Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Schæfer, tja, jeg tror ikke jeg klarer meg uten. Det er helt klart rasen i hjertet mitt. Sankten. Ja, jeg regner med det, men innimellom sankten og schæferen skal jeg klare å presse inn en bordeaux dogge og en ambull. Ellers er jeg ikke særlig åpen for andre raser. Har stagnert litt jeg altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg vil prøve en annen rase som hund nr to :) er storfornøyd med havanaisen og tenker det blir nok den rasen flere ganger men akkurat nå vil jeg ha en hund som er litt lengre i beina og litt mer arbeisvillig :) havanaisen elsker å jobbe men bare når han selv vil og er litt tung å motivere når han har bestemt seg for at han ikke vil :P Dessuten er det jo spennende med ulike raser :) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste rase blir en rase jeg har hatt før, ja - men ikke en jeg har nå. :lol. Dvs jeg har jo faktisk to salukier i hus, men ene er ikke min, og jeg har hatt to basenjier i hus, hvor den ene var på gjennomreise og bodde hos meg i 2 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir nok en Siberian det også. Har per idag 5stk og har hatt 2 tidligere. Har hatt rasen i 19 år, og har ingen planer om å bytte. Men jeg er litt frista til å ha en maskotthund en eller annen gang, når det passer seg slik. Lysten er størst på en buhund. Men får se hva det blir til den dagen jeg kjøper meg en maskott (om den dagen noen sinne kommer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere whippets blir det nok ikke. Sheltien derimot har jeg erfart at passer meg mye bedre så flere slike kan det nok bli. Kommer litt an på stå når jeg skal ha ny hund. Det blir jo forhåpentligvis mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi nettopp fått en ny hund, av samme rase som de tre andre vi har. Stor sannsynlighet for at neste blir samme rase. Det blir ihvertfall fuglehund. Nå bruker vi våre hunder til jakt og liker rasen og klubben veldig godt. Samt gøy med egne avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha en hund til, akkurat når er usikkert, men håper at det blir ila dette året. Det blir definitivt ikke en DP til. Mest pga bruksområde, men også pga typiske egenskaper og trekk ved rasen, som jeg kjenner at jeg klarer meg uten :P

Hva det blir er heller usikkert, men holder en knapp på gronnis :) Får se om det dukker opp noe interessent på et gunstig tidspunkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å ha toller igjen, nei. Derimot har jeg fått veldig sansen for phalene/papillon etter at Ia var så heldig å få Tinka (ekte sonenomplassering :) ). Mye taler for at det vil komme en ny phalene i hus om noen år :D På den andre siden har jeg også lyst til å være disponibel som hundevakt for mine barn når de skulle trenge det, så vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tilbakemeldinger. Det blir i alle fall en selskapshund fordi jeg ikke kan se poenget med å ha en hund til et annet formål enn da vi kjøpte papillonen.

Kanskje toypuddel, sheltie eller havanais... Tiden vil vise :)

Phalene :) Veldig like, men allikevell er utseendet litt forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg gå ut i fra sånn situasjonen er i dag, så blir det nok en kelpie til på meg, med samme formål som den jeg har fra før. Men da vil nok den jeg har være rundt 4-5 år-ish tenker jeg. Ingen ny kooiker på meg, selv om jeg elsker han jeg har og koser meg masse med ham. Men det er noe med bruksområdene som endrer seg med tiden. Jeg sier ikke "aldri", for det kan godt hende jeg vil ha det igjen siden, når jeg ikke er så opptatt av hundetrening som jeg er nå. Kooikeren min trives godt med fysisk trening, tonnevis med kos og litt småkunster og triks.

Men så er jeg glad i flere raser, så kan det være en sjanse for at jeg kommer til å skaffe en annen når disse to kelpisene mine blir større igjen eller en av de er borte. Da kommer det an på livssituasjonen min altså, og den kan jeg ikke forutsi med sikkerhet akkurat nå. Eller at jeg har endret litt meninger. Så det blir litt med forbehold om endringer.

