Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrverkontrakt hannhund


Kaja
 Share

Recommended Posts

De kontraktene jeg har vært borti så får "aldri" fôrvert hannhunden. Det vil si at hunden skal stå til disposisjon for oppdretter i avl så lenge hunden går i avl. Tas den ut av avl eller ikke er egnet for avl så får fôrvert hunden. Så er det jo mange andre ting som må avklares som henting/levering for utstillinger, paringer og om fôrvert har noe å gjøre med det eller om oppdretter henter hunden da ogs, betalet fôrvert alt eller står oppdretter for noe osv.

For min del så blir det nok aldri aktuelt med hannhund på fôr hvis det ikke dukker opp noen som virkelig ønsker å oppnå noe med hunden og trene den mye. En hannhund skal i mine øyne vises frem på utstilling og den skal også kunne vise til resultater som sier at den er oppegående i hode, brukbar og har en god arbeidskapasitet. Da er det best å ha hannhunden selv hvis det ikke dukker opp noen som har klare mål med hunden i konkurranse sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Nå veit jeg ikke, men kanskje det er for å forhindre at hannen blir kastrert hos de nye eierne? :S Eller er det regler for sånt i en evt kjøpekontrakt når man kjøper valpen? Interessant tråd, her skal jeg følge med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt det her med å sette en hanhund ut på fôr? Som oppdretter har man vel stort sett tilgang til hvilken som helst hanhund for en relativt rimelig penge. Er det for å unngå at andre enn oppdretter selv skal bruke denne hanhunden?

Fordi jeg gjerne skulle hatt denne hannhunden i mitt eie, men har ikke kapasitet til å ha han hjemme. Det er onkelbarnet til en hund jeg selv har eid og fikk tilbud om den.

Han settes ut på fôr fordi da har jeg mer kontroll på han, jeg vet bedre hvordan han har det og jeg kan følge han tettere, samt at jeg kan stille han ut (noe jeg syns er morsomt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

boholde avlsmateriale på lik linje som du beholder tisper vell? Du vil jo gjerne beholde en lovende hannhund selv i steden for å selge den til noen andre(som kanskje ikke vil bruke hunden til noe). Det er kjekt å ha en meget god representant av rasen å vise frem. Du får vist frem hva du selv har avlet hvis hannhunden er fra eget kull. Du får også beholdt linjer og egenskaper du gjerne vil ha videre i avlen din og som du kanskje vet er av interesse for andre også. Så da det er å beholde avlsmateriale, prøve å få frem en hund som kan tilføre rasen noe bra og samtidig få være med å bestemme hvilken "retning" avlen går når du har en hannhund som andre også vil bruke. Skulle alle oppdrettere kun hatt tisper så hadde det blir mange ferre hannhunder å veldig i som faktisk ble vist frem og brukt.

For min del så ønsker jeg ikke å sette bort en hannhund hvis ikke förvert vil bruke hunden til noe for bruks betyr vell så mye som utstilling for meg i mine fremtidige avlsplaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å vurdere, og har allerede vurdert, å kjøpe inn en hannhund og sette den ut på fôr. Grunnene er som flere har nevnt at jeg vil beholde linjer jeg liker i mitt eie. Jeg vil ha en hund å stille uten å måtte ha den hjemme pga kapasitet. Dessuten har jeg selv tenkt til å ha tisper hjemme, men orker ikke å ha begge kjønn. Bak det hele må det ligge en plan, der en del av planene håper på at hannene og tispene i mitt eie kan brukes på hverandre. Men mest av alt ville jeg satt ut hanner på fôr for å ha noe å stille og å "vise til".

Jeg synes forøvrig det er greit å ha en tidsbegrensning eller kullbegrensnig for fôrverten. Etter et visst tidspunkt eller antall kull blir hunden overført til fôrvert. Alternativt synes jeg de burde få litt av avkastningen etterhvert. Det er ikke gratis å ha hunden, selv om den ikke er betalt for sånn i utganspunktet. En flink fôrvert et gull verdt for oppdretter, så de bør man ta godt vare på synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

X-antall parringer også overført til förvert er det jeg har hørt før.

