Gå til innhold
Hundesonen.no

Usedvanlige vakre individer


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Töddel til Mari. Han var bare vakker!

:heart:

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. :)

1312180897_619f18ee39_z.jpg?zz=1

(bilde tatt av Bananen)

2374374909_80622aed80_z.jpg?zz=1

(bilde tatt av Bananen)

Ellers vil jeg nevne Extra til Marthe. Hun er så vakker og har en helt utrolig utstråling selv gjennom bilder.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Vet faktiskt ikke om noen usedvanlige vakre individer.. Har møtt mange flotte ja absolutt, men ingen som har skilt seg veldig ut. Jeg syns jo Nitro er en veldig vakker hund både utenpå og inni , bare synd han ikke er noe fotogen.

Ikke pappa til "forhåpentligviskullet" altså? Men om du har sett han live fikk jeg ikke helt med meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke pappa til "forhåpentligviskullet" altså? Men om du har sett han live fikk jeg ikke helt med meg. :)

Nei han har jeg desverre ikke sett live, han bor i Frankrike. Men han ser veldig fin ut på bilder da, men Nitro er vel så fin i mine øyne :P hehe men ikke så rart når man er "forelsket" i bikkja si. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte også med en gang på Mexikaneren som ble BIS Bjerke. Helt rå å se på! Wow faktor har for meg også mye med bevegelser og kroppsholdning å gjøre. Enten svært kortpelsede blanke hunder med mye muskler eller hunder med lang silkepels som f.eks afghanere og faktisk også Maltesere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med det at ens egne hunder er verdens vakreste - i vert fall for min del. det er ytterst sjelden eg synes hunder er virkelig vakre. Det er noe med "hele pakken" :)

Blir jo rene klisjeen dette, men for min del er det border collien Vanja (har dessverre ikke bilde av henne, hun døde for mange år siden).

Blandingshunden Bonnie

001+%25282%2529.JPG

Eurasieren Ailo

005.JPG

Og til slutt groenendaelen Tahlly (sønn av Yatzie som var bilde av lenger oppe).

094.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Mine" usedvanlig vakre individer, har vel aldri entret en utstillingsring, og jeg vet ikke om de er objektivt vakre en gang. For meg er disse to likevel, to hunder som har virkelig rørt ved meg, både med sin utstråling og sitt (i følge meg selv) usedvanlige vakre utseende. Og jeg bare sier det, jeg lar meg veldig, veldig sjelden røre av andre hunder enn mine egne :P

Ambullen, Varg:

008.jpg

Sankten, Janosch:

9933_102984063051682_2335561_n.jpg?w=600

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er en av de vakreste hundene jeg vet om - ikke bare som belger - men hunder generelt, og det er ikke bare fordi jeg er oppdretter - men hun er virkelig vakker - i mine øyne har hun en bitteliten eksteriør feil og det er at hun er hakket for liten, bortsett fra det så er hun bare helt perfekt i mine øyne. Imagecopy Flying Finish

185869_1501839360992_4035905_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaro Eye of the Storm

japaro_eye_of_th_storm.jpg

Han har en utstråling og en holdning som oser av "se meg!" og han er bare helt fantastisk vakker.

Moorwood Handsome Frontrunner

mwhandsomefrontrunner.jpg

Andre jenter hadde bilde av Leonardo DiCaprio og gudene ved hva på veggene, jeg hadde dette bildet over senga. Han var bestefaren til vår første sheltie, og han er fremdeles den vakreste sheltien jeg har sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...