Kanskje det bare blir kepiser hos meg, kanskje en malle, sheltie eller aussie (hvis jeg plutselig skulle komme over en kombinasjon jeg får lyst til å hive meg over).

Den som lever får se, men aller først blir det nok en kelpis til :)

To hunder er vel egentlig det jeg ser for meg, eventuelt tre hvis den ene begynner å dra litt på årene. Det får holde av gangen. I massevis :ahappy:

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekte med å bytte rase før jeg kjøpte sistemann. men.. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å sette meg inn i en ny jungel at ulike oppdrettere, linjer, nytt miljø etc.. Dessuten er et ikke så lett å få kjøpt en hund fra de aller beste kullene om ingen vet hvem du er. Men om det blir en annen en gang, så ser det ut som om det blir en parson russel eller helst en glatthåret fox terrier. Jeg liker de korte stramme kroppene, men er ikke så begeistret for de korte stakkato terrierbevegelsene.

Drømmen er en Ani til, men han er nok en once in a lifetime hund. :)

(jeg jakter derimot på den perfekte tispe å bruke han på ;) )

Som LinL over her er jeg enig i at DP har noen egenskaper jeg kunne klare meg uten, men når jeg ser hvilke egenskaper andre raser har, så takker jeg meg til DP allikevel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg vurderte noen andre raser før jeg kjøpte yngstehunden min, men falt hele tida tilbake på belgern. Det blir nok ingen annen rase i hus (men kanskje annen pels og hårlagsvariant) så lenge jeg har det bruksområdet som jeg har nå. Forandrer livet og hva hunden skal brukes til seg, så kanskje det blir en annen rase. Men hvorfor endre det som funker bra sammen? :P Nå skal jeg ikke ha noen ny hund på leeeenge da. Håper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste rasen jeg kunne vurdert (og som jeg faktisk har vurdert...) å "bytte til" er whippet.

Men når de som kjenner meg mener jeg kommer til å kjede meg ihjel med en, så blir jeg noe usikker...

Har fryktelig vondt for å se for meg et liv uten dvergpinschere (i flertall).

De er nok ikke den "perfekte" rasen, men nært nok til at jeg ikke kunne tenkt meg et liv uten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir hjemmestrikket krøllebølle, tenker jeg, så ja, det blir en rase jeg har i huset fra før av, men det blir min første hund av den rasen :P

Har ikke avskrevet belgeren helt, men jeg kommer nok ikke til å ha en til så lenge jeg har Nora, og jeg tviler sterkt på at det blir en tervueren til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert.

Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra! :)

Åååh det er så digg det! Var sånn jeg hadde det med salukien, jeg snakket jo endel med oppdretter om akkurat det nærmeste og om det var ting jeg burde vite, og har veldig god kontakt med verdens beste oppdretter - men det var overhode ingen graving i historie eller linjer eller oppdretter eller noe som helst. Anbefales! :lol:

(ok - jeg hadde ikke anbefalt det til hvemsomhelst :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder av helt ulike raser, bc og staff - storfornøyd med begge, men neste hund blir nok ingen av delene.

Kunne på en måte ønske jeg hadde en rase som var "min", det virker så greit (gikk på noen smeller med å gå fra gjeter til "terrier"), men det er så mange ulike raser jeg tiltrekkes av - bedlington terrier, boston terrier, springer, cocker, portis, whippet, ds gårdshund, pincher, aussie, kelpie for å nevne noen... Hva neste hund blir kommer ann på behovet (mitt) og tilbudet (til hunden) når den tid kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund blir nok også en toller, de passer til mitt bruk og jeg er veldig godt kjent med linjer osv. Egentlig så er det bare en annen rase jeg kunne tenke meg pr. nå, og det er kelpie, men jeg tror jeg holder meg i gruppe 8 noen år til. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en golden. Derfra gikk jeg over til malamute, og min neste hund som kommer i mai blir også en malamute.

Jeg har vært innom en rekke raser på vei til malamute, men det er nå den rasen som hittil har passet best til meg. Hva neste igjen blir vet jeg ikke, men tipper det blir enda en polarhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...