Eks at oppdretter har rett på 5 parringer med valgfri tispe (dvs at de også kan selge parringene.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X-antall parringer også overført til förvert er det jeg har hørt før.

Eks at oppdretter har rett på 5 parringer med valgfri tispe (dvs at de også kan selge parringene.)

Ja, og det tenker jeg jo også er noe av poenget? Du vet jo ikke ved 8 uker om hannhunden kommer til å passe med dine tisper, rent bortsett fra med tanke på linjer.

-

Som det blir nevnt, beholder linjer på lik linje med å ha en tispe. Så kan du jo beholde en valp etter hannhunden du setter ut for å fortsette linjene der f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
-

Som det blir nevnt, beholder linjer på lik linje med å ha en tispe. Så kan du jo beholde en valp etter hannhunden du setter ut for å fortsette linjene der f.eks?

Jeg tenker at linjer beholdes like mye, har selv kjøpt inn en tispe linje nå som planen er å beholde en hannhund ut for evt videre bygge de linjene jeg har fra før og samtidig ha god kontroll på sykdom o.l. når man driver utavl.

Men om det ikke passer med "mine" så kan han fortsatt få valper med passende tispe som igjen kan få tilbake parringsvalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Det er nettopp det som er mitt poeng! Jeg synes en oppdretter skal sette pris på at noen faktisk gidder å ha hund for dem. Derfor et tids- eller kullbegrensning eller økonomisk tilskudd en selvfølge for meg om jeg skal sette ut en hannhund. Det er ikke luksus å være forvert med alle de dårlige kontraktene som er ute og går..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt en hund på fôr som "aldri" kunne bli helt min. Enten den aldri hadde blitt skrevet over på meg, eller om kontrakten var sånn at det var lite sannsynlig at den kom til å bli oppfylt før bikkja var gammel.

Ikke fordi jeg ville vært vanskelig om oppdretter/eieren ville bruke ham mer enn hva vi ble enige om, men fordi jeg ikke er interessert i å være gratis hundepasser/oppbevaringsplass for noen som ikke kan/vil ha han hjemme selv.

Helt enig i det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle være fôrvert for en hannhund, og hadde noen runder med eier om betingelsene før jeg trakk meg fra avtalen. (Det var mange årsaker til dette, ikke bare at vi ikke blei helt enige, altså, og jeg har fortsatt stor respekt og sansen for eier).

1) Det er feks snakk om forsikring. Jeg synes at det naturlige er at eier betaler forsikring, mens fôrvert betaler egenandel dersom en skade oppstår. Fôrvert skal i alle fall ikke betale livsforsikring! Jeg ville nok også betalt for vaksiner om det var jeg som hadde hund ute på fôr, og selvsagt også røntgen, øyelysning og MH.

2) Det bør avklares hvor parring skal foregår. Hos eier, hos fôrvert, hos tispe? Skal eier være til stede, skal fôrvert ta seg av dette på egenhånd? Hvem tar seg av avlsforespørsler?

3) Når det gjelder å beholde avlsrettigheter: Det er jo helt innlysende når en velger å sette ut en hannhund på fôr at målsetninga er å avle på han. Samtidig ligger det jo implisitt i fôrvertsfunksjonen at hunden på sikt blir skrevet over på den hunden bor hos. Det vil jo være være fôrvert som jobber med hunden og får han merittert, noe som igjen gagner eier og eiers oppdrett. Kanskje kan avtalen inneholde at fôrvert får en valp etter hunden (eller prisen av en valp dersom det første av ulike årsaker ikke lar seg ordne)? På den måten forblir han eier på papiret, mens fôrvert sitter igjen med noe konkret også reint formelt. Det skal jo ikke være mindre fordelaktig å være fôrvert for en hann enn ei tispe. Personlig synes jeg at hunden etter et visst antall avkom skal skrives over på fôrvert. Dersom hunden viser seg å ikke være egna for avl, ville jeg hatt i kontrakt at hunden skal skriver over på fôrvert vederlagsfritt med en gang dette blir kartlagt.

