Dermed har hunden lært at det lønner seg å holde seg hos eier. Det kan være små ting, så alt fra blikk til kroppsholdning.

Så i ida sitt tilfelle kan det hende du er mye mer avslappet når Scilos er løs, men bittelitt mer anspent når han går i bånd og da smitter det fort. Jeg vet ihvertfall at jeg selv er mye mer avslappet når hunden går løs, enn når jeg for tredje gang må surre opp båndet f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen greier som bare sklir inn her å. Jeg oppdaget hos Faro at ssssss lyden betød noe helt uten at jeg hadde jobbet for det. Han hadde funnet ut at det betød at han ikke skulle gå bort til den andre hunden. "Vent" og "Her" kom også helt av seg selv. Det har det gjort på Z, Asti og Nix også. Dette bare kan de. Noen har litt tyngre for det *skule på Uta* For meg er de tre tingene de viktigste i mitt hundehold og jeg lurer litt på om det går i arv fra hund til hund. Men nei, Uta kom jo før Asti og hun kan ikke dette, men Asti bare kan... hmmm Kan det være at jeg faktisk har lært dem det uten å få det med meg OG vært konsekvent? :o

(ordet betød ser da himla gammeldags ut)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig ann på hunden men også veldig mye på hva den er vandt med fra den er veldig liten tror jeg.

Han var gatehund sine første måneder og løs hele tiden :) Så var han på "shelter" i bortimot et halvt år og sto i en kjetting de første tre månedene ( :cry: ) og så kom han til oss da han var bortimot ett år. Da begynte vi sånn ca på åtte-ukersnivå med det meste :)

Jeg lærte Fyda sitt og kom. Resten kom helt av seg selv uten noen innsats. Hun var en, for meg, enkel hund. Men jeg tror nok at jeg lærte henne alle de tingene uansett sånn egentlig. Det er bare at vi var en god match personlighetsmessig og siden jeg har hatt noen hunder nå, så merker jeg ikke lenger at jeg jobber med hunden. Det bare sklir inn i hvordan vi omgås hverandre gjennom hele dagen, hver dag.

Jeg vet ikke om det gir noen mening? Hverken Fyda eller Charlie trengte jeg å trene noe med. Faktisk var Charlie mye mer frustrerende å forsøke å lære noe, enn å bare la det skure og gå. Han var alikevel en lydig hund. :P

Det gir mye mening :)

Du er mye flinkere til å formulere deg ja, men var akkurat det jeg tenkte. Det læres, men uten at vi nødvendigvis merker det.

Og nå skulle jeg komme med masse gode eksempler, men så glemte jeg dem. Men var noe om at rase- og individforskjeller spiller jo inn, altså at f.eks fuglehunder som regel er vanskeligere å lære til tusle rundt eier når dem er løse, mens f.eks. sheltie bare tusler der naturlig.

Han har en rimelig stor radius når han er løs i skogen og sånt, men jeg begynner jo å venne meg til det. Han er aldri borte, bare litt borti der :D Men langs veien er det andre regler og han hadde på en eller annen måte snappet dem opp. Eller så var han sliten og ville hjem, eller, da kunne han jo strengt tatt gått fra meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart store individuelle forskjeller på hundene. I tillegg spiller nok eiers erfaring inn. En del ting som jeg syns bare "kommer av seg selv" vil muligens en førstegangseier lure på hvordan han skal lære inn.

Lurer litt på det, jeg og. Min aller første hund var alltid løs, uten at jeg helt vet hvordan jeg lærte henne det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor, som ikke kan en damn shit om hund eller hundetrening, har jo den lydigste bikkja i gata. Det skal sies at det er jeg som har lært Chessea alt som hun kan. Men mamma har henne alltid løs, og Chessea viker ikke fra hennes side. Det er det ikke jeg som har lært henne, da jeg ofte bruker bånd på tur fordi JEG er usikker. Hun passer seg for biler når man sier "pass deg", hun stopper og venter før fotgjengeroverganger, hun setter seg ned og venter når mamma stopper og tar opp hundebæsj. Ikke noe av dette er ting mamma har lært Chessea med "vanlig trening". Det kommer av seg selv, som en del av de hverdagsrutinene man har. I kombinasjon med at hunden i utgangspunktet er ekstrekt opptatt av å gå med familien sin, da spesielt mamma, fungerer de to sammen så utrolig bra. Mamma har ikke peiling, men utstråler nok en trygghet som Chessea snapper opp og bruker aktivt. Når jeg har Chessea er jeg mer aktiv med kommandoer og innkalling på tur, og DA ser man hva som er trent på og ikke. Med meg tester hun grensene litt mer, fordi hun mest sannsynlig VET at jeg bryr meg og stiller krav til henne. Mamma bryr seg ikke, derfor gidder hun ikke teste heller :P

Så jeg mener at hverdagslydighet er noe hunden kan lære litt ubevisst for oss. Det er jo det som gjør hunder unike, at de virkelig leser oss bedre enn noen andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hva som menes med hverdagslydighet. Det var ganske mange småting som jeg aldri bevisst lærte min forrige hund, men som hun lærte seg bare ved å være rundt meg. Ting som "gå inn", "gå ut", "gå ned" osv. Det samme så jeg på min tantes terriere. Stridige og instinktsterke hunder som ikke var noen racer i lydighet - men alle slike hverdagskommandoer adlød de uten å mukke. Hunder som har levd livet sitt i bur/bånd ute mangler jo dette, og er vel mer slitsomme å omgås i hverdagen, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto og pekte på gulvet der noe skulle fikses og Nico gikk rætt dit la seg ned og begynte og rulle rundt :P jeg har ikke lært han det han kan ikke kommandoen rull rundt engang:P jeg gjorde det en gang til og han gjorde det en gang til :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh mye "kommer" av seg selv. Eneste jeg har virkelig trent på med gutta er innkalling, er likevel aldri noe problem at de blir borte på tur om jeg ikke roper på dem. Og dette er hunder som har endel radius, men de har jo blitt forsterket for å komme og holde seg i nærheten liksom, så det er jo "trent" selv om det ikke er bevisst. Kanskje dere har gjort det samme med Scilos? Eventuelt så bare er han sånn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden jobbet jeg ikke med hverdagslydigheten i det hele tatt. Nå fikk jeg jo han med litt lærdom på kjøpet siden jeg fikk han som treåring, men jeg har alltid gått med han løs nesten hvor som helst uten at det har vært noe problem og han går pent i bånd og går unna ting om jeg sier det selv om vi ikke har trent noe spesielt på det (ihvertfall ikke bevisst)

Nå begynner hørselen hans å bli litt dårligere, men han er fortsatt løs på tur og jeg stoler liksom på at han ikke stikker bort til andre hunder osv.

Med yngste er jeg ikke like trygg enda. Der er det ett litt annet energinivå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...