Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Guest janson

Om ikke livet endrer seg veldig så blir det nok til at jeg holder meg til kelpien en stund til. Nå er det 8 måneder siden kelpie nr 2 kom i hus og per i dag så blir nok nestemann i framtiden også en kelpiesak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Her blir det terv så lenge jeg orker. Og når jeg er ferdig med det, skal jeg finne meg en lat groenendael eller to. Jeg leker litt med tanken på en liten hund også, men det blir ikke før jeg er gråhåra tenker jeg. Da frister det med en CC/CCPP eller en liten aprikos puddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker her, men jeg har vokst opp med kleiner munsterlander, og har hatt et individ selv (som dessverre måtte omplasseres da han ble ti million hakk mer aktiv enn jeg forventet). Egentlig var planen en munsterlander nå, etter linjer jeg vet er mye mer det jeg ser etter i en hund. Men turte rett og slett ikke å risikere å få en for aktiv hund igjen.

Men det blir definitivt en etterhvert når jeg har tid og mulighet. Den skal da brukes til jakt og sikkert litt LP, evt. også trekk.

Nå har jeg en skjønn sheltie i hus, og kunne godt tenke meg en til. Men her er jeg litt usikker, jeg ønsker muligens en enda mer arbeidsvillig hund så om det dukker opp en flott rase evt. individ så er det mulig det blir noe annet. Sannsynligvis da innenfor gruppe 1.

Men som mange andre her så har jeg masse raser jeg vil prøve ut, så vi får se hva som detter i hus. Jeg har fått øynene opp for omplasseringshunder, og dermed er jo muligheten der for at det plutselig dukker opp noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba til? Ellers har jeg veldig lyst på en shikoku eller hokkaido.. en japaner blir det i alle fall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte kooiker nummer 2 for ett år siden.
Var aldri i tvil om at det også skulle bli en kooiker. Rasen har virkelig kapret meg fullstendig, og jeg har blitt så utrolig glad i miljøet vi har.

Orket ikke tanken på å bevege meg ut i en jungel av hunderaser igjen, ei heller et nytt miljø.

I fremtiden vil det nok dukke opp en og annen annen rase hos meg, men det skal alltid være "i tillegg til" og ikke "i stedet for" kooiker.

Jeg er helt fortapt i rasen, og elsker deres utseende og særegenheter.

Nå har jeg blitt medeier på ei 10 uker gammel kooikerjente, som bor hos fórvert.
Så nå krysses alt for at min største drøm om et valpekull går i oppfyllelse i 2016.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok flere aussier i huset etter hvert, for de passer mitt bruk oveldig bra, og utseendet er heller ikke noe å klage på.

Men, det blir nok et par andre raser og etter hvert, for jeg liker variasjon både i størrelse, bruk og utseende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Interessant at det er såpass mange som ikke ønsker en ny hund av rasen de har nå. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha flere hunder av begge de rasene jeg har i dag, men jeg kommer nok til å forsøke meg på andre raser også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt ha flere individer av samme rase, men jeg er ikke sikker på om det blir min neste hund. Jeg prøver foreløpig å overtale samboer om hund nr 2, og skulle han gå med på det blir det i såfall en maskothund. Ellers er det flere raser jeg ønsker å eie, men tolleren har satt seg litt i hjerterota. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange fantastiske raser jeg gjerne skulle blitt bedre kjente med, men neste rase blir helt 100% garantert enda en puddel. Det kan aldri blir noe annet i grunn, alle andre aktuelle raser mangler liksom noe helt essensielt som jeg bare har funnet hos puddelen- den derre teite tullete lekne puddelheten som bare treffer meg mitt i hjertet. :) Men det i grunn helt greit det liksom - jeg traff blink på første valpekjøp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Jeg er dødsnysgjerrig på hvor du tenker å ha fra :D Siden jeg er litt på veg til sånne svarte dottefjotter jeg også :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to forskjellige raser i dag, og kommer nok ikke til å ha hverken Jack Russel Terrier eller Tibetansk Spaniel igjen på ei stund. Fine raser begge to, men det er så mange andre raser jeg vil ha også :) Neste hund blir garantert større en de to jeg har nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund her blir forhåpentligvis en Kelpie :)

Papillon blir det ikke igjen før jeg blir en gammel dame, men det er mest fordi jeg ikke ønsker hund med pels som kan dra med seg ting inn fra skogen. Det er en herlig rase :ahappy:

Det er mange raser som fascinerer meg, men ikke fult så mange raser jeg faktisk kunne tenke meg å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to shibaer. Det er min rase, men jeg har også vurdert å få meg en attåt-hund jeg kan konkurrere med. Det er riktignok heller tvilsomt at det vil skje, da jeg synes alle raser med de treningskvalitetene jeg liker faller fullstendig sammen mtp egenskaper i hverdagen. Jeg liker shibaer, jeg, så får jeg heller leve med at vi aldri vinner en lp-konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to Cane Corso. En flott rase som passer meg godt. Men da vi satt igjen med bare en, ble det Labrador som hund nr 2. Valgte labben fordi den passer godt til Canen i størrelse, er korthåret, og de er ganske like på mange måter. Bortsett fra vakt/vokterinstinktet da. Valgte bevisst en hund uten vakt denne gangen.

Er storfornøyd med både Cane Corso og Labrador, så det blir nok flere av de rasene, men mest sannsynlig en Labrador neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir definitivt en papillon til! For nå prøver jeg å være enig med meg selv om at jeg ikke skal ha fler hunder før jeg har gått minst ett år på høyskole. Tror ikke jeg kommer til å ha en alaska husky til som bare er min, mest fordi jeg kommer til å bli gæærn av å ikke ha et helt spann :lol:

Også snuser jeg på dalmatiner, da. Helt forelska! :wub: I tillegg vil jeg ha en hund jeg i utgangspunktet kan gjøre det skikkelig bra med i konkurranser, men det kommer an på hva mine interesser er om 10 år. Og der er jeg megausikker på rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksområdet for den neste hunden blir noe helt annet enn det det er for Lyng, så den neste blir ikke dunker. Uvisst hva enda, men kanskje golden, storpuddel eller berner? Er superfrista av berner for tiden :D

Det skal derimot sies at vi nok alltid kommer til å ha harehund uansett, og der er dunker det eneste alternativet. Det er "vår" rase. Punktum :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bevist valgt ulike raser / hundetyper. Det har vi nå og det hadde vi tidligere også. Men det må vær enkelt avgjøre ut fra interesser, hva en mener en kan tilby osv. Men når "gammern" er borte blir det nok en eller annen gjetertype igjen, simpelthen fordi jeg har så stor sans for vesenet og egenskapene til denne hundetypen. Min kone er vant med jakthundtyper fra før, men for meg ble det en litt ny verden da vi skaffet oss en Kleiner Munsterlander. Det har vært lærerikt og fascinerende, dette er langt fra å være en gjeterhundtype for å si det sånn :) Men de to hundene går svært godt sammen tross sine ulikheter på mange områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Jack Russler. Vurderte egentlig aldri en annen rase når jeg skulle kjøpe nr 2. Elsker personlighetene til JRT og utseende dems, så jeg er litt frelst da :) Men drømmen er å skaffe en Malamute når jeg er førti, feit og ferdig! Da bor mannen og jeg forhåpentligvis på en gård og da passer det ypperlig med en stor og vakker malamute. Har allerede tenkt ut navn! haha.

Men så langt holder jeg meg nok til JRT. De kan leve helt opptill 18 år ish, så jeg har mange mange år igjen med de ^^ Så blir nok ikke flere hunder på en goood stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...