4) Iogm at det er ganske vanlig å "bytte" hannhunder, bør det komme med noe i kontrakten om at hunden ikke kan eller kan lånes ut til utlandet for lengre perioder (feks over 2 uker).

5) Det bør også være med et formular om at eier kan ikke ta hunden tilbake med mindre det foreligger bevis på vanskjøtsel.

6) Nå er vel ikke akkurat merittering mtp konkurranse det første en driver med når en vil ha basenji, men det bør kanskje avklares hvor mange utstillinger hunden SKAL på i løpet av året, og hvordan hunden skal fraktes rundt ifm dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg er nysgjerrig på, men som kanskje ikke har vært for noen her; hvordan stiller saken seg om forverter flytter? Altså, om kontrakten sier at feks eier står for transport til/fra parringer, og så plutselig pakker forvert veska og flytter til... Tja.. England. Usa. Langt, med andre ord. Har noen vært borti kontrakter som sier noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg er nysgjerrig på, men som kanskje ikke har vært for noen her; hvordan stiller saken seg om forverter flytter? Altså, om kontrakten sier at feks eier står for transport til/fra parringer, og så plutselig pakker forvert veska og flytter til... Tja.. England. Usa. Langt, med andre ord. Har noen vært borti kontrakter som sier noe om det?

VI har ikke skrevet endelig kontrakt enda da hun har han på prøve en mnd (har midlertidig kontrakt). Så det må jeg tenke litt på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller ennå enklere - selge han til redusert pris mot x antall gratis parringer i løpet av livet?

Da er det de selv som eier hunden og har alle utgifter, mens "oppdretteren" da står fritt til å låne han i avl. Evt andre oppdrettere som vil bruke han? Javel, da er det selvsagt eieren som tar jobben og får betalingen.

Hvis oppdretteren da vil ha den mere premiert enn eier får til/vil - ja, da får den jo spørre om å få låne hunden å gjøre det, da. Jeg har aldri hatt noen problemer med å få låne valpekjøperes hunder og reise på utstilling med dem. Jeg vil jo stille dem for min skyld - ikke eieren. Men alle setter jo veldig pris på å få tilbake en ren, velstelt hund og kanskje noen premier og rosetter å "skryte av".

(LP/AG/bruks/jakt og sånn blir kanskje værre da det jo selvsagt krever mer trening på forhånd)

Evt. helsesjekker som kreves for rasen er litt vanskeligere.. Ja, oppdr. kunne betale de - fordi denne skal bruke hunden. De kunne jo deles, for i normale tilfeller er det jo faktisk valpekjøperens ansvar å gjøre dette (uavhengig av avl).

Men til syvende og sist - det finnes ikke den kontrakt i verden som hjelper hvis en av partene er en skurk, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har hannhund ute på for og man velger å ha tidsbegrensning istedenfor antall parringer/avkom kan man jo om man ønsker ha med i kontrakten at eier har mulighet til å fryse ned sæd etter hunden før tidsperioden for forvertsavtalen går ut. Så har oppdretter/eier sikret seg at de kan bruke hunden i avl på ett eller annet tidspunkt og forvert er sikret at de får hunden etter tidsrommet skrevet i avtalen uten noe ekstra kjas og mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde hannhund på fôr, da ble oppdretter lovet 2 eller 3 kull så ble hunden overskrevet til min tante. Oppdretter sto for alt av utstilling. Oppdretter ville beholde hunden på fôr da dette var en egenprodusert valp han hadde stor tro på, og jaggu ble han både nordisk og internasjonal champ